Melkekutt er ikke feil

Skrevet av Arild Tornes. 

På nrk.no har det nylig gått en debatt om hvorvidt melk er en nødvendig bestanddel av et sunt kosthold, noe som igjen ledet til et spørsmål om hvor objektive Opplysningskontoret for meieriprodukter egentlig er til å vurdere dette. Fokuset har så langt vært på våre næringsbehov og de næringsstoffene som finnes i melk, men spørsmålet om hvorvidt eller i hvor stor grad vi bør bruke meieriprodukter handler om mye mer enn bare ernæring.

Melk i kopp. Foto.

Foto: The Italian voice (flickr)

Motivasjoner til et dyrefritt kosthold

De etiske og økologiske argumentene mot produksjon av kjøtt, eller for reduksjon av kjøttforbruket, kan i like stor grad rettes mot meierisektoren: Kjøttproduksjon og melkeproduksjon er to sider av samme sak. Begge produksjonsområdene setter store klimafotavtrykk samtidig som de påfører unødvendige lidelser og belastninger for dyr. Heldigvis finnes det vegetabilske matvarer som dekker de næringsbehovene som melk i dag dekker for mange nordmenn. Mitt  inntrykk er ikke at noen av debattens bidragsytere så langt har påstått at melk er nødvendig for oss, men at de har forskjellige oppfatninger om hvor krevende det er å få til et melkefritt og samtidig sunt kosthold.

Hvordan vurdere seriøsitet?

Diskusjonen om melk begynte med en kronikk om temaet useriøse kostholdsråd av Ida Berge Hauge, daglig leder av Opplysningskontoret for meieriprodukter. Hauges påstand er at det er mye useriøs informasjon på internett og på blogger, og at mange, spesielt unge mennesker, blir fiksert på dietter og slanking og i verste fall utvikler spiseforstyrrelser. Dette knytter hun til trender om å unngå enkelte typer matvarer, og da først og fremst melk. Det er kanskje ikke så overraskende at en representant for Opplysningskontoret for meieriprodukter, et reklamekontor for meierinæringen, bekymrer seg over en slik utvikling.

Det er vanskelig å være uenig i Hauges poeng om at det er mye useriøs informasjon på internett og at ”de selvutnevnte kostholdsekspertene må være sitt ansvar bevisst når de gir råd”. Det er imidlertid liten vits i å rette kritikken mot det store mylderet av bloggere og meningsytrere uten kvalifisert bakgrunn eller utdannelse. Å forhindre folk fra å gi uttrykk for oppfatninger med svært variabel faglig tyngde og legitimitet på sosiale medier er nok en kamp mot vindmøller.

Det er mer hensiktsmessig å påpeke tendensiøs og dårlig informasjon fra formelt kvalifiserte kostholdseksperter. Store uenigheter om kosthold og ernæring mellom forsvarere av forskjellige helsedietter (lavkarbo, lavfett, steinalder, jernalder, 5-2-diett, plantebasert diett etc) frontes ofte av godt kvalifiserte fagpersoner. Det forhindrer ikke disse fra å være sterkt uenige, eller til tider å ha fordomsfulle eller tendensiøse holdninger på egne teoriers vegne. Hvite frakker og autoritetsbærende titler bør ikke frita noen for konstruktiv kritikk.

Hauges kronikk ble besvart i en replikk fra ”Veggispreik”- grunnlegger Lars Giæver og lege Tetyana Kalchenko. De påpekte noen viktige poenger, som at Opplysningskontoret for meieriprodukter ikke er et nøytralt opplysningskontor, at melk strengt tatt ikke er nødvendig, og at kalsium, som mange nordmenn i dag dekker mye av sitt behov for gjennom melk, også kan fås fra vegetabilske matkilder.

Replikken ble i sin tur besvart i en kronikk av Vegard Lysne, Erik Arnesen og Thomas Olsen, alle med mastergrad i ernæringsfag. Den er langt på vei en støtte til Hauge, og forfatterne mener replikken fra Giæver og Kalchenko undervurderer helsefordelene med melk. De tilføyer en poengtering av at melk også inneholder andre viktige næringsstoffer enn kalsium, som er lettere å få for lite av i et plantebasert kosthold sammenlignet med en alteterkost. Lysne, Arnesen og Olsen skriver ”å fraråde en så komplett matvare som melk blir feil” og ”Når vi skal vurdere hvorvidt melk bør være en del av kosten eller ikke så er det helheten av kostholdet som teller mest.” Hvis disse uttalelsene kun retter seg mot det rent ernæringsmessige kan det godt være sant. Det er ikke jeg kvalifisert til å si noe om. Men på generelt grunnlag – som tidligere nevnt – så er den helheten som bruken av melk må vurderes mot mer omfattende enn kun kosthold. I et større perspektiv kan det være gode grunner til å kutte ut melk og andre dyreprodukter.

Behov for veganvennlig ekspertise

Det finnes i dag mange som tar avstand fra bruk av melk, først og fremst på grunn av dyrene som utnyttes og slaktes i forbindelse med fremstillingen. Det bør her nevnes at det er vanlig at mange kalver slaktes eller destrueres kort tid etter fødsel for å unngå at de tar melk fra moren sin som da ikke kan selges, og at melkekyr slaktes når de ikke lenger melker i henhold til fastsatte standardnivåer. For veganere og andre personer som tar avstand fra utnytting av dyr er melk et uaktuelt produkt, så lenge de kan dekke sine ernæringsbehov gjennom plantebasert kost. For disse kan rådene fra autorisert helsepersonell til tider virke lite forståelsesfulle og hjelpsomme. Siden rådene gjerne er generelle og rettet mot befolkningen som helhet framfor enkeltpersoner og grupper, er de dessverre ofte preget av sirkelargumentasjon: Nordmenn drikker mye melk. Melk er derfor den viktigste kilden til kalsium i det norske kostholdet. Derfor bør nordmenn drikke mye melk.

Det er imidlertid ikke hovedlinjene i helsemyndighetens kostholdsråd som etter min oppfatning er problemet. Siden et helt plantebasert kosthold er utenfor A4-regimet og foreløpig et smalt og lite studert område i Norge, oppstår det lett myter og manglende kompetanse på området. Det finnes heldigvis ernæringseksperter som setter seg godt inn i plantebasert ernæring, men det finnes også mange ernæringseksperter som vet veldig lite om det. For den siste gruppen kan det være fristende å heller fraråde et slikt kosthold enn å søke kunnskap. De som ikke får den hjelpen de trenger vil da naturlig nok søke dette andre steder. Her kan informasjonsmengden på internett være svært behjelpelig, siden den dekker mange nisjer og spesialfelt. Det gjør det for eksempel lett å komme i kontakt med kvalifiserte ernæringseksperter som har god erfaring med utfordringer knyttet til et plantebasert kosthold. Men det åpner selvfølgelig også for en flom med uverifisert, ukvalifisert og uvitenskapelig informasjon. Kvalifiserte ernæringseksperter er nødvendig for å få sikker informasjon og oppfølging. og at de i tillegg har erfaring med eller kunnskap om alternative kosthold er spesielt viktig.

Antallet av og populariteten til norske vegetariske og veganske matblogger har skutt i været de siste årene. Det er langt fra bare dedikerte veganere som oppsøker og blir inspirert av disse bloggene. Personer som ønsker å spise mindre kjøtt og animalske produkter av helsemessige årsaker, allergikere, miljøforkjempere og ganske enkelt helt vanlige matglade mennesker finner i stadig større grad ut hvor variert, spennende, mettende og sunt et plantebasert kosthold kan være. Dette er med på å påvirke hele matkulturen vår, og det er forståelig at dette bekymrer ”Opplysningskontorene” for kjøtt, egg og meieriprodukter. I motsetning til dyrene og miljøet har de ingenting å tjene på en dreining mot et mer vegetabilsk kosthold. Det er derfor heller ikke rimelig å forvente at representanter for disse næringene vurderer helheten av konsekvensene ved å kutte ut eller redusere forbruket av animalsk mat. Man kan heller ikke forvente at de gir balanserte og uhildete råd, så lenge de er ansatt av næringene det gjelder.

, , , ,

2 Responses to Melkekutt er ikke feil

  1. Mats Gullikstad 17. July 2014 at 12:28 #

    «Nordmenn drikker mye melk. Melk er derfor den viktigste kilden til kalsium i det norske kostholdet. Derfor bør nordmenn drikke mye melk.»

    Godt poengtert at ernæringsskribentene bruker sirkelargumentasjon! De ser ikke ut til å ta inn over seg at norske matvaner er i konstant endring, og at «hullet» etter kumelk vil bli fylt.

  2. Pål Hetland 28. July 2014 at 10:11 #

    Ida Berge Hauge er utdannet siviløkonom med bakgrunn fra reklamebransjen. Det er hennes jobb å være spinn-artist for slike debatter.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no