Spesiesisme: diskriminering av arter

Roten til alle lidelsene mennesker påfører andre dyr kommer av vår systematiske artsdiskriminering: spesiesisme. Dette fenomenet er svært viktig å forstå for å kunne bekjempe dyremishandling.

Om teksten: Norsk vegansamfunn har lagd en brosjyre (A4 folder) om spesiesisme og her er teksten. Nederst på siden er noen små bilder av hvordan vi har tenkt at sidene skal se ut. Brosjyren vil bli lagt ut her på nettsiden som nedlastbar PDF-fil. Kom gjerne med tilbakemeldinger og forslag til forbedringer! 

Vi har en kropp vi beveger oss i. Vi søker utfoldelse, glede og selskap med andre. Vi vil unngå nød, lidelse og død. Dette er interesser som vi mennesker deler med mange andre dyr. På det feltet er mennesker likestilt med dyr. Mennesker er faktisk dyr!

Mens mennesker beskyttes med menneskerettigheter, er det fullt lovlig å skade og drepe andre dyr. Det sies at mennesket er overlegent og har rett til å utnytte de andre dyrene. Denne forskjellsbehandlingen fungerer på samme måte som rasisme, bortsett fra at vi her prater om arter (species) og ikke om raser. Dette er spesiesisme.

Så lenge folk spiller blodet til uskyldige dyr vil det ikke bli fred, frihet eller harmoni mellom folk. Slakt og rettferdighet er uforenelig ~ Isaac B. Singer

Et spørsmål om rettferdighet

Milliarder av individer blir utnyttet, pint og drept av mennesker kun fordi de tilhører andre arter. Husdyr avles frem til liv i fangenskap, før de tas livet av og fortæres. Noen produseres for å brukes i smertefulle eksperimenter. Ville dyr jaktes, skytes, utsettes for miljøgifter eller slås i hjel. Et enormt antall individer og hele arter blir utryddet av våre miljø- ødeleggelser. I dag har ikke-menneskelige dyr status som slaver eller som fredløse, de er menneskers eiendom, forbruksvarer, eller “skadedyr” som kun utryddes.

Det er vanlig at dyreaktivister blir møtt med spørsmålet: “Hvorfor prioriterer dere dyr når mennesker lider?” Det antas at menneskers lidelser er verre enn andre dyrs, eller at “dyr” er mindreverdige. Men det som er vanlig behandling av ikke-menneskelige dyr i vårt samfunn ses på som forferdelige overgrep når mennesker utsettes for det. Ikke-menneskelige dyr er blandt de aller mest undertrykte og ignorerte av alle sosiale grupper. Siden vi lever i en kultur som vil identifisere seg med verdier som fred, rettferdighet og likeverd, er det en dyp dobbeltmoral som gjør dette mulig. Alle som er seriøst engasjert i ikke-vold og rettferdighet må åpne øynene.

Tenk noen ganger over lidelsen du lukker øynene for ~ Albert Schweitzer

Hva er egentlig spesiesisme?

Det sies at rettferdigheten er blind og skal veie alles interesser likt. Det forutsetter en universell, nøytral og upartisk holdning. Hva betyr dette for vår behandling av andre dyr?

Spesiesisme betyr artsdiskriminering, og er diskriminering av individer på grunn av deres artstilhørighet (species er latinsk for art). Spesiesisme er ideologien som sier at mennesker er overlegne andre dyr og har rett til å utnytte og skade dem. Spesiesisme er en form for undertrykkelse, slik som rasisme og sexisme (kjønnsundertrykkelse), men det er mye mindre bevissthet om den.

Mennesker utøver spesiesistisk diskriminering når de mener at menneskers interesser bør telle mer enn interessene til andre dyr, selv om interessene er like. For eksempel når både mennesker og andre dyr har en interesse i noe – som å unngå lidelse, å leve, å være fri fremfor i fangenskap – gjør spesiesistisk diskriminering at kun mennesker beskyttes mot slike skader, mens det aksepteres og er lovlig å utsette andre individer for det samme.

Hvor kommer dette ordet fra? Det ble først formulert på engelsk (”speciesism”) av psykologen Richard D. Ryder i 1970. Peter Singer populariserte det med boken Animal Liberation (1975). Spesiesisme er blitt en viktig ide innen etikk og dyrevern, og har blitt forstått på forskjellige måter. Ryder beskrev det som en personlig fordom. Sosiologer, som David Nibert, har definert det som en ideologi og samfunnsstruktur som undertrykker dyr.

 

 

Dyrene som vi har gjort til våre slaver, liker vi ikke å se som våre likestilte  – Charles Darwin

Spesiesistisk dyrevern

Mange liker dyr og er opptatt av at de skal behandles bra. Selv om mange reagerer sterkt mot enkelte former for dyremishandling, er det liten kritisk oppmerksomhet rundt den lovlige, aksepterte og tradisjonelle utnyttingen av dyr. Det gjelder spesielt jakt og slakt av dyr til matproduksjon, domestisering, avl og husdyrhold generelt.

Foto: NEXT, olje på lerret © W. Jackson Thilenius http://www.crusadecreative.org

I vårt samfunn utrykkes spesiesisme, paradoksalt nok, først og fremst som ”dyrevern”. Den offisielle dyrevelferdsideologien som er nedfelt i dyrevernlovene, sier at dyr skal respekteres og skånes for unødvendig lidelse. Noen former for dyremishandling er forbudt, men mesteparten er det ikke. Det er lov å påføre dyr smerte, fangenskap og død fordi det sies å være nødvendig så lenge mennesker tjener på det. Dyrevernlovenes hensikt er ikke først og fremst å verne dyr, for lovene er underlagt næringsinteressene som utnytter dem. Lovene forbyr ikke vold mot dyr, men bortforklarer, legitimerer og organiserer den. Dette er en spesiesistisk dyrevernpolitikk. Den reduserer dyreetiske hensyn til kjøpsslåing over metoder for utbytting og drap. Et virkelig forsvar for dyrs interesser må fremme deres frigjøring og konfrontere spesiesisme i alle former, spesielt når den gir uttrykk for å være det motsatte – som når dyreutnytting maskeres som dyrevelferd.

Hvis vi respekterer dyr og vil forsvare dem bør vi stoppe å utnytte, spise og drepe dem. Vårt sosiale engasjement bør inkludere alle skapninger på et likestilt grunnlag. Antispesiesisme er like viktig som antirasisme og antisexisme.

[Dyrene] har egne liv som har betydning for dem, uavhengig av deres nytte for oss. De eksisterer ikke bare i verden – de er bevisst den. Hva som skjer med dem, betyr noe for dem. Hver og en har et liv som kan bli bedre eller verre for den enkelte… Derfor må vår etikk i omgang med dem og mellom hverandre bygge på de samme moralske prinsippene. ~ Tom Regan

Medfølelse, som all etikk må baseres på, kan kun nå sin fulle bredde og dybde hvis den omfavner alle levende skapninger og ikke begrenser seg til menneskeheten. ~ Albert Schweitzer

Vold er vold. Det spiller ingen rolle om det er vold påført andre mennesker eller andre dyr. Det spiller ingen rolle om du utfører den selv eller betaler noen andre for å gjøre det for deg. Alle vet at vold er galt og det er på tide å slutte å støtte volden som utøves innen mat- og klesproduksjon, underholdning og laboratorier. Det er på tide å bli veganer. ~ Gary Smith

Litteraturtips

 

  • Jordens Herrar av Pelle Strindlund (2011)
  • Dyrenes frigjøring av Peter Singer [1975]. Norsk oversettelse av Nikolai Sæverud (2002)
  • Eternal Treblinka: Animals and the Holocaust av Charles Patterson (2002)
  • Animal Rights/ Human Rights av David Alan Nibert (2002)
  • Beyond Prejudice av Evelyn Pluhar (1995)
  • Speciesism av Joan Dunayer (2004)
  • Global Harms: Ecological Crime and Specesism, red av Ragnhild Sollund (2008)
  • Critical Theory and Animal Liberation, red av John Sanbonmatsu (2011)
  • The Death of the Animal: A Dialogue av Paola Cavalieri (2011)
  • The Specter of Speciesism: Buddhist and Christian Views… av Paul Waldau (2001)

 

Utkast til brosjyre.

 

 

, ,

3 Responses to Spesiesisme: diskriminering av arter

  1. jK 5. June 2013 at 16:40 #

    Gode argumenter. Bra artikkel! :)

Trackbacks/Pingbacks

  1. Dyrs liv og menneskets sjåvinisme l Norsk vegansamfunn - 23. June 2013

    […] Relaterte artikler:  Spesiesisme – diskriminering av arter […]

  2. Sosiologiske blikk på ikke-menneskelige dyr l Norsk vegansamfunn - 24. November 2013

    […] dyrs rettigheter. Dyrerettighetsforsvarere vil frigjøre ikke-menneskelige dyr og avskaffe spesiesisme (den systematiske undertrykkelsen av følende skapninger på grunnlag av artstilhørighet). […]

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.