Introduksjon til etisk tenkning – Bokomtale av Ethics and Animals

«Mange mennesker tror at de tenker når de kun omrokerer sine fordommer» – William James

Alle har en tendens til å tro at moralske verdier og normer en selv holder høyt, har rasjonelt gode begrunnelser, men det er ikke alltid tilfellet. De må undersøkes, testes og revurderes. Det er dette normativ etikk handler om. Filosof Lori Gruen gir i Ethics and Animals (2011) en bra innføring i hvordan dette kan gjøres med samfunnets behandling av dyr.

Bokomtale av Arild Tornes

New Doc 3_1

Ethics and Animals – An introduction, av Lori Gruen. Cambridge University Press, 2011. 233 sider.

Kritisk evaluering av menneskets behandling av andre dyr er spesielt krevende. Det er vanskelig å betrakte det på avstand, for å få et klart bilde, siden vi er så involvert i praksiser som skader dem. Dem, eller det som blir igjen av dem, er mat, forbruksvarer, billig arbeidskraft eller profitt – for oss. Det er åpenbare interessekonflikter. Det gjør mange motvillige til å i det hele tatt å prøve seg på en etisk vurdering av forholdene – og i hvert fall av systemet.

Upartiskhet er imidlertid en forutsetning for å kunne ta etisk gode og rettferdige valg, noe Lori Gruen bestreber seg på – og lykkes godt med i denne introduksjonen til dyreetikk.

 

Lettlest og tilgjengelig

Boken er lettlest og relativt kort, men dekker et stort felt og de viktigste problemstillingene innen dyreetikk. Det fins svært mange introduksjonsbøker til dette temaet, men Ethics and Animals scorer høyt. Den tar deg gjennom de vanligste resonnementer rundt spørsmålet om hvordan dyr bør behandles, samt kontroversene rundt kjøttproduksjon, vegetarianisme, dyreforsøk, kjæledyrhold med mer.

Boken er ment å være en lett tilgjengelig innføring for alle interesserte, men er også tilpasset undervisningsopplegg og brukes som pensum på mange læresteder. Kapitlene kan fint leses hver for seg. Forfatteren oppgir konsekvent referanser til annen litteratur og andre fagfelt som vil utdype eller komplementere de forskjellige emnene som berøres, noe som er svært nyttig i undervisningssammenhenger.

De to første kapitlene i Ethics and Animals redegjør for grunnleggende etiske begreper og teorier. Utilitarisme, rettighetsetikk, feministisk etikk, dydsetikk og Martha Nussbaums’ kapabilitetsinnfallsvinkel (capabilities approach) er teorier som beskrives.

Gruen argumenterer for hvorfor vi har gode grunner til å gå ut i fra at mange ikke-menneskelige dyr har moralsk betydning, og går gjennom sentrale ideer i den dyreetiske debatten. Hun tar for seg menneskets egenart og overlegenhet, spesiesisme/artsdiskriminering, betydningen av sosiale bånd, natur og naturlighet. Hva en person er og hvilke moralsk betydning det har, er også en problemstilling som gås nøye gjennom.

De påfølgende kapitlene ser på stedene hvor mennesker møter, bruker og utnytter andre dyr; bruken av dyr til matproduksjon, dyreforsøk, hold av dyr i fangenskap (for eksempel dyrehager, kjæledyr og sanctuaries) og vårt forhold til ville dyr. Gruen beskriver forholdene dyr lever og dør under, argumentene til dem som forsvarer praksisene, og argumentene til dem som vil endre eller avskaffe dem. De forskjellige etiske teoriene og argumentene som ble introdusert i begynnelsen brukes i refleksjoner over disse kontroversene.

Det siste kapitlet er viet dyrevernbevegelsen, dens strategier og debatter.

 

En pedagogisk og nyansert innføring

Hvert kapittel innledes med en vignett, en historie som beskriver et møte med ikke-menneskelig dyr, for å «blåse liv i» kapittelets tema. Det gir en jordnær og empatisk innlevelse i dyrelivene det snakkes om, som en innledning til den mer teoretiske debatten om hvordan vi bør behandle dem.

Foto: Mark-Spokes.com, fra Flickr, CC BY-NC-SA 2.0

Vi møter delfiner som omringer svømmende mennesker og hindrer en hvithai fra å angripe dem; er det et eksempel på altruistisk atferd blant delfiner; har ikke-menneskelige dyr moral? Vi møter Val Plumwood som opplever et trauma uten like, når hun blir bytte for en krokodille og så vidt unnslipper med livet. Dette reiser spørsmål om hvordan vi konstruerer skiller mellom hva som er naturlig og hva som er normativt, og i hvilke grad vi er forpliktet til å gripe inn i «naturen» for å forhindre andres lidelser. Vi møter også Virgil Butler som beskriver sin jobb med å slakte kyllinger, og de tidligere sirkus-elefantene Jenny og Shirley, som etter å ha blitt overført til et sanctuary, opplever en entusiastisk gjenforening etter 20 år.

Forfatteren reflekterer over hvordan en god introduksjon til dyreetikk bør skrives, og mulige fallgruver. Hun legger vekt på verdien av balanserte og nyanserte fremstillinger av etiske debatter og argumenter, slik at flest mulig sider av saken blir belyst. Det er en fare ved overforenkling av kompliserte saksforhold, når en må gi kortere beskrivelser av dem. Samtidig kan det være vanskelig å unngå det i slike formater.

Gruen er flink til å knytte sammen det praktiske og det teoretiske, og det rasjonelle og det empatiske. Det er farer ved etiske debatter som blir for teoretiske og beveger seg for langt vekk i fra de praktiske utfordringene som vi står overfor her og nå, skriver hun. Problemer med over-teoretisering kan lede til dogmatisme og infleksibilitet i å finne gode løsninger som hjelper dyr. Eksempler på dette, som tas opp i boken, er både de mer sementerte ideene om menneskets overlegenhet og forrang (spesiesisme) og abolisjonistisk dyrerettighetsteori som tar avstand fra alle dyrevernreformer.

 

Filosofi og dyrevern

Lori Gruen er professor i filosofi ved Wesleyan University i Connecticut og har spesialisert seg innen etisk og politisk filosofi, feminisme og dyreetikk. Gruen har også gitt ut bøkene The Ethics of Captivity (2014), antologien Ecofeminism: Feminist Intersections with Other Animals and the Earth (2014), sammen med Carol J. Adams, og Entangled Empathy: An Alternative Ethic for Our Relationships with Animals (2015). Mer om hennes prosjekter kan du lese om på nettsiden hennes, lorigruen.com.

Gruen har lenge vært aktivt engasjert i dyrevernbevegelsen. I Entangled Empathy forteller hun at møte med Peter Singers Animal Liberation (1975) på college åpnet øyene hennes for menneskers overgrep mot dyr. Det inspirerte henne til å involvere seg i bevegelsen og dyrevernengasjementet ble utslagsgivende for at hun gikk videre med filosofi og etikk.

Gruen har en spesiell interesse for sjimpanser og hvordan de behandles i fangenskap og menneskers varetekt. Det er skapninger hun har nære, personlige erfaringer og relasjoner med. Gruen har lagd et nett-minnesmerke for de første 100 sjimpansene som ble brukt til medisinsk forskning i USA, The First 100. Og ett for de siste 1000, The Last 1000 Chimps.

I denne videoen forteller hun om bruken av sjimpanser i medisinsk forskning og nett-prosjektet The Last 1000 Chimps.

 

Lori Gruens forsvar for dyr

Ethics and Animals legger frem  de forskjellige og ofte motstridene teoriene og argumentere for hvordan mennesker bør behandle andre dyr, og hvorvidt praksiser som kjøttproduksjon, dyreforsøk og kjæledyrhold kan forsvares. Selv har forfatteren egne oppfatninger, og argumenterer for dem til en viss grad. Men ofte lar hun være å argumentere, og forholder seg mer nøytral mens hun fokuserer  på å belyse styrker og svakheter i forskjellige resonnementer.

Gruen argumenterer for at dyr har moralsk betydning siden de – som oss mennesker – har rike liv med behov, følelser, interesser og sosiale relasjoner. Selv om det kan være moralsk relevante forskjeller mellom dyreindivider av forskjellige arter, argumenterer hun for at artstilhørighet i seg selv utgjør et såkalt moralsk irrelevant kriterium. Hun går også gjennom noen vanlige innvendinger mot dette argumentet. I foredraget nedenfor sier Lori Gruen mer om dette likhets-argumentet og potensielle farer ved noen måter å bruke det på.

Ethics and Animals gir alt i alt en bred og nyansert innføring i dyreetikk og kritisk tenkning om vår utnytting av dyr.

, , , , , ,

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no