Hykleri om dyr

Av Arild Tornes

Innlegg sendt til Dagbladet. Ikke trykket.

––

Den siste tidens protester mot norsk pelsdyroppdrett, har blitt møtt med noen beskyldninger om at engasjementet for dyr er en hyklerisk reaksjon. Senest Kristian Kvigstad (26.11.) fra “Folkeaksjon ny rovdyrpolitikk” som kaller pelsmotstandere “hyklerne blandt oss” fordi de er for å la rovdyr leve. Noe han finner horribelt fordi rovdyr dreper andre dyr for å overleve. For litt siden hadde høyrepolitiker Julie Voldberg et utspill (10.11.) om at det var hyklerisk å ta avstand fra pels så lenge du går i bomull og så lenge kvinner og barn lider. Som veganer får jeg også noen ganger høre at det virker hyklerisk eller tullete å ta avstand fra bruk og slakt av dyr så lenge det finnes mennesker som lider under krig og sult.

Det er lett å forsøke å gardere seg fra kritikk ved å peke på at noen andre er verre. Det er heller ikke vanskelig å finne dobbeltstandarder eller manglende konsistens i folks verdier og meninger hvis en går ordentlig inn for det. Når en beskylder noen for hykleri er det fordi en mener det er spesielt store misforhold. Slike beskyldninger  brukes ofte om menneskers holdninger til dyremishandling. Hovedinnvendingen her, som ligger bak Kvigstads og Voldbergs utspill, er antagelsen om at mennesket har en moralsk forrang over andre dyr, at menneskervern må komme før dyrevern. I deres øyne gjør dyrevernerne en mindre viktig sak mye større enn det den egentlig er. Problemet er at de later som om det er en selvinnlysende sannhet, og ikke tar seg bryet med å argumentere for den.

Det er god grunn til å stille spørsmål ved devaluering av ikkemenneskelige dyr. De har en livsvilje slik vi har og opplever glede og smerte slik vi gjør. Utnytting av dem forsvares med at de er mindre intelligente eller selvbevisste, men likevel vil vi fordømme den samme behandlingen av mennesker som er mindre mentalt begavet. Utnytting av dyr forsvares med at det er naturlig, fordi andre dyr gjør det samme, og fordi mennesker har gjort det siden tidenes morgen. Men vi vil likevel fordømme tilsvarende vold mot mennesker med de samme begrunnelsene, selv om de er like sanne i begge tilfellene. Hvis vi stiller spørsmål ved den moralske dobbeltstandarden som viser seg i vår diskriminering av andre dyr, da er det en enorm dimensjon av hykleri som åpner seg.

Hvordan kan for eksempel Kvigstad se på det som et moralsk problem at ulver innimellom dreper husdyr på beite, når han selv forsvarer slakt
av husdyr og utrydding av sine ikkemenneskelige konkurrenter? Rovdyrmotstanderene mener at andre rovdyr bør utryddes fordi de gjør det samme som dem selv. Det er menneskene som er de verste rovdyrene her. Det er dem som massakrerer husdyr for å tjene penger på å selge kjøtt, pels, melk, skinn og ull.

Mennesker som ikke liker at ulver spiser andre dyr bør selv bli veganere. Fei for egen dør først. Mennesker har et valg, mennesker forventer vi moralsk ansvarlighet fra, ikke fra ulver. Husdyrs lidelser og død kommer av at mennesker avler dem frem til disse forholdene. Det er husdyrbruket som bør utryddes, ikke ulvene.

Julie Voldberg påstår bomullsproduksjon er verre enn pelsproduksjon, fordi arbeiderne lider der. Men forholdene deres er neppe noe verre en
dem til husdyr som holdes i bur og båser og har en dødsdom hengende over seg. Så da kan en kanskje si som Voldberg, med en lite omskriving, at det er hyklerisk å ta avstand fra barnearbeid og elendige arbeidsforhold, samtidig som en spiser og konsumerer delene av pinte og drepte dyr?