God utnytting?
God utnytting?

God utnytting?

Innlegg sendt til Klassekampen. Ikke trykket

George Monbiot skriver i sin artikkel ”Godt kjøtt” 13. oktober at han har gått fra å se veganisme som eneste etisk forsvarlige alternativ til å se det som mulig å inkludere kjøtt. Han inviterer til debatt, og veganere i Norge deltar gjerne.

I Monbiots tekst er det lite som tyder på at han har hatt et vegansk standpunkt før han angivelig ble omvendt av boken ”Meat: A Benign Extravagance” av Simon Fairlie. Veganisme dreier seg ikke bare om praksisen hvor man ikke forbruker produkter fra dyr. Det ligger en etisk begrunnelse på dyrs vegne til grunn. Veganisme handler om å ta avstand fra all vold og utnytting, enten det er mennesker eller andre dyrearter som utsettes for det. Sekundært kommer bedre miljø, mindre ressursbruk og bedre helse som positive effekter. Selv om det å oppale dyr til menneskers forbruk kunne latt seg kombinere med et bærekraftig landbruk, mildner ikke det den veganske kritikken av undertrykkelsen som dette medfører.

Politisk venstreside har tradisjonelt stått på parti med undertrykte grupper i samfunnet, stilt seg kritisk til utbyttende økonomisk makt og forbruksmønstre. Med et slikt grunnlag er det forunderlig at man ikke ser at kampen mot utnytting av andre arter er en logisk fortsettelse av frigjøringskamper innen vår egen art. Det er også forunderlig at man bruker så mye energi på å forsøke å konstruere et forsvar for bruk av kjøtt og andre animalske stoffer når vi strengt tatt ikke trenger dem.

Idealistiske venstreradikale kan i dag gå i tog mot undertrykkende regimer, mot rasisme eller misbruk av kvinner, og etterpå gå hjem og spiser en kylling eller drikke et glass melk, uten å reflektere over det paradoksale i dette. Man tar et klart standpunkt mot noen former for undertrykkelse, men støtter aktivt at levende, følende skapninger av andre arter holdes i ufrihet og fratas sine liv som en systematisk prosess i samfunnet. Ønsker man en debatt om etisk forsvarlige matvaner, må man ikke glemme de som føler konsekvensene på kroppen. Om man ikke ønsker å støtte undertrykkelse er fortsatt veganisme eneste farbare vei.

Jørund Aase Falkenberg, leder i Norsk vegansamfunn (2010)