Sosiologiske blikk på ikke-menneskelige dyr

Millioner av folk deler sine hjem med hunder, katter og gullfisker. Har du tenkt over hvilken rolle de har i vårt samfunn? Hva med edderkoppen i badekaret ditt? Er de ikke-menneskelige skapningene personer, kjæledyr eller skadedyr?

Artikkelen ble først publisert på Everyday Sociology Blog av sosiolog og forsker Corey Lee Wrenn, og er oversatt til norsk av Norsk vegansamfunn.

Foto: US Navy. Lisens: Public Domain (Wikipedia Commons)

Sosiologien har forskjellige måter å forstå samfunnet på. Sosiologer deler ett eller flere av disse perspektivene, og det former deres forståelse av sosiale prosesser. De studerer hovedsakelig menneskets sosiale verdenen. Men et voksende forskningsfelt argumenterer for at ikke-menneskelige dyr også spiller en viktig rolle for menneskelige forhold og former vårt miljø. Flere sosiologer har anerkjent at menneskers undertrykkelse av andre dyr både speiler og forsterker undertrykkelsen av sårbare menneske-grupper. Andre argumenterer for at ikke-menneskelige dyr bør verdsettes på deres egne premisser – uavhengig av hvordan det påvirker mennesker.

De tre perspektivene som belyses her – funksjonalisme, konfliktteori og symbolsk interaksjonisme – er fundamentale innen sosiologisk teori, og er godt egnet til å strukturere vår diskurs om ikke-menneskelige dyrs rettigheter. Dyrerettighetsforsvarere vil frigjøre ikke-menneskelige dyr og avskaffe spesiesisme (den systematiske undertrykkelsen av følende skapninger på grunnlag av artstilhørighet). Sosiologiske perspektiver kan bidra til å bekjempe spesiesisme ved å avdekke vårt samfunns undertrykkelsen av ikke-menneskelige dyr. Ingen av disse perspektivene står helt uavhengig av hverandre, men reagerer på og påvirker hverandre.

Funksjonalisme

Det funksjonalistiske perspektivet ser samfunnet som et stabilt og vedvarende system. Med perspektivet antar man at sosiale fenomener eksisterer fordi de er uvurderlige for å opprettholde samfunnets stabilitet. I de tilfellene hvor sosiale fenomener virker problematiske og undergravende for sosiale institusjoner, forventes det at samfunnet vil oppdage og håndtere dem på en passende måte. Ifølge funksjonalister higer samfunnet alltid etter balanse og en knirkefri, velfungerende helhet.

Mat eller drepte dyr? Foto: equality (Flickr). Lisens: CC NC-ND 2.0

Fra dette perspektivet kan en si at spesiesisme tjener en samfunnsnyttig funksjon. Ikke-menneskelige dyr anses i dette tilfellet som uvurderlige kilder til mat, arbeid, selskap, underholdning og vitenskaplige fremskritt. Spesiesisme ses her kanskje på som vesentlig for vårt nåværende økonomiske system. Vi ser at dette argumentet blir brukt som reaksjon mot dyrerettighetsbevegelsen, for eksempel av representanter fra vitenskapsmiljøer og kjøttindustrien. Funksjonalismen speiler ofte tradisjonelle verdier, og evner ikke å se ulikhet og urettferdighet som noe problematisk. Selv om samfunnet domineres av dette perspektivet, gjøre dette at det lett blir sårbar for kritikk.

Dyrerettighetsbevegelsen er delt i to fraksjoner: de som vil reformere bruken av ikke-menneskelige dyr (teoretikere har kalt det for ”velferdisme”) og de som vil avskaffe bruken av ikke-menneskelige dyr (ofte klassifisert som ”abolisjonister”). Vi kan se hvordan det funksjonalistiske perspektivet passer sammen med velferdsideologien. Velferdsforsvarere forkaster den radikale omstruktureringen som er så essensielt for abolisjonismen. I stedet forsøker de største dyrerettighetsorganisasjonene (som for eksempel PETA) å justere bruken av dyr for å rette opp de mest prekære problemer og å gjenopprette balansen i systemet. Dette utrykkes hovedsaklig som lovendringer og velferdsreformer, som for eksempel forbud mot purkebåser i svinenæringen.

På den andre siden krever abolisjonister en fullstendig avskaffelse av disse spesiesistiske institusjonene, som man fra et funksjonalistisk perspektiv da kan si at utfordrer den sosiale stabiliteten. Abolisjonister kan altså ha et funksjonalistisk perspektiv hvis de ser på spesiesismen som et dysfunksjonelt fenomen som bør fjernes for å sikre samfunnets sunnhet og holdbarhet. Den moralske inkonsistensen, volden, helseproblemer og miljøødeleggelser som assosieres med spesiesismen vil da vitterlig representere sosial dysfunksjonalitet.

Konfliktteori

Konfliktteoretikere ser samfunnet som en samling grupper i konflikt og konkurranse om knappe ressurser. Konflikt-perspektivet anerkjenner at betydelige ulikheter eksisterer og forsterkes av maktforskjeller og privilegier. Mange mener at ulikheter og undertrykkelse bør utfordres og erstattes med et egalitært (likestilt) samfunn.

animalliberation_humanliberation

Av forståelige grunner deles dette perspektiv i stor grad av dyrerettighetsbevegelsen. De fleste anerkjenner at ikke-menneskelige dyr eksisterer i en tilstand av forferdelig utnytting og at drastiske samfunnsforandringer trengs for å utjevne denne ulikheten. Spesielt abolisjonister ser på spesiesisme som et kritisk problem som reflekterer menneskedyrets dominans over ikke-mennesker. Spesiesismen opprettholder menneskelighet som norm og beskytter menneskers makt og privilegier. Ikke-menneskelige dyr reduseres til ressurser og blir utnyttet til fordel for menneskesamfunnets nytte.

 

Symbolsk interaksjonisme

Tilhengere av symbolsk interaksjonisme er interessert i hvordan vi skaper mening og symboler. De fokuserer på hverdagslige, rutinepregede interaksjoner mellom grupper og individer som tas for gitt og forstås som ”sunn fornuft”. Dette perspektivet belyser den sosiale konstruksjonen av sosiologiske fenomener som rase, kjønn, og klasser. Mens mye av samfunnet blir sett på som sosialt konstruert, blir meninger ansett som virkelige gjennom konsekvensene de får. Virkeligheten er subjektiv, fremfor objektiv, og skapes gjennom interaksjoner.

Motiv fra barnebok. Foto: equality (Flickr). Lisens: CC 2.0

Når det gjelder spesiesisme vil symbolske interaksjonister se på arter som en sosial konstruksjon. Ikke-menneskelige dyr blir symbolsk skapt som ”den andre”. Hva som er ”menneske” og ”dyr” kommer av vilkårlige subjektive kategoriseringer. Dette perspektivet utforsker språkets makt til å forsterke undertrykkelse og ulikhet. I tillegg til å se de negative konsekvensene av å klassifisere ikke-mennesker som ”dyr”, ser vi at den nedsettende språkbruken har makt til å opprettholde annerledesheten, fremme stereotypier og å rettferdiggjøre dominans gjennom ord og fornærmelser som ”beist”, ”rotte”, ”kylling”, ”ku”, ”hval”, ”svin” og så videre. Spesiesismen blir usynlig – den blir en tatt-for-gitt versjon av virkeligheten. Den interaksjonalistiske tilnærmingen tar også et kritisk blikk på rollen media har i å skape og opprettholde den symbolske representasjonen av ikke-mennesker. For eksempel blir andre dyr ofte portrettert som villige deltakere i deres egen utnytting. Eller, dette er mer vanlig, de fremstilles som objekter: kjøtt, skinn og kjæledyr. Som en mektig aktør for sosialisering, normaliserer media bruken av ikke-menneskelige dyr gjennom disse spesiesistiske skildringene.

Overlapping mellom perspektiver

Mens teoretikere og aktivister kan ha et bestemt sosiologisk perspektiv, er det ikke realistisk å la være å anerkjenne innflytelsen til de andre. Det er vesentlige overlappinger mellom disse tre. I vårt arbeid for dyr er det viktig å være bevisst hvordan spesiesisme bidrar funksjonelt (eller dysfunksjonelt) til samfunnet, hvordan det representerer sosiale konflikter og ulikheter, og hvordan det støttes (og hvordan det kan utfordres) gjennom sosiale konstruksjoner av mening som varierer mellom tid og sted.

 

Wrenn

 

Corey Lee Wrenn er sosiolog og forsker på sosiale bevegelser og aktivisme for dyrs rettigheter. Hun er doktorgradskandidat ved Colorado State University, og står bak bloggen The Academic Abolitionist Vegan.
 

Relaterte artikler: 

Dyrerettighetsbevegelsens strategier

Spesiesisme – Ideologi som skaper og forsvarer overgrep mot dyr

 

, ,

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no