Tekst: Marte Munkeli
Dersom du har vært veganer i mer enn to timer, har du med stor sannsynlighet rukket å høre en variant av følgende utsagn:
” – Jeg respekterer at du er veganer, men da må du respektere at jeg spiser kjøtt.”
Dette høres umiddelbart logisk og tilforlatelig ut, og vanskelig å argumentere mot. Respekt mot respekt, ja, sånn må det jo være. Men når vi ser nærmere på situasjonen: Er det virkelig rimelig å forlange respekt for dine handlinger fra noen som har tatt et bevisst etisk valg mot nettopp slike handlinger?
Å respektere andres valg om å spise kjøtt
Jeg ble vegetarianer som 16-åring i en middels stor norsk by. Jeg har et levende minne om en kveld jeg skulle på fest til en venn som bodde et stykke utenfor byen. Jeg ble kjørt dit av et familiemedlem, og på veien begynte vi å diskutere mitt standpunkt som vegetarianer. Stemningen ble etter hvert amper, og endte med at vedkommende plutselig forlangte at jeg skulle uttrykke respekt for at personen spiste kjøtt – ellers ville jeg bli satt av bilen der og da!
Jeg skulle gjerne ønske at dette var en historie som ville illustrere min sterke ryggrad og integritet i ung alder, og at den endte med at jeg resolutt ba vedkommende stoppe bilen, gikk hele veien til festen, og to mil hjem igjen på natta. Men som de fleste andre i den alderen var jeg nok mest opptatt av å komme meg på festen før den var over. Jeg kapitulerte og sa at jeg respekterte at vedkommende spiser kjøtt. Men det var en løgn.
Og det er fortsatt en løgn. Som ung vegetarianer fikk jeg ofte høre at jeg nok ville bli ”rundere i kantene” med årene. Mer pragmatisk i mitt møte med andre har jeg nok også blitt. I mine egne standpunkt om hva som er etisk riktig og galt har jeg imidlertid ikke blitt mer avslepen, men heller sterkere og tryggere.
Det er viktig å få fram at jeg respekterer veldig mange som spiser kjøtt. Alle familiemedlemmene mine spiser kjøtt, alle kollegaene mine gjør det, veldig mange av vennene mine gjør det, og mange jeg ser opp til i politikken og samfunnsliv gjør det. Jeg respekterer dem som mennesker, er i flere tilfeller dypt glad i dem, og mange av dem har kvaliteter jeg har stor beundring for. Men valget om å spise produkter som vi vet medfører lidelse og død for dyr når dette ikke er nødvendig, har jeg ingen respekt for. Aksept kan jeg til en viss grad si at jeg har, for ellers ville jeg neppe kunne fungert i samfunnet. Men respekt har jeg ikke.
Misforståelser omkring veganisme
Dette faller mange tungt for hjertet, og man stilles spørsmålet om hvordan man kan forvente respekt for sitt valg om å leve som veganer, dersom man ikke respekterer andres valg om å spise kjøtt. Dette spørsmålet bunner etter min erfaring ofte i en av to ting. Det første er en misforståelse om at veganisme handler om å være veldig glad i grønnsaker, eventuelt at man synes kjøtt er ekkelt, og at det er et rent personlig valg. Dette er en ren misoppfatning, og er ganske lett å oppklare:
Veganisme er ikke om et valg om å spise masse grønnsaker, være sunn, spirituelt ”ren” eller noen andre lignende oppfatninger folk har om dette valget. Det handler om å leve på en måte som tar avstand fra utnytting og drap av dyr så langt dette er praktisk mulig i samfunnet du lever i. Det er ikke et personlig, egoistisk valg man tar for å gjøre livet vanskelig for seg selv eller andre.
Noen veganere har oppriktig ingen problemer med at andre bruker animalske produkter. For meg, og, tør jeg påstå, de fleste andre veganere er det imidlertid i prinsippet likegyldig om det er en selv eller andre som påfører dyr lidelse og død – resultatet er det samme for dyra. Veganere blir ofte anklaget for å blande seg i hva andre spiser. Sannheten er at vi bryr oss ikke så mye om hva folk spiser, men hvem de spiser.
Hva betyr respekt
Den andre grunnen til at respekt-mot-respekt-spørsmålet kommer opp, er at motparten har en grunnleggende annen oppfatning enn meg om hva begrepet respekt egentlig innebærer. Når det gjelder det språklige er nok en stor del av problemet at ordet respekt i dagligtalen brukes ganske lemfeldig. Alt og alle krever respekt for sine standpunkter og handlinger, selv der hvor disse står i et direkte motsetningsforhold til andre parters rettigheter og etiske standpunkt. For eksempel vil en tilhenger av abortloven kunne argumentere saklig med en prinsipiell abortmotstander, til tross for sine uenigheter. Men å si ” – Jeg respekterer at du er mot abort, men da må du til gjengjeld respektere min rett til å ta abort” er ikke et gyldig innspill i debatten. En slik ytring gir ingen mening.
Respekt handler om noe mer enn å anerkjenne, ta på alvor og akseptere. Respekt er en holdning overfor handlinger, verdier og oppfatninger som vi erkjenner som å være enten på lik linje med eller høyere enn våre egne. Respekt er ikke noe som kan forlanges og kreves, men må komme som et naturlig resultat av at en handling eller holdning er god, ikke påfører andre unødvendig lidelse og kanskje gjør verden til et litt bedre sted – og iallfall ikke verre. Valget om å spise kjøtt i vårt moderne samfunn, hvor vi både har kunnskapen og tilgjengelige alternativer til å la være, oppfyller ikke disse kriteriene.
Neste gang noen forlanger respekt for sitt valg (mange glemmer at det faktisk er et valg) om å spise kjøtt, kan du svare noe sånt:
” – Jeg respekterer deg som menneske, og mange av de sakene du står for og jobber for har jeg dyp beundring for. Å spise kjøtt er imidlertid en handling som påfører dyr unødvendig lidelse og død, og det kan jeg dessverre ikke respektere.”
Ja, og det går også an å se det slik: det er ikke snakk om to personers gjensidige respekt for hverandres valg, det er en tredje part involvert! Nemlig dyrene som utnyttes og drepes. Derfor er det ikke likhet mellom de to sidene i saken.
Det å bli «rundere i kantene» med årene har i hvert fall ikke skjedd for meg, tvert imot. Jeg har nok heller blitt mindre rund i kantene og viser mindre respekt for kjøttetere (kun valget deres om å spise kjøtt, og ikke de som mennesker i sin helhet). Da jeg gikk fra å være vegetarianer til veganer, merket jeg at dette ble mye mer «ekstremt» i noens øyne. Selv respekterer jeg ikke at folk spiser kjøtt. Som jeg pleier å si: jeg aksepterer det, fordi jeg strengt talt ikke har noe valg eller kan endre det faktum at de spiser kjøtt, men respekt kan ingen forlange av meg – respekt på fortjenes, og er ikke noen kan kreve.
Når man selv synes noe er etisk og moralsk galt, vil jeg man jo heller ikke synes at det er riktig om andre gjør dette. Folk synes jeg kan være veldig «dømmende» i forhold til at de er kjøttetere, da jeg selv engang har spist kjøtt. Det eneste jeg kan svare med da, er at jeg er like dømmende ovenfor meg selv. Jeg hater det faktum at jeg i flere år av livet mitt levde som kjøtteter! Jeg avskyr det, hater det og skammer meg faktisk. Men jeg kan ikke forandre fortiden, og jeg kan heller ikke klandres for alle mine år som kjøtteter. Når man vokser opp med foreldre som hverken er veganere eller vegetarianere, vil man uansett måtte nå en viss alder, før de hadde latt deg få lov til å slippe disse forferdelige produktene. Jeg kunne ønske jeg som 10-åring eller yngre var klar over hva jeg påførte dyr, ved å spise animalske produkter – men jeg tror likevel ikke mine foreldre hadde latt meg bli veganer, da de selv ikke har kjennskap til det.
Dette var en meget god artikkel, som jeg absolutt skal vise noen av disse kjøtteterne, som mener jeg er så «fæl» fordi jeg ikke viser dem respekt. Som jeg sier til dem, begynn å vis dyra og alt annet levende rundt deg respekt, så vil jeg respektere deg. Jeg setter meg ikke over dyr, og ser på meg selv slik at jeg er øverst i næringskjeden, og dermed kan utnytte alle under meg så mye jeg vil. Tvertimot! Jeg setter dyr like høyt som mennesker, noen ganger faktisk høyere (dessverre). Mest fordi vi mennesker er den mest egoistiske arten på jorda, og det er VI som ødelegger kloden vår, ikke dyra! Vi skal såkalt være en mer intelligent og utviklet art, men på enkelte områder virker det faktisk ikke slik. Ved å være mer intelligent og utviklet (og gjerne skryte av det), gir det også oss mennesker et større ansvar for å handle riktig. Vi kan ikke be løven om å tenke over og reflektere når den fanger byttet sitt, men vi kan be mennesker tenke over valgene de tar.