Effektiv dyrevernsaktivisme: ta vare på deg selv!

Styremedlem Marit Ylvira Haugland har vært på aktivistkurs i Berlin med Melanie Joy (forfatter av “Why We Love Dogs, Eat Pigs and Wear Cows” og grunnlegger og president for Beyond Carnism), Martin Smedjeback (som står bak Ett år för djuren), Sebastian Zösch (leder i VEBU – Tysklands vegetar- og veganerorganisasjon) og Tobias Lennaert (en av grunnleggerne av EVA – Belgias veganerorganisasjon). Her er noen hovedpunkter fra kurset som er verdt å få med seg for alle som jobber for en bedre og mer dyrevennlig verden. Vi vil blant annet komme inn på hva som er effektiv og god kommunikasjon og betydningen av å huske på å ta vare på seg selv oppe i alt. Denne artikkelen tar for seg bærekraftig aktivisme og forebygging av utbrenthet. Innholdet er i stor grad basert på foredrag av Melanie Joy, som er utdannet psykolog.

Det er mye følelser i veganbevegelsen. Det er ofte et godt sosialt fellesskap med andre veganere, kjærlighet til dyr, og ikke minst matglede. Vi har i tillegg alle våre individuelle følelsesliv. For mange betyr veganismen også, dessverre, at man konfronterer en del negative følelser. Disse kan virke overveldende for de som har en tendens til å gruble over ting. Om man ikke klarer å takle tunge følelser knyttet til vegansaken på en god måte, kan man bli utbrent og kanskje også deprimert eller misantropisk. Før det går så langt er man sannsynligvis lite effektiv også.

Tekst: Marit Ylvira Haugland

 

Positivitet og tunge følelser

I artikkelen om positivitet, valg og et felles grunnlag skrev jeg blant annet om bruk av positive følelser. Et positivt fokus på veganisme – å gjøre veganisme tiltrekkende – fungerer gjerne mer effektivt for å dra til oss flere mennesker enn et negativt fokus på kjøttindustrien. Kanskje spesielt i dette landet kan et negativt fokus på kjøttindustrien bli avfeid med at “dyrevelferden i Norge er jo så bra”. Fortvilelsen mange kjenner når de ser for seg alle fæle bilder de har sett fra dyreindustrien kan være tung å bære. Det samme gjelder håpløsheten vi kjenner når vi møter motstand, fordommer, eller andres likegyldighet. Dersom vi lar det skure og gå med disse negative følelsene, kan det bli en vanskelig vei å gå, og kanskje går den bare nedover.

Utbrenthet

Et bilde av en anatomisk tredukke som ligger oppå steiner, vent nedover, med en stein oppå ryggen.

Bilde: Pixabay

Det er en høy emosjonell investering i bevegelsen vår, og dette medfører en høy risiko for utbrenthet. Dette er et psykologisk fenomen, først brukt mer generelt om ansatte på arbeidsplasser, men er også overførbart til andre sammenhenger som aktivistmiljøer. De som har blitt utbrente opplever utmattelse, mangel på entusiasme og motivasjon, følelser av ineffektivitet, og i noen tilfeller kynisme. Dette bidrar til svekket effektivitet. Det kan være hardt å være en engasjert veganer som brenner for å påvirke andre, i en verden hvor kjøttspising er normalisert og finnes overalt rundt oss og kjøttreklame presses på oss fra alle kanter.

Bærekraft

For at vi skal kunne jobbe effektivt for vegansaken over lengre tid må vår innsats være bærekraftig. Det har begrenset verdi å ta på seg så mye arbeid at en blir utslitt og lei etter en kort stund. Vi trenger forholdsregler som gjør oss motstandsdyktige for stress, motstand og skuffelser, slik at vi kan håndtere dem på en konstruktiv måte og overvinne dem.

Bærekraftig aktivisme skjer når vår resiliens (motstandskraft) er større (eller like stort som) stress-responsen vår. Det trengs en god balanse mellom det å ta vare på seg selv og å gjøre en innsats for dyrene. Det er viktig å være oppmerksom på og å opprettholde denne balansen. Blir du utbrent, klarer du ikke å gjøre en forskjell lenger. Derfor er det ikke egoistisk å ta vare på seg selv, det er nødvendig for at du skal kunne fortsette å jobbe med det du brenner for. Bærekraftighet gir bedre effektivitet, både for hver enkelt aktivist, og for bevegelsen som helhet. Hvis enkeltindividene i bevegelsen blir utbrente, svekkes bevegelsen. DU er verdifull for bevegelsen. Enkeltpersoners påvirkninger har ringvirkninger, og sammen er vi mange som får til mye.

Sekundært traumatisk stress

Bilde av en kus hode og hals bak et høyt gjerde i jern.

Bilde: Pixabay

Sekundært traumatisk stress (STS) er en fare for veganere fordi vi er vitne til andres (dyrs) traumer. STS kan oppstå når et traume ikke blir behandlet. I verste fall går det over i en lidelse (Posttraumatisk stress-syndrom – PTSD) ved vedvarende stress. Stress ved ubehag og lidelse er normalt og til en viss grad sunt, men kan bli problematisk hvis det ikke bearbeides, og særlig hvis flere traumer eller ett alvorlig traume forekommer. STS er ikke bare følelser, det er også handlinger. Dette kan ta form av for eksempel overjobbing, uttrykt skyldfølelse og avhengigheter og forsømming av sine egne behov.

For å forebygge posttraumatisk stress(lidelse) må vi se på årsaker til STS og STSD. Personlige mestringsstiler har stor betydning. Hvordan bearbeider du dine negative følelser? Hvordan takler du motgang? Våre egne forsvarsmekanismer kan være en ressurs eller et hinder for mestring. Noen er her mer heldige enn andre. Dette kan også jobbes med. Sosial støtte er en god buffer mot negative følger av stress og motgang, mens mangel på sosial støtte virker motsatt. Begrensede ressurser kan også gjøre deg stresset og utbrent.

Dessuten: Fordi vi lever i en kultur som glorifiserer, avviser og benekter dyrs lidelser, har vi mye imot oss. Vi prøver å løse et problem som samfunnet har skapt, og vi er i mindretall. Vår innsats overses og blir noen ganger latterliggjort, og mange av oss har liten eller ingen sosial støtte på dette området.

Den viktigste faktoren som bidrar til utvikling av utbrenthet og STS, og som du kan gjøre noe med selv, er at du ikke ivaretar dine egne behov – selvforsømmelse. Husk at din primære relasjon er med deg selv. Hvis du ikke ivaretar dine behov, forteller du deg selv indirekte at du ikke er verdt det, at du ikke betyr nok. Ivaretagelse av dine egne behov forhindrer (eller bedrer symptomer på) STS og utbrenthet. Det gjelder å finne en balanse mellom å prioritere deg selv som menneske, med dine behov og ønsker for ditt liv, og å jobbe for å fremme veganisme som det fullverdige alternativet det er.

Hvordan oppnå bærekraftighet?

Prioriter bærekraftighet. Endring av dine overbevisninger kan endre din atferd. Vit at dette er viktig, både for deg og alle som berøres av dine prosjekter og aktiviteter.

  1. Tilegn deg kunnskap og informasjon som gjør at du kan gjenkjenne dine egne “triggere” og “røde flagg” og symptomer som betyr at du er på vei til noe uheldig. Da kan du forhindre det. Lær også om verktøy for å øke din motstand mot stress og å redusere det.
  2. Vær bevisst dine behov, og ta vare på deg selv. Noen veganere kan få tendenser til å være så fokusert på andres (dyrenes) behov at de glemmer seg selv. Når man ikke tar vare på seg selv, fungerer man imidlertid dårligere, og blir dårligere i stand til å ta vare på andre. Du har fysiske (søvn, mat, mosjon osv.), psykologiske (ha det gøy, balanse jobb/privatliv, balanse sosialt/egentid, psykisk helse osv.), emosjonelle (snakke om ting, balansere følelser), sosiale (venner, nettverk, sosial støtte, kjærlighet, veganere osv.) og spirituelle (hva enn det betyr for deg) behov. Husk disse. Ta hensyn til dine behov – hver dag. Ikke vent til det blir vanskeligere å løse problemet. Forplikt deg til å praktisere en bærekraftig aktivisme.
  3. Vær et forsiktig vitne. Her snakker vi om eksponering for dyrs lidelser. Ikke eksponer deg selv for det du traumatiseres av, det vil bare gjøre deg mindre effektiv og setter deg i fare for utbrenthet, STS og depresjon. La heller ikke andre bli uintensjonelle vitner – bare del hvis du må, og få tillatelse først.
  4. Ta en pause, daglig. Sett av tid til dette hver dag. Hvil. Gjør noe du liker å gjøre, en virkelighetsflukt, fritidsaktivitet, mosjon, eller gå en tur.
  5. Dyrk selvoppmerksomhet: bli oppmerksom på dine egne følelser, behov og triggere. Lytt til kroppen din; den prøver hele tiden å fortelle deg noe.
  6. Kommuniser med deg selv med medfølelse. Vær oppmerksom på din indre dialog. Hvis du har noe negativ selvsnakking, prøv å stoppe og rekonstruere den. Spør deg selv heller “Hva kan jeg gi til meg selv i dag for å være mitt beste selv?”.
  7. Oppretthold gode og sunne relasjoner. Vi er så sunne som våre relasjoner til andre. Ha mennesker rundt deg som støtter deg og lar seg bli støttet av deg, og som det føles bra å være sammen med. Finn andre veganere som støtter ditt syn på dyr og mat. Uttrykk takknemlighet.
  8. Ikke vær for knyttet til resultatet av dine enkelthandlinger. Hver seier er et – eller mange – skritt fremover. Når det ikke går fullt så bra, er det ikke et skritt tilbake, heller status quo. Hvis du ikke er for knyttet til enkelthandlingene (eller hver enkelt diskusjon e.l.), blir du mer aksepterende og takler det bedre når du ikke får de resultatene du ønsker. Det gjør deg mer motstandsdyktig.

Påvirkningen av enkeltindivider

En figur med en blå skikkelse i forkant av fire grå skikkelser.

Bilde: Pixabay

Speciesist-kulturer kan få enkeltindividet til å føle seg betydningsløs og dårlig i stand til å medvirke til endring. Det er dere ikke. Det skjer ringvirkninger av handlingene deres. Dere gjør dyrene og veganismen synlig bare ved å være den dere er. De profesjonelle er en liten prosentandel, det er de “sivile” veganerne og dyrerettighetsforkjemperne som er i flertall.

Sammen er vi sterke! En organisasjon med et visst medlemstall, kan ha påvirkning, skape samfunnsdebatter og få til endringer. Bli for eksempel medlem i Norsk vegansamfunn, og støtt vårt arbeid, kanskje også bli aktiv med oss!

DU har betydning! Ta vare på deg selv, så du kan ta vare på dyrene.

, , , , , , , , , , ,

2 Responses to Effektiv dyrevernsaktivisme: ta vare på deg selv!

  1. Aurora 3. December 2015 at 11:05 #

    Glad for at dere belyser effektiv aktivisme fra ulike vinkler. Nyttig å lære hvordan jeg kan kommunisere mer effektivt med folk, og få ny driv :-)

  2. Shabana Rehman 3. December 2015 at 22:29 #

    Veldig viktig og fin artikkel. Takk

Leave a Reply

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no