Effektiv dyrevernsaktivisme: positivitet, valg og et felles grunnlag

Styremedlem Marit Ylvira Haugland har vært på aktivist-kurs i Berlin, med Melanie Joy (forfatter av “Why We Love Dogs, Eat Pigs and Wear Cows” og grunnlegger og president for Beyond Carnism), Martin Smedjeback (som står bak Ett år för djuren), Sebastian Zösch (leder i VEBU – Tysklands vegetar- og veganerorganisasjon) og Tobias Lennaert (en av grunnleggerne av EVA – Belgias veganerorganisasjon). Her er noen kjernepunkter fra kurset som er verdt å få med seg for alle som jobber for en bedre og mer dyrevennlig verden. Vi vil blant annet komme inn på hva som er effektiv og god kommunikasjon, og betydningen av å huske på å ta vare på seg selv oppe i alt. Denne artikkelen tar for seg noen kjernepunkter om å være positivt innstilt og åpen i ditt møte med ikke-veganere.

10960084_988622394495262_1709952727632668614_oBrenner du for dyrevernsaken? Ønsker du å påvirke mennesker rundt deg? Har du lyst til å spre veganisme som det fullverdige alternativet det er? Så bra! Husk bare at noen metoder er bedre enn andre.

Tekst: Marit Ylvira Haugland

 

Lidenskap og sterke følelser

Noen brenner lidenskapelig for dyrevern og veganisme, og det er lett å la seg rive med i sin iver etter å åpne andres øyne. Man bør imidlertid passe seg for å bli oppfattet som den stereotypiske «sinnaveganeren». Dette støter ofte vekk folk og gjør dem mindre åpne for å se nye sider av saken. Sinne gjør deg mindre effektiv, ikke mer. Selv om du ikke er i faresonen for å være «sinnaveganer», kan det være nyttig for deg å lese videre. Her kommer nemlig tips blant annet fra selveste Melanie Joy (les om henne her)!

Kort om karnisme

Karnisme (les mer om det her) er et begrep som Melanie Joy har innført. Hun beskriver det som et «normsett», eller en ideologi, som betinger folk til å spise kjøtt. På en måte kan det anses som det motsatte av veganisme. De fleste mennesker rundt oss ser på det å spise kjøtt som en selvfølgelighet, heller enn et valg. De tenker ikke over hvorfor de gjør det. Faktum er imidlertid det at i dagens samfunn er vi ikke avhengige av kjøtt for å overleve, og da er det snakk om et valg.

Portrettbilde av Melanie Joy. Hun har brunt, oppsatt hår, smiler, og er ikledd svart genser og svart sjal.

Melanie Joy. Foto: Marit Ylvira Haugland

Melanie Joy har også skrevet om karnistiske forsvarsmekanismer, som er med på å opprettholde karnismen som ideologi. De skjuler motsetningene mellom våre holdninger («det er galt å la dyr lide») og våre handlinger (å spise dyr – som bidrar til  at de utnyttes, lider og dør). Les en god artikkel om karnisme skrevet av Melanie Joy her.

Hva er effektiv vegansk aktivisme?

Når vi driver med aktivisme, ønsker vi å påvirke noen andre. Vi prøver å kommunisere på en måte som øker sjansene for at de(n) andre vil tillate seg selv å bli påvirket. Med andre ord er ikke målet å endre hjerter og sinn umiddelbart, men å åpne dem. Når folk merker at noen prøver å endre dem, gjør de motstand, noen ganger kan det til og med føre til polarisering –at de går enda lenger motsatt vei. I vårt tilfelle kan altså enkelte forsøk på å “veganisere” noen føre til at vedkommende blir enda mer bestemt på å spise kjøtt til ethvert måltid, selv om h*n opprinnelig bare spiste det en eller to ganger om dagen og kanskje hadde en kjøttfri dag i uka. Dette ønsker vi jo ikke. Vi må dermed huske på at folk vil bare endre seg når de er klare for det, både psykologisk, emosjonelt og praktisk.

Velg dine kamper

Du skal ikke være aktivist døgnet rundt. Da blir du utbrent. Det er heller ikke alle situasjoner hvor det egner seg å tale dyrenes sak.  Derfor bør man være selektiv, og velge situasjoner hvor man mer sannsynlig har påvirkningskraft. Det er spesielt gunstig å formidle veganismens ideer til «lavhengende frukter», som dem som allerede har begynt å kutte ned på kjøtt, pescetarianere, vegetarianere, ikke-veganske dyrevernforkjempere og lignende (du må selvsagt likevel se an situasjonen og personen). Det er imidlertid ikke mye vits i å bruke energi på å tale dyrenes sak til folk som er svært investerte i kjøttindustrien, for eksempel gjennom jobben sin. Uavhengig av hvilke personer det er snakk om, bør også timingen være egnet. Blant annet er det lurt å unngå situasjoner hvor emosjoner er høye, eller rundt middagsbordet som eneste veganer. Dette kan trigge karnistiske forsvarsmekanismer, og gjøre deg selv utmattet, uten å føre noen vei. Prøv å lese situasjonen og menneskene i den.

Husk at vegansk aktivisme ofte møter større motstand enn annen aktivisme. Dette er blant annet fordi veganere kan anses å være moralsk overlegne. Folk forandrer seg ikke når de føler seg angrepet eller sett ned på. De du vil overbevise er jo også direkte involvert i problemet, og kan føle skyld, som igjen kan gjøre dem defensive. Karnistiske forestillinger blir jo alltid forsterket, mens de veganske ikke blir det i særlig stor grad; overalt rundt oss er det kjøttreklamer og propaganda om hvor godt de norske dyrene har det, mens forskning som viser at et plantebasert kosthold både er sunt, dyrevennlig og miljømessig forsvarlig, blir hysjet ned og motsagt.

Vær positiv og vennlig

Det er mye sinne i den veganske bevegelsen. Mange veganere har sett mye forferdelig som har snudd vår tankegang om dyr og mat. Det er et kjent ordtak at «hvis du ikke er sint, følger du ikke med». Vi bør imidlertid ikke bruke dette sinnet direkte i vår kommunikasjon om veganisme. Ikke snakk sint om, for eksempel, hvor forferdelige kyllingbøndene er, eller hvor fælt melkekyrne har det, som blir fratatt kalvene sine rett etter de blir født. Snakk heller om fordelene ved et vegansk kosthold, og hvilke verdier veganere står for. Hold et fokus på kvaliteter og atferder du vil kultivere hos dem du vil påvirke. Hvis du snakker med noen som tidligere har vært vegetarianere eller veganere, spør hvorfor de ønsket å være det, ikke hvorfor de sluttet. Og hvis du snakker med noen som sier at de prøver å kutte ned kjøttforbruket, «men (…)», ikke snakk om hvor mye mer de bør gjøre; applauder heller at de har gjort denne positive endringen. Det er vennligere og mer inkluderende å snakke om de positive aspektene ved å spise plantebasert, enn å snakke om de negative aspektene ved å spise kjøtt. Les en god bloggpost, skrevet av Tobias Leenaert, om følelser i vegansk aktivisme her.

De må selv velge å få informasjonen

Oversiktsbilde av et rom med Melanie Joy som "foreleser", og personer på stoler inntil veggen og på et par rekker bakerst i rommet. Melanie Joy sitter på en stol ved siden av et bord med en fremviser som kaster en lys firkant på veggen.

Foto: Jeff Mannes

En person som blir bombardert med argumentasjon og informasjon uten å ha bedt om det, kan ende opp med å forsvare seg og vike unna. Personen kan føle seg angrepet, og anse deg (eller den andre) som «fienden». Motstanden kan bli større enn den var til å begynne med. For å unngå dette, bør man stille åpne spørsmål, og gi de man snakker med valgfrihet og selvbestemmelsesrett. Dersom de sier ja til informasjonen, er det større sannsynlighet for at de blir åpne for å se din side av saken.

Kanskje spesielt gjelder dette bilder og video av hvordan dyrene har det i kjøttindustrien. Du har kanskje sett bilder av kyllinger tett pakket sammen, fulle av sår, noen med mindre fjær enn andre. Eller griser som ligger på siden med et stålbur rundt seg som hindrer dem i å røre på seg. Eller ender som blir tvangsforet. Eller rever i små bur, redde og skadde. De fleste av oss har sett slike bilder. Og for mange gjør det veldig inntrykk. For noen av oss var det slike bilder som fikk oss til å tenke at «dette vil jeg ikke være med på lenger!».

Det kan dermed være fristende å bruke slike bilder i sin argumentasjon med omverdenen. Man tenker seg at dette må være virkningsfullt. Når de ser dette, må de da tenke seg om to ganger før de går til innkjøp av døde dyr på butikken. Du får lyst til å vise det til alle du kjenner som ikke allerede er veg(etari)anere – kanskje fylle Facebook-veggen din med sannheten om kjøttindustrien, så den er der for alle å se, og bli forandret av. Stopp litt her. Tenk litt på hvordan du reagerte da du fikk se slike bilder. Du ble sikkert sint. Kanskje trist. Kanskje følte du empati med dyrene på bildene, og følte fysisk smerte. De fleste mennesker (med unntak av én prosent) har jo empati. Husk imidlertid at dette er negative følelser. For noen kan det føles som et slags «overgrep» å få kastet slike bilder mot seg. De har ikke lyst til å se bilder som det gjør vondt å se på. Det trigger forsvarsmekanismene (les mer om dem her).

Det kan føles urettferdig at de ikke vil se på sannheten, og kanskje fortsette å bidra til dette som det gjør vondt for dem å se på etterpå. Husk at ditt mål er å påvirke dem i en positiv retning, å «så frø», det er ikke å servere «Sannheten» til alle. Hvis du ønsker å påvirke på en effektiv måte, er det viktig å huske på at ikke alle virkemidler virker på alle, og at det som føles motiverende for deg kan skyve andre vekk heller enn å overbevise dem. Studier har fått blandede resultater på dette området, for eksempel med en studie som konkluderte med at bilder med lav grafisk detalj (lavere alvorlighet i lidelse, færre sår osv.) var mer effektivt enn med sterkere (mer alvorlig lidelse, store sår osv.), og en annen som fant det motsatte for video. Dersom du bruker grafiske virkemidler, prøv å legge til rette forholdene for det, og si fra på forhånd. Vis også forståelse for at det gjør vondt å se sterke bilder av dyr som lider.

Finn et felles grunnlag (husk din egen karnisme)

Få av oss har vært veganere siden fødselen. Altså har de fleste veganere en gang spist kjøtt. Dette er det fint å få frem. Det både skaper et felles grunnlag og åpner for forståelse og identifisering for den du snakker med, og får frem at en overgang til en vegansk livsstil er mulig. Derfor: del gjerne om din egen tidligere karnisme, men gjør det for å skape forbindelse, ikke på en formandende måte (ikke si “jeg så lyset, nå vet jeg bedre” og lignende). Del din egen historie om din vei til veganismen. Ingen kan si at den er feil, og du oppnår en forbindelse og trygghet for begge parter (du får tillit fra den andre parten, fordi de ser at du har vært og gjort som dem før).

Et skritt videre fra personlig aktivisme: hvorfor bli med i en organisasjon?

“Men hva hjelper det hva én enkelt person gjør?” spør mange ofte. Det er vanlig å føle seg maktesløs og alene som veganer i en karnistisk verden. Men husk at du selv ble påvirket av noen en gang, direkte eller indirekte. Videre kan du påvirke noen andre, en eller mange, som igjen kan påvirke flere. Det skjer ringvirkninger og multipliseringseffekter. Så lenge du er en bevisst ambassadør som viser dine omgivelser at du trives med ditt valg, vil du være med på å påvirke flere til å ta det samme valget. Du er betydningsfull!

Organisasjoner har imidlertid en enda større rekkevidde og effekt. Større prosjekter kan gjennomføres, og flere personer kan nås. Er man flere sammen, kan man også bidra på hver sin måte, med det man er god på, og utfylle hverandre. Det er også sosialt og gjerne mer moro og kan gi mer energi, når man kan se resultater for det man gjør.

Uten medlemmer, får man ikke en bærekraftig organisasjon og bevegelse. Bli med som støttemedlem og gjerne også som aktiv i en organisasjon som arbeider for dyrs rettigheter, for eksempel Norsk vegansamfunn!

Veganbevegelsens nære fremtid

Sebastian Zösch foran en vegg med et skjermbilde fra en powerpoint på veggen. Sebastian har på seg en blå t-skjorte og briller. Han gestikulerer med hendene. Teksten på "skjermen" er "Strategic Movement Building & Organizing".

Sebastian Zösch. Foto: Marit Ylvira Haugland

I følge Sebastian Zösch ser den veganske bevegelsens fremtidsutsikter lyse ut. “Veggis” trives som konsept, særlig med tanke på kostholdet. Antallet vegetarianere og veganere øker sakte men sikkert, selv om nøyaktige antall (for eksempel i Norge) er usikkert.

Veksten i antall veganere vil være ujevn og sakte, til vi når “critical mass” (det minste antall som kreves for en radikal endring). Da skjer enten en omvending til et vegansk samfunn, eller en tilbakevending til et karnistisk samfunn. Det meste tyder heldigvis på det første. Vi kan tenke på tidligere eksempler som kvinners stemmerett og frigjøringen av slaver. Dette var utenkelig før det skjedde, mens vi nå ikke kan se for oss noe annet enn at menneskeslaveri er forbudt, og kvinner skal få stemme. For veganismens del handler det om en endring i synet på dyr – fra at de ses på som ubevisste vesener som det er greit å utnytte, til at de ses på som bevisste vesener med rett til å leve uten å lide, utnyttes eller dø lenge før deres naturlige livsløp.

Argumentene for et plantebasert kosthold, og en vegansk livsstil, har blitt sterkere og flere siden veganismen startet (les gjerne mer om veganismens historie her). Disse inkluderer nå både helse, klima, matfordeling, og ressursbruk i tillegg til dyrene. Argumentene imot har derimot blitt fåtallige og meget svake. Det man gjerne står igjen med nå er myter om at man må ha animalsk mat for å overleve, at “dyrene ikke har det så verst”, og at det er vanskelig. Det ser altså ut til at det meste taler for en overgang til et vegansk samfunn. Vi kan bare ikke vite hvor fort det kommer til å skje. Det er opp til oss å la overgangen komme så raskt som mulig, og å la den bli så “glatt” som mulig.

Fremtiden er grønn, dere!

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no