De siste årene har det blitt utført flere psykologiske studier om menneskers holdninger til dyrevern og kjøttforbruk. Aftenposten skrev nylig om en fersk studie som måler ubehaget folk føler når de blir minnet på forbindelsen mellom levende dyr og kjøttet. Andre studier viser at denne ambivalensen er såpass sterk at folk devaluerer dyrs mentale evner og moralske verdi.
Aftenpostens reportasje om kjøttparadokset 05.10. tar for seg den opplevde konflikten mellom vår empati med dyr og spisevaner der kjøtt inngår. Reportasjen presenterer nye psykologiske studier som viser at folks følelse av empati med produksjonsdyr – som griser, sauer og kuer – svekkes når man blir skjermet for bilder av de hele, levende dyrene. Empatien svekkes også når man kun observerer ugjenkjennelige, prosesserte dyreprodukter. Det er kanskje ikke så overraskende. Følelser er forholdsvis enkle å manipulere.
Ubehag i kjøttkulturen
Men det er mer alvorlige kognitive kortslutninger som oppstår. Andre studier viser at vår rasjonelle tenkning og gjengivelse av virkeligheten også komprimeres når vi blir konfrontert med dilemmaet det er å skulle drepe vesener vi har empati for – når vi ikke trenger det for å overleve.
Dette er et større slag mot menneskets selvbilde. At vi er rasjonelle og etiske individer er en forestilling vi mennesker pryder oss med, og som nettopp brukes for å forsvare at vi er overlegne andre dyr, og derfor – paradoksalt nok, kan man si – ikke trenger å ta like mye hensyn til dem.
Ikke tenk mens du spiser
I en studie fra 2010 (Loughnan, Haslam, Bastian) ble deltakerne spurt om hvilke kognitive evner og moralsk verdi de tillegger andre dyr. Før intervjuet ble alle deltakerne tilbudt snacks i form av enten tørket biff eller nøtter. Funnene viste at det var en sammenheng mellom hva deltakerne spiste underveis, og hva de svarte. Intervjuobjektene som ble tilbudt kjøttsnacks tilla dyr mindre kognitive evner til å oppleve lidelse og lavere moralsk status, enn de som ble tilbudt vegetabilsk snacks. Bare en påminnelse om koblingen mellom kjøttet og dyret er altså i stand til å endre menneskers oppfattelse av dyrs verdi.
Studien konkluderer med at «[f]olk kan unngå konflikten mellom å nyte kjøtt og deres bekymring for dyrevelferd ved å se på dyr som uverdige og ufølende». Det er flere studier som viser det samme: Vi mennesker devaluerer dyrs mentale evner og moralske verdi for å gjøre det lettere for oss å spise dyr, slik at det ikke oppleves som negativt (Bastian, Loughanan, Haslam, Radke 2011).
Kognitiv dissonans
Fenomenet kalles kognitiv dissonans. Det er en forstyrrelse i en persons bevissthet mellom to uforenelige tanker/forestillinger som oppleves ubehagelig. Derfor forsøker man å minimere det opplevde stresset ved å endre én av de uforenelige tankene. En opplevd kognitiv dissonans mellom dyrehensyn og kjøttspising – det som kalles kjøttparadokset – kan løses ved å endre på tanken om at man gjør noe som skader dyr, eller ved å endre på handlingen, altså slutte å spise kjøtt.
Studiene om dette viser at det er lettere for folk å endre sine tanker og ideer enn det er for dem å endre handlingene. Det er lettere å manipulere eller avfeie tanker om etikk og dyrehensyn enn det er å endre på spisevaner, spesielt når endringene går på tvers av sosiale normer.
Dissonans-reduserende rasjonaliseringer som bagatelliserer dyrs lidelser og skader innen husdyrproduksjonen er det flere av. Tillit til myndigheter, lovverk, næringer og tradisjoner gjør at mange ikke tror eller ikke er villige til å tenke at forholdene kan være så ille. Selverklært sympati og engasjement for dyrevelferd er ingen garanti for at en ikke likevel devaluerer, utnytter og skader dyr i praksis.
Dyrevennlige løsninger
På den positive siden: Det er heldigvis fullt mulig for folk å endre sine helt grunnleggende holdninger overfor dyr hvis man virkelig går inn for det. Det er fullt mulig å slutte å spise og utnytte dyr og fremdeles leve godt og sunt, noe et voksende marked for plantebaserte og veganske matvarer er med på å gjøre enda lettere.