Rettferdighet for dyrene krever ikke større og renere bur, men tomme bur.
Tekst av Tom Regan, oversatt til norsk og med kommentar av Arild Tornes, Norsk vegansamfunn
De andre dyrene mennesker spiser, bruker til forskning, jakter på, fanger og utnytter på mange andre måter, har egne liv som har betydning for dem uavhengig av deres nytte for oss. De eksisterer ikke bare i verden – de er bevisst den. Hva som skjer med dem betyr noe for dem. Hver og en har et liv som kan være bedre eller verre for den enkelte.
Dette livet omfatter flere biologiske, individuelle og sosiale behov. Når disse behovene tilfredsstilles, er det en kilde til behag. Når behovene forstyrres eller misbrukes, er det en kilde til smerte. Mennesker og ikke-menneskelige dyr i laboratorier og på gårder er like på disse grunnleggende områdene. Og derfor må vår etikk i omgang med dem og hverandre bygge på de samme grunnleggende moralske prinsippene.
Dypest sett er menneskets etikk basert på individets uavhengige verdi: Et hvilket som helst menneskes moralske verdi skal ikke måles ut fra hvor nyttig denne personen er for å fremme andre menneskers interesser. Å behandle andre mennesker på måter som ikke hedrer deres uavhengige verdi, er å krenke den mest grunnleggende menneskerettighet: den enkeltes rett til å bli behandlet med respekt.
Filosofien om dyrs rettigheter krever bare at man følger logisk tenkning. For ethvert argument som forklarer menneskers uavhengige verdi på en troverdig måte, forutsetter at andre dyr har den samme verdien, og at de har den i like stor grad. Og ethvert argument som på en troverdig måte forklarer menneskers rett til å bli behandlet med respekt, forutsetter også at andre dyr har den samme retten, og at de har den i like stor grad.
Derfor er det riktig at kvinner ikke eksisterer for å tjene menn, sorte for å tjene hvite, fattige for å tjene rike, eller svake for å tjene sterke. Dyrerettighetsfilosofien aksepterer ikke bare disse sannhetene – den insisterer på dem og rettferdiggjør dem.
Men denne filosofien går lenger. Ved å insistere på og rettferdiggjøre andre dyrs uavhengige verdi og rettigheter, gir den vitenskapelig opplyste og moralsk upartiske begrunnelser for å avvise at andre dyr eksisterer for å tjene oss.
Når denne sannheten anerkjennes, er det enkelt å forstå hvorfor dyrerettighetsfilosofien er kompromissløs i sin reaksjon på all den urettferdighet andre dyr utsettes for.
Når det gjelder bruken av dyr til forskning krever ikke rettferdigheten større og renere bur, men tomme bur. Ikke “tradisjonelt” husdyrbruk, men en fullstendig avskaffelse av handelen med døde dyrs kropper. Ikke ”mer human” jakt eller fangst, men en fullstendig avskaffelse av disse barbariske praksisene.
For når en urettferdighet er absolutt, må man motsette seg den absolutt. Rettferdigheten krevde ikke ”reformert” slaveri, ”reformert” barnearbeid eller ”reformert” undertrykkelse av kvinner. I alle disse sakene var abolisjon [avskaffelse] det eneste moralske svaret. Hvis man bare reformerer urettferdighet, forlenges urettferdigheten.
Filosofien om dyrs rettigheter krever det samme svaret – abolisjon – som reaksjon på den urettferdige utnyttingen av andre dyr. Det er ikke detaljene ved urettferdig utnytting som må forandres. Det er den urettferdige utnyttingen i seg selv som må stanses, enten det er på gården, i laboratoriet eller i naturen. Dyrerettighetsfilosofien krever ikke mer, men den vil heller ikke bli fornøyd med mindre.
Tom Regan er amerikansk filosof spesialisert på dyrerettighetsteori. Han er professor emeritus i filosofi ved North Carolina State University hvor han underviste fra 1967 til 2001. Regan er kjent for blant annet bøkene The Case for Animal Rights (1983) og Empty Cages: Facing the Challenge of Animal Rights(2004)
Teksten er oversatt fra engelsk med tillatelse fra forfatteren.
Originalteksten kan leses her: http://cultureandanimals.org/pop1.html
Betraktninger om dyrs rettigheter og veganisme
Av Arild Tornes, Norsk vegansamfunn
Hvis dyrerettighetsbevegelsen som har vokst frem siden 1980-tallet har en teoretisk ”stamfar” er det den amerikanske filosofen Tom Regan. I denne korte teksten gir han et empatisk og logisk forsvar for etisk behandling av dyr.
Forsvaret for dyrs rettigheter handler om at dyr har rett til sine egne liv, og at vi som moralske aktører må ta hensyn til det. Det impliserer at mennesket ikke har noen rett over de andre dyrene. Hvis vi har en plikt til å respektere andre dyr og behandle dem rettferdig, kan vi ikke fange, utnytte eller drepe dem, kun fordi vi tjener på det. Så lenge vi kan overleve uten å underkue, bruke og spise andre er det urettferdig utnytting å gjøre det. Dyr har like stor rett som oss til å leve i fred og frihet.
Veganisme og dyrerettigheter er to sider av samme filosofi. Ordene kan nesten ses på som synonymer, selv om de beskriver forskjellige aspekter. Veganisme er prinsippet om at mennesker bør leve uten å utnytte og forbruke dyr – fordi vi respektere deres liv, føler med deres lidelser, vil deres beste, og vil gjøre alt vi kan for å stanse den unødvendige volden de systematisk utsettes for. Dyrerettigheter er prinsippet om at alle dyr har rett til sitt eget liv. Veganisme er prinsippet om at mennesker ikke har noen rett til å leve på bekostning av andre dyr. Vi snur oss derfor til planteriket som alternativ kilde til føde og ressurser.