Fristeder for dyr – En voksende trend

Animal sanctuaries eller dyrefristeder er steder hvor dyr som ikke kan leve fritt og vilt blir tatt vare på og gitt best mulig livsvilkår. De siste årene har vi fått flere slike initiativer i Norge og Sverige.

Geiter og mennesker på Dale Store Gård. Foto: Geir A. Carlsson

Tekst: Arild Tornes

Animal sanctuaries har lenge vært et internasjonalt fenomen, drevet og støtte opp under av dyrevernere og veganere som mener dyr fortjener mer enn å bli behandlet som varer og produksjonsenheter. Slike fristeder for dyr tar seg blant annet av tidligere produksjonsdyr som er reddet fra vanskjøtsel og slakt, eller kjæle- og hobbydyr som har blitt dumpet.

I 2014 startet et par slike initiativer i våre nærområder, Dale Store Gård i Fredrikstad og Gotlands djurfristad på øya Gotland i Sverige. Foreningen Viksemarkas Venner, som har holdt på siden 2009, har Viksemarka hestegård i Haugesund hvor de tar seg av hester og andre dyr.

Vi har også en rekke eksempler fra Sverige og England på husdyrbønder som mister troen på systemet de er en del av, legger ned produksjonen og oppretter sanctuaries i stedet.

Fristeder for dyr eller dyreasyl er antagelig den beste oversettelsen på norsk. Asyl forbindes med mottak for flyktninger, men ikke-menneskelige dyr er for så vidt også flyktninger. De er forfulgt, truet på livet og risikerer fengsling. De trenger hjelp av folk som verdsetter deres egenart og egenverdi.

Nytteobjekter og livssubjekter

I tillegg til å gi disse enkeltindividene gode liv driver ofte dyrefristeder med holdningsarbeid for å lære allmenheten mer om disse personlighetene, deres behov og verdighet. De belyser forholdene dyrene utsettes for innen industrielt og tradisjonelt husdyrhold, og promoterer ofte veganisme og plantebasert kosthold. Farm Sanctuary i USA er i så måte en pionér. De ble stiftet allerede i 1986 og kan sies å initiere bevegelsen for dyrefristeder i Nord-Amerika. I tillegg til å være en dyrevernorganisasjon driver de i dag tre dyrefristeder; i New York, Acton og Orland.

De aller fleste husdyr holdes for produksjon, med alle frihetsbegrensningene det innebærer, deres verdi måles i penger og de tas livet av når de ikke lenger er lønnsomme. Som eksempelet med oksen Braut, som vi ser på nedenfor. Produksjonsdyr masseproduseres, forbrukes og destrueres som alle andre forbruksvarer.

Dyrefristeder vil være et etisk alternativ til denne utnyttingen. Dyrerettighetsteoretikerne Sue Donaldson og Will Kymlicka, som forfattet Zoopolis: A Political Theory of Animal Rights (2012), skriver i “Farm Animal Sanctuaries: The Heart Of The Movement?” at dyrefristeder kan fungere som modeller og utgangspunkt for hvordan nye ikke-utnyttende, symbiotisk menneske-dyr relasjoner kan skapes.

Oksen Braut og Dale Store Gård

En mediesak som fikk stor oppmerksomhet i fjor høst var historien om en «pensjonert avlsokse», som skulle slaktes. Selv om oksen Braut har vært en enorm inntektskilde (han har generert over 20 millioner kr) for avlsselskapet Geno, kunne de ikke gi han en verdig alderdom. Braut ble sendt til et slakteri og fikk den samme avslutningen på livet som venter alle andre produksjonsdyr.

Den kyniske bruk-og-kast mentaliteten som ble belyst fikk mange dyrevernere til å reagere. Blant annet Dale Store Gård, et fristed for dyr i nærheten av Fredrikstad. Sammen med mange støttespillere startet de en pengeinnsamling og tilbød seg å kjøpe fri oksen. Braut var frisk og kunne fått mange flere gode leveår. Geno bestemte dessverre at slakt var det rette, og uttalte at det var bedre enn å vente til han ble «alderstynget og syk».

Dessverre fikk ikke Braut oppleve å bli tatt vare på for sin egen skyld, og han var kun ett individ av alle de millionene som produseres, utnyttes og slaktes hvert år. Braut satt imidlertid et navn og et ansikt på striden mellom to forskjellige verdilogikker; logikken bak husdyrproduksjon og logikken bak et dyrefristed.

Hva definerer et dyrefristed?

Intensjonen til dyrefristeder er å gi dyrene gode liv, noe som for all del ikke betyr at de bør idealiseres på en ukritisk måte. Dyrs livsutfoldelse begrenses i fangenskap og den begrenses av praktiske og økonomiske rammer. Vanskjødsel og menneskelig svikt kan forekomme her som alle andre steder. Det koster med jevnlig innkjøp av dyrefôr, veterinærutgifter, medisiner og vedlikehold av stedets fasiliteter. Det blir mer krevende når kommersiell utnytting av dyr ikke er et inntektsgrunnlag. Dyrefristeder er avhengig av donasjoner og frivillige støtteordninger.

Idyllisk natur på Haugesund med hester som lever livet. Foto: Viksemarkas Venner

Selv om dyrefristed/sanctuary ikke er en beskyttet tittel, fins det i hvert fall et par organisasjoner som driver sertifiseringsordninger – Global Federation of Animal Sanctuaries og American Sanctuary Association. Hvilke retningslinjer og krav disse og hvert enkelt dyrefristed operere etter kan variere i utforming og detaljer, men at dyrene skal beskyttes mot kommersiell utnytting, avl og drap er en fellesnevner.

Zoologiske hager/dyrehager kan fremtre på en dyrevennlig og skånsom måte, men er kommersielle bedrifter hvor dyr brukes til utstilling og underholdning. Dyrene avles, handles med og avlives.

Naturreservater og dyrereservater har derimot som dyrefristeder et formål om å verne dyr og andre naturobjekter fra trusler utenfra. Likevel er det en stor forskjell. Reservater verner naturområder, biologisk mangfold, utrydningstruede arter og dyrebestander fra skadelig påvirkning fra menneskers side. Ville dyr er ikke avhengig av mennesker og klarer seg selv. I reservater gripes det heller ikke inn for å hjelpe dyr i nød eller lindre lidelser. Reservater beskytter dyr på artsnivå. Dyrefristeder beskytter dyr på individnivå.

Dyrefristeder kan kanskje best sammenlignes med omsorgshjem for mennesker med spesielle behov. Situasjonen kan også ligne den til folk som har adoptert forlatte eller uønskede kjæledyr.

Ingen beskyttet tittel

Det er verdt å merke seg at et dyrefristed eller animal sanctuary ikke er en beskyttet tittel og det er en viss trend blant dyrehager, dyreavlere og dyresamlere å benytte seg av sanctuary-betegnelsen.

Flere dyrevernere advarer mot såkalte «pseudo-sanctuaries», som skjuler kynisk utnytting eller grove forsømmelser bak en dyrevennlig merkeordning. Lori Gruen, som har studert etiske problemstillinger og dyrevelferdsutfordringer knyttet til hold av dyr i fangenskap, inkludert dyrefristeder, mener dette er et alvorlig problem. Slike steder begynner ofte med at personer kjøper ville eller eksotiske dyr, befinner seg i et nettverk med andre som gjør det samme, og finner opp provisoriske løsninger for å huse dem. Det kan være folk som tror de gjør sitt beste for dyrene, men som mangler kunnskap om dyrenes reelle behov, er involvert i avl og handel med eksotiske dyrearter, eller lider av samlemani og bedriver det som kalles «animal hoarding». (Ethics and Animals, Lori Gruen 2011, side 159-160).

Dyrevernorganisasjonen PETA advarer også mot slike bedrifter, og gir på siden nettsider en liste over sjekkpunkter som kan være nyttige for å vurdere hvor seriøse og dyrevennlige slike steder er: «How to Tell if a Place Is a REAL Animal Sanctuary».

Fra husdyrbønder til dyrefrigjørere

Avslutningsvis, noen gladhistorier fra dyrefristed-verdenen.

I Sverige har det de siste årene vært to tilfeller hvor bønder har lagt ned kjøttproduksjonen og blitt veganere. Dem som følger med på podkasten veganprat.se har kanskje fått dette med seg, siden begge har blitt intervjuet der. Tobias Gideonsson intervjues om dyrefristedprosjektet Cowsa i episode 52, og historien til de tidligere grisebøndene Gustaf Söderfeldt og Caroline Walberg kan vi høre om i episode 27.

En nyhet som vakte oppsikt i året som gikk, handlet om den britiske storfebonden Jay Wilde som ikke bare la ned kjøttproduksjonen, men fikk omplassert alle sine 59 kuer til Hillside Animal Sanctuary i Norfolk. I samarbeid med The Vegan Society planlegger han å legge om til en plantebasert og vegansk gårdsdrift. Wilde var allerede vegetarianer når han overtok gården fra sin far og syntes det var vanskelig å sende kuene han ble kjent med til slakteriet. Det kom til et punkt hvor han så seg nødt til å gjøre en helomvending.

Les mer om Jay Wilde og The Vegan Society sin Grow Green kampanje på organisasjonens nettsider: «A new farming future». Det er flere slike eksempler å ta av. Noen av dem, fra USA, Tyskland og Israel presenteres i denne oversikten fra Free From Harm: Former Meat and Dairy Farmers Who Became Vegan Activists.

Alle dyrefristeder trenger støttespillere og donasjoner. Både Viksemarkas Venner og Dale Store Gård tilbyr medlemskap og fjernadopsjon av dyreindividene de tar seg av. Ta kontakt med dem for mer informasjon!

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no