Geitemelksåpe, lykkelige høner og Ellen DeGeneres

Selv om det er overflod av veganske alternativer i vårt samfunn, presses animalske produkter inn over alt, også i dyrevernmiljøer som burde visst bedre. Veganer og ernæringsfysiolog Ginny Messina deler noen nylige opplevelser med dette.

 

Av Ginny Messina. Artikkelen er oversatt til norsk av Norsk vegansamfunn.  

 

Jeg sitter i styret i en lokal dyreredningsgruppe. Gruppen vurderer nå å selge såper av lokalprodusert geitemelk, formet som dyrefigurer. Det er jeg selvfølgelig mot. Jeg ga tydelig uttrykk for mine innvendinger (noe som ofte hever ett par øyenbryn) og avventer foreløpig situasjonen. Jeg skal i hvert fall ikke promotere salg av geitemelk.

Diskusjonen i min dyreverngruppe oppstod omtrent samtidig som at talkshowverten Ellen DeGeneres nevnte at hun bruker egg fra naboens ”lykkelige bakgårdshøner”. Siden Ellen kaller seg veganer og har promotert veganisme har dette utsagnet skapt reaksjoner i dyrerettighetsmiljøer.

Jeg liker Ellen kjempegodt. Hun er morsom og veldig snill – to av mine favorittegenskaper. Jeg liker at hun alltid går i joggesko (jeg syns alle sko i hele verden burde vært joggesko) og beundrer henne for at hun kom ut som lesbisk da det ikke nødvendigvis var det beste for karrieren hennes (det gikk greit, men det kunne gått annerledes).

Jeg er ikke en slik person som angriper folk fordi de ikke lever opp til sine idealer, enten det gjelder veganisme eller andre ting. Jeg setter pris på alle som er enige med veganismens verdier og som prøver å leve etter disse overbevisningene. Det er ikke alltid lett å leve slik vi vet vi burde, så jeg tror ikke på å kaste steiner.

Når det gjelder velstående kjendiser er jeg litt strengere. Når du har råd til en heltidsansatt kokk og et helt lag med folk som handler for deg, og du kan betale hvor mye som helst for hva det måtte være; da er det ingen grunn til å spise egg.

Jeg kan faktisk forstå hvorfor Ellen syns det er greit å spise disse eggene og hvorfor dyreredningsgruppen syns det er greit å selge geitemelksprodukter fra lokale gårder. Folk ser glade høner som sprader rundt på tunet og tilfredse geiter som tasser i en eng. Alt ser så idyllisk ut. Det de ikke ser er de nyfødte hanngeitene som kakkes i hodet for umiddelbar avliving eller de nyfødte hannkyllingene som kun blir slengt i søppelkasser eller i kvernemaskiner. De vet ikke at hanndyr, med unntak av noen få som skal brukes til avl, har null verdi i egg- og melkeproduksjon. Det har heller ikke de eldre hunndyrene. Når de ikke er fruktbare lenger sendes de til slakt, uansett hvor høyt bøndene ”elsker” dem.

Noen gjorde et poeng ut av at Ellen aldri sa at hun faktisk spiser eggene – hun kjøper dem kanskje for å lage mat til kjæledyrene sine. En annen mulighet er at naboens høner kan være frigjorte kyllinger som fortsatt legger egg.

Det er muligheter, men Jeg tviler. Jeg tror Ellen hadde sagt i fra hvis hun på generelt grunnlag var motstander av egg fra bakgårdshøner. Hun innledet denne diskusjonen om bakgårdshøner på sitt show uten å gi et vegansk perspektiv om saken. Det får meg til å tro at hun er komfortabel med hele ideen.

Et par folk har fortalt meg at fordi de er veganere av helseårsaker, så vil de ikke spise kolesterolfylte egg selv, men at de ikke har problemer med at andre har bakgårdshøner. Men dette virker litt bakvendt. Å tilsette ett par egg til en ellers vegansk diett vil ikke ødelegge noens helse. Det er heller ingen helserisiko forbundet med å vaske med geitemelksåpe, eller med å drikke geitemelken, for den saks skyld. Folkehelseekspert og doktor i medisin David Katz skrev om meieriprodukter for ikke så lenge siden, og oppsummerte vitenskapen på en god måte. Ingen trenger meieriprodukter for å leve sunt, men å spise moderate mengder vil heller ikke være skadelig. (Selv om noen veganere gjør deres beste for å klassifisere meieriprodukter som gift, finnes det ikke vitenskaplig støtte for disse påstandene.)

Hvis vi vil promotere veganisme – som er en etikk og ikke en diett – så kommer vi alltid tilbake til tankene om utnytting. Det setter alltid tingene i rett perspektiv. Da jeg skrev et innlegg om Ellens uttalelser på TheVeganRD sin Facebookside, kommenterte en venn med å si at det største problemet er at eggforbruket ”formidler et budskap om at dyr er varer og ikke intelligente, sansende og følende skapninger. Når vi formidler budskapet om at dyr er varer på et hyperkapitalistisk marked, så vil det alltid føre til grusomme overgrep, fordi bruk stimulerer etterspørsel, og etterspørsel fører til økt produksjon […].”

Det er slik saken står for meg. Å spise egg fra bakgårdshøner vil alltid bidra til lidelse på en eller annen måte. Det kan være en direkte støtte hvis kyllingene kom fra et klekkeri. Påvirkningen kan også være mer indirekte, som når vi promoterer ideen om at dyr er ressurser og varer. Når vi hele tiden leter etter nye måter å bruke dyr på, vil dyrene alltid tape. Jeg har tro på Ellen. Jeg tror at hvis hun virkelig visste prisen dyrene betaler, så ville hun ikke bruke egg fra høner, uansett hvor lykkelige de er.

 

Ginny Kisch Messina er en registrert ernæringsfysiolog som har spesialisert seg på plantebasert ernæring. Messina er veganer og engasjert i lokale prosjekter for redning, omplassering og sterilisering av kjæledyr. I sin blogg: TheVeganRD.com gir hun helsefaglige perspektiver på det å leve som veganer. Messina har gitt ut Vegan for Life: Everything You Need to Know to be Healthy and Fit on a Plant-based Diet!  sammen med ernæringsfysiolog Jack Norris.

, ,

2 Responses to Geitemelksåpe, lykkelige høner og Ellen DeGeneres

  1. Emba Larssen 18. January 2013 at 17:25 #

    Bra artikkel ! Jeg syns Ellen oppfordrer til sløsing,masseproduksjon og alltid bruke penger på ting man aldri trenger. Både mat,artiklert og tjenester. Hun er godt kjent for å dele ut tonnevis av gaver.

    • lars 24. October 2014 at 18:21 #

      Det er ikke hva man trenger, men hva man har lyst på og ser mulighetene med.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.