Noen ser ut til å mene at empati med andre vesener er et endetegn. Det er imidlertid lite som tyder på at vi tillegger dyr spesielt høy verdi i samfunnet – utover den rent kommersielle.
Tekst: Marte Munkeli
Menneskeverd i fare
Rikssynserne er indignert. Fortvilet. Bekymret over samfunnsutviklingen. Det snakkes om at selve menneskeverdet er i fare. Ikke fordi barn bombes i hjel i Gaza eller det blir begått folkemord i Nord-Irak, men fordi tusen mennesker valgte å bruke en kveld på å gå i fakkeltog for en hund. Vantro konkluderer de med at det finnes mennesker som er mer glad i dyr enn i mennesker, og ikke umiddelbart kan svare på hvem de ville reddet ut av en brennende bygning av en hund de er glad i eller et ukjent menneske. Endetiden er visstnok nær.
I sin kommentar på NRK Ytring 11. august slår Kristjánsson fast: ”Når dyr sidestilles med mennesker, forvitrer også menneskeverdet”. Jeg kan berolige Kristjánsson med at vi er ganske langt unna et slikt skrekkscenario der dyr faktisk tillegges noen reell egenverdi i samfunnet. Hvert år blir flere titalls millioner dyr drept for å bli mat i Norge. Om lag en million dyr lever sine liv i bur i påvente av å ende opp som pelsdetaljer. Over tre millioner hannkyllinger kvernes i hjel umiddelbart etter klekking fordi de ikke har noen kommersiell verdi.
Å bli opprørt over drap av dyr er et ekstremt marginalt fenomen, sett i forhold til det antall dyr som drepes. Kristjánsson hylles for sin ærlighet og mot når han sier at dyr er mindre verdt enn mennesker, men det finnes vel knapt en mer åpen dør å sparke opp.
Dyrs stilling i samfunnet
Fundamentet Kristjánsson mener samfunnet er bygget på, menneskeverdet, står med andre ord fjellstøtt. Hans nærmest gammeltestamentlige oppfatning om at ”dyrene er til for å tjene et formål for menneskene” nyter høy oppslutning i befolkningen, og ethvert forsøk på å utfordre dette synet blir gjerne avfeid som ekstremisme, og nå altså som menneskefiendtlig. At Kristjánsson velger å både Hitle og Breivike sin egen debatt skal jeg la forbigå i stillhet.
Siden jeg representerer en forening for veganere, kan jeg bare gjette hva Kristjánsson mener om oss – som ikke bare uttrykker misnøye med drap av enkelte familiedyr, men tar avstand fra all utnytting av dyr, uavhengig av deres kommersielle eller sentimentale verdi for mennesker. Jeg kan imidlertid berolige Kristjánsson om at det er få veganere som mener at dyr er ”mer verdt” enn mennesker. Vi har bare ikke behovet for å rangere på denne måten. Det tilhører heldigvis sjeldenhetene at vi oppholder oss i nærheten av brennende hus. Det at vi velger å ta avstand fra vold og utnytting av dyr, innebærer imidlertid ikke at vi tar lettere på overgrep mot mennesker. At enkelte velger å la sin indignasjon bli uttrykt gjennom voldstrusler og hets er selvfølgelig uakseptabelt.
Anmeldelsen mot bonden som drepte hunden Tønes vil med sannsynlighet bli henlagt eller ende i en mild dom. Kristjánsson og hans meningsfeller kan sove trygt, vel vitende om at verdien og beskyttelsen dyr er tilgodesett med i samfunnet i praksis er høyst akademisk.
Denne kommentaren ble skrevet for publisering på NRK Ytring. NRK Ytring valgte å trykke et flott motsvar fra NOAHs Siri Martinsen, som jeg anbefaler alle å lese. For en analyse av de ulike måtene vi ser på hunder og sauer, anbefales dette innlegget av Kristin Armstrong Oma i Aftenbladet.