Effektiv dyrevernsaktivisme: Effektiv kommunikasjon

Styremedlem Marit Ylvira Haugland har vært på aktivist-kurs i Berlin, med Melanie Joy (forfatter av “Why We Love Dogs, Eat Pigs and Wear Cows” og grunnlegger og president for Beyond Carnism), Martin Smedjeback (som står bak Ett år för djuren), Sebastian Zösch (leder i VEBU – Tysklands vegetar- og veganerorganisasjon) og Tobias Lennaert (en av grunnleggerne av EVA – Belgias veganerorganisasjon). Her er noen kjernepunkter fra kurset som er verdt å få med seg for alle som jobber for en bedre og mer dyrevennlig verden. Vi vil blant annet komme inn på hva som er effektiv og god kommunikasjon, og betydningen av å huske på å ta vare på seg selv oppe i alt. Denne artikkelen tar for seg effektiv kommunikasjon.

Er du redd for at du ikke formidler budskapet ditt effektivt nok? Ikke fortvil – dette kan læres! Med riktig kunnskap og litt øvelse, kan du lære deg å bli en god kommunikator og aktivist. Også hvis du vet at du er flink på dette, kan det være et par tips til deg her.

Tekst: Marit Ylvira Haugland

 

Effektiv aktivisme krever effektiv kommunikasjon

I nesten alle våre handlinger, verbale og ikke-verbale, bevisste og ubevisste, kommuniserer vi noe. Som veganere kommuniserer vi at vi ikke ønsker å støtte utnytting av ikke-menneskelige dyr. I vår aktivistrolle, enten det er en stor eller liten del av hverdagen vår, ønsker vi å kommunisere våre verdier og overbevisninger til andre på en måte som gjør at veganisme sprer seg mest mulig. Vi må kommunisere effektivt for å gjøre en best og størst mulig forskjell.

Hva kjennetegner effektiv kommunikasjon? For å svare lettere på dette, kan vi først se på hva som kjennetegner ineffektiv kommunikasjon: å ikke lytte til den man snakker med, mangel på en rød tråd i budskapet sitt (hopper fra en ting til en annen), mangel på forståelse av den andres behov, fullstendig dedikasjon til sitt perspektiv i en grad som gjør en blind for alternativer, og mangel på, eller feil, motivasjon. Et eksempel på en slik kommunikasjon kan man se hos den stereotypiske «sinna-veganeren». Her kan ofte motivasjonen være å vinne en innbilt eller selvskapt debatt, med krasse kommentarer, og uten å ta den andres synspunkt i betraktning eller la vedkommende komme til – fordi «jeg har rett». Dette kan føre til misforståelser, frustrasjon hos begge parter, svekkede (i verste fall skadede) relasjoner, og ineffektiv aktivisme – som er det motsatte av det vi ønsker. Vårt budskap blir ikke spredt gjennom en slik måte å kommunisere på. Faktisk skyver det heller vekk folk. Vi må lære oss å kommunisere effektivt, for å spre veganisme.

God kommunikasjon

Skrått bilde av Melanie Joy iført turkis bukse og svart jakke. Hun sitter på en stol med beina i kryss, prater og gestikulerer med hendene. Fire deltagere på motsatt vegg ses; de sitter foran vinduer og gardiner.

Melanie Joy. Foto: Jeff Mannes

Viktige prinsipper for god og effektiv kommunikasjon, er integritet, ærlighet, medfølelse, rettferdighet og nysgjerrighet. Hva menes med dette? Integritet handler om at verdier og atferd skal stemme overens. Ikke glem dine verdier som handler om andre mennesker når du er i møte med andre. Medfølelse inkluderer empati. Husk at de fleste personer ønsker å gjøre noe bra. Og husk at du (sannsynligvis) ikke alltid har vært veganer. Rettferdighet handler om å la den andre personen komme til, med sin side av saken, spørsmål og kommentarer. Bruk dette videre i kommunikasjonen. Kommunikasjon går to veier. Vær også nysgjerrig, på hvordan den du snakker med tenker, og hvorfor. Dette kan lede deg til muligheter for å foreslå alternative tenke- og handlingsmåter.

God kommunikasjon leder til større selv-oppmerksomhet og tilstedeværelse i samtalen, som igjen fører til mer fruktbare samtaler. God kommunikasjon vil også gi deg mer energi, mens ineffektiv kommunikasjon vil tappe deg for det. God kommunikasjon leder også til færre konflikter, som videre er heldig for dine relasjoner, både når det gjelder dine nærmeste og de du kommer i kontakt med gjennom veganismens sak.

For å være tilstede i samtalen, og holde den så god som mulig, kan et veiledende spørsmål være «hvordan vil min væremåte i denne samtalen påvirke den andre personen?». Prøv å ha dette i bakhodet når du kommuniserer, og prøv å unngå å koble på «autopiloten» som i enkelte tilfeller fører samtalen over på feil spor.

Prosess fremfor innhold

Prosessen i kommunikasjon er faktisk viktigere enn innholdet. Når dine samtalepartnere går ut av samtalene med deg, husker de bedre hvordan du fikk dem til å føle seg, enn hva du sa. Hvordan du sier noe, og hvordan du møter den andre personen, blir dermed avgjørende. Du bestemmer, gjennom din kommunikasjon, hvorvidt den du snakker med føler seg ivaretatt eller mindreverdiggjort.

Forskjeller og mangler

Forskjeller er ikke det samme som mangler. Vi har alle våre unike erfaringer, opplevelser, minner, personlighetstrekk … Alt som former oss som personer, og også farger vår oppfatning av verden. Vi har alle ulike perspektiver, i større eller mindre grad. Hold deg på «din side av veien», møt andre med respekt, nysgjerrighet og åpenhet. Husk at du bare kjenner din egen opplevelse. La andre være ekspert på sine egne. Man kan være uenige uten å definere hverandres virkelighet. Prøv heller å si ting som «jeg forstår at det er sant for deg. For meg er det sånn at …». Følelser og persepsjoner kan ikke være feilaktige, de bare «er».

To typer mål med kommunikasjon

Oversiktsbilde av et rom med ca 20 mennesker spredt utover gulvet. De står omtrent på to rekker, men bildet er skrått og får det til å se litt tilfeldig ut.

Foto: Jeff Mannes

Man kan ha to ulike typer grunnleggende mål med sin kommunikasjon. Den ene er å skape en forbindelse med noen andre; den andre er å kontrollere dem. Vi er ikke alltid bevisst hva vår agenda i en samhandling med andre er, men vi bør prøve å være det; ta gjerne en pause underveis for å tenke over dette. Vårt mål bør være å dele sannheten om vår opplevelse og å forstå sannheten til den andres opplevelser – ikke å tvinge vår sannhet på noen som kanskje ikke er klar for det. Ha riktig fokus. Diskuter veganisme med venner og familie, og alle som ønsker å diskutere med deg. Fokuser mer på relasjonen og kontakten dere imellom, enn på din ideologi. Det kan høres bakvendt ut, men for de fleste skjer prosessen på et dypere plan.

Vær en effektiv lytter

Dette er det vanskeligste for mange. En god samtalepartner er en god lytter. Effektiv lytting er en viktig del av god og effektiv kommunikasjon. Effektiv lytting er ikke bare lytting. Det består også av aktiv feedback, som for eksempel oppfølgingsspørsmål, parafrasering, oppklaring og «mirroring» (essensielt sett korresponderende kroppsspråk, ansiktsuttrykk, mimikk, toneleie, etc.). Kroppspråket er her viktig; faktisk er det veldig kraftfullt. Tenk på øyekontakt, og at du virker interessert i ditt kroppspråk (for eksempel gjennom å lene deg fremover, være åpne i armer og ben, nikke, osv.). Effektiv lytting innebærer også at vi ikke avbryter den vi snakker med, og at vi ikke dømmer, men har medfølelse og empati.

Dersom vi ikke lytter effektivt, kan vi bli sett på som kjedelige og/eller selvopptatte, og at de(n) andre føler seg mindreverdig og slutter å dele av seg selv.

Effektiv lytting er viktig, ikke bare for å ta hensyn til den du samtaler med og unngå konflikter, men også fordi du selv lærer mer, og – viktigst i vårt henseende – din aktivisme blir mer effektiv fordi du kobler med den andre på en god måte.

Uttrykk deg klart og tydelig

Å uttrykke seg effektivt, gjør at budskapet oppfattes som man har ment det, og medfører forståelse og klarhet i kommunikasjonen, og også tillit. Dette kan være observasjoner du gjør deg ved noe den andre sier, som er mer objektivt, eller det kan handle om dine egne følelser eller behov.

For at dine budskap skal nå frem best mulig, må de være hele. Dette betyr at de inneholder fire komponenter: observasjoner, tanker, følelser og behov. Hvis noe av dette er utelatt, blir budskapet delvis, og mister litt av sin effekt – og i verste fall skaper forvirring og mistillit.

Uttrykk deg gjerne med “jeg”-budskap; snakk ut i fra ditt eget synspunkt og fortell om hvordan du opplever og oppfatter temaet det er snakk om (i vårt tilfelle vil det kanskje handle om kjøttindustrien, å spise dyr, eller hvor lett det er å finne vegansk mat). Videre er det best å unngå “triggende” ord som insinuerer anklagelser eller kontroll (som “du burde”, “du gjør meg” og lignende). Da vil du nok nå bedre frem og unngå å aktivere selvforsvarsmekanismer som kan stå i veien for at den andre tenker over og tar til seg budskapet ditt.

For å ha innvirkning, er det også viktig med et positivt fokus. Les mer om det i neste artikkel.

, , , , , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no