Et tidsskille?

Av Jørund Aase Falkenberg, leder i Norsk vegansamfunn
– Sendt som innlegg til Morgenbladet august 2010 – ikke trykket.

Sommerens dyredebatt i Morgenbladet kulminerte 13. august med førstesideoppslaget ”Er det like galt å drepe en ku som å drepe et menneske?”. Kanskje representerer det et tidsskille, en historisk hendelse som det vil refereres til i framtiden.

I Siri Martinsens essayserie om industrielt dyrehold kommer det fram mye informasjon som viser at situasjonen for dyrene er ille. At temaet vies så mye plass i en seriøs avis, representerer en endring. Men det fundamentalt nye er tilløpet til å diskutere behandlingen av dyr prinsipielt. Som regel diskuterer man hvordan utnyttelsen av dyr kan fortsette på en mer ”human” måte. De som har stilt seg på lag med dyrene har generelt blitt sett som irrasjonelle og sentimentale. Det er nå forsvarerne av fortsatt dyrehold som har vansker med å forankre sine argumenter rasjonelt.

Marit K. Slotnæs skriver 30. juli: ”Grensene for hva som faller innenfor og utenfor kategorien ”mat” har lite med rasjonalitet å gjøre, men bestemmes av vaner, kultur, skikk og bruk”. Dyreholdforsvarerne ser ut til å ha kapitulert. De innrømmer at de ikke lenger kan begrunne sitt syn rasjonelt, men fastholder det likevel. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart. Om man ønsker at undertrykkelse av kvinner eller homofile skal fortsette fordi man synes det er greit slik, tas man ikke seriøst. Vi må stille oss kritisk til vår egen tendens til å ta vaner og tradisjon for gitt. Vi må være klar over at oppfatninger som vi tror er fast funderte kanskje bare tilsynelatende er det, fordi vi ikke klarer å se forbi vanlig praksis. Vi må huske det som har skjedd gang på gang i historien – samfunn som utfører systematiske handlinger som i ettertid ikke kan ses som annet enn grusomme. I følge FAO drepes rundt 56 milliarder dyr årlig av mennesker, ikke medregnet fisk og sjødyr. Hvordan vil dette tallet bli sett på i framtiden?

Før man diskuterer sekundære spørsmål, bør man diskutere de grunnleggende. Før vi eventuelt diskuterer hvordan dyr i fangenskap bør behandles, bør vi diskutere om vi har rett til å holde dyr fanget og ta livet av dem i det hele tatt. Om det skal være etisk forsvarlig, må det være relevante forskjeller mellom mennesker og andre arter som tilsier en slik forskjellsbehandling. Moderne vitenskap viser at de ikke finnes. Filosofen Peter Singer sa det slik i Morgenbladet 13. august: ”Med mindre man har et religiøst verdensbilde, må man som menneske anerkjenne at vi dreper dyr fordi vi føler oss mer intelligente. Men vi dreper ikke menneskebarn bare fordi de er mindre intelligente enn oss voksne”. Grunnen til at mennesker oppfatter det som greit å bruke dyr kommer av et antroposentrisk verdensbilde, slik vestlige land tidligere drev med slaveri på grunn av et etnosentrisk verdensbilde som favoriserte vår egen kultur. Et kjernebegrep som bør være med i debatten er ”spesiesisme”, undertrykkelse basert på art. Det gjør klart at kampen for dyrs frihet er en fortsettelse av rekken med sosiale frigjøringskamper de siste århundrene, og kjemper mot like uholdbare oppfatninger.

Postmodernistisk revurdering av kultur, tradisjon og maktforhold har gjort det mulig for mennesker å undersøke og revurdere sitt forhold til andre arter. Om vi ønsker å finne ut hva som er rett og galt når det gjelder vår bruk av dyr, bør vi være klar over irrasjonelle dragninger, konformitet og fordommer, som påvirker oss i møte med det ”unormale”. Norsk vegansamfunn mener det kun er en vegansk livsstil som gir dyr full respekt. Fra utsiden kan det virke utenkelig utopisk å leve uten bruk av animalske produkter. Fra innsiden av den veganske hverdagen ser bildet annerledes ut. Det er lett å leve på en måte som ikke støtter utnyttelsen av dyr. Man er heller ikke alene. Millioner av mennesker verden over har allerede tatt dette valget.

, ,

Comments are closed.