Dyr vil leve. Vårt liv er alt vi har. Å ta dyrs liv fra dem er blant de verste former for undertrykkelse. Angel Flinn og Dan Cudahy fra Gentle World gir her en god forklaring på hvorfor alle følende dyr bør ha rett til liv.
Tekst av Angel Flinn og Dan Cudahy, oversatt til norsk av Norsk vegansamfunn
De siste årene har debatten om dyrs velferd fokusert på tilfeller som har involvert mye lidelse. Det har vært et sterkt fokus på bestemte praksiser og metoder som antas å forårsake spesielt store skader, som trengsel i bur og båser, lemlestelser og fysisk og psykisk tortur.
Dette fokuset på velferdsproblemer har ført til et interessant fenomen: offentlighetens oppmerksomhet har blitt skjøvet bort fra grunnleggende forhold som handler om økonomisk utnytting av andre følende skapninger og om tingliggjøringen av deres liv. Hovedretningen i debatten har utydeliggjort det fundamentale spørsmålet om det er uetisk, eller moralsk uforsvarlig, å ta livet til en annen sansende og følende skapning. Dette spørsmålet er viktig fordi det ikke handler om å ta liv i selvforsvar eller ut av medfølelse for et individ med alvorlige lidelser fra en dødelig sykdom eller skade.
Hvis vi gjør et ærlig og redelig forsøk på å plassere oss i deres posisjon er det veldig enkelt å se hvorfor vi bør respektere deres liv.
Dette er grunnen til at dyreindustrien markedsfører seg selv som forsvarer av ”etisk drap og partering”. I denne dobbelttalen fra de som tjener på dyreslaveriet forventes konsumentene å tro på det tvilsomme konseptet om ”humant husdyrhold”. Konsumentene forventes å tro på en dyreutnytting hvor ofrene er så fornøyde med deres omstendigheter at de med glede lar seg bruke og frivillig går i døden.
Men er ikke denne vinklingen og reklamen i konflikt med noe alle vet – at andre dyr, akkurat som mennesker, bryr seg om sine liv og ikke vil dø?
Med unntak (for enkelte folk) av vold i krig og henrettelse av kriminelle som anses å være moralsk uforbederlige, vil det store flertallet av oss være enig i at det utvilsomt er galt å drepe et medlem av vår egen art (med unntak av tilfeller av eutanasi, som også er et svært sensitivt tema og som er ulovlig i store deler av verden).
Vi mener det er galt å drepe mennesker uavhengig av individets hjernekapasitet, moralske evner, mental helse, kjønn, rase, nasjonalitet, alder eller seksuell orientering. Det spiller ingen rolle om personen er i en tilstand av demens, psykisk sykdom, eller om personen er sterkt tilbakestående eller et produktivt geni – vi mener det er alvorlig galt uansett. Hvis vi mener enkelte tilfeller av avliving er spesielt alvorlig er det ofte på grunn av individets sårbarhet, ikke på grunn av noen mentale eller moralske karakteristikker han eller hun besitter.
I sterk kontrast til dette handler majoriteten av oss som om det absolutt ikke er noe galt med unødvendig drap av følende skapninger som tilhører andre arter. Men hvilken rasjonell begrunnelse har vi for en så stor uoverensstemmelse i våre oppfatninger? Hvilke egenskap finner vi hos mennesker som kan forsvare konklusjonen om at andre dyrs liv er så uviktige?
Å bruke intelligens og moralske evner som kriterium vil gjøre livene til millioner av mennesker (individer som lider av demens, mentalt tilbakestående, og spedbarn) like utbyttbare som dyr. Blant mennesker og ikke-menneskelige dyr eksisterer trekk som intelligens og moralske evner på et overlappende spekter. Det gjør denne typen linjetrekking vilkårlig.
Men selv om det skulle være en klar grense for et kriterium, som intelligens eller moralske evner, vil det være relevant når det handler om en interesse i å fortsette sin eksistens og å ikke bli drept? Hvis vi stopper opp og tenker over det, bør ikke en slik forskjell bety noe. Det er fordi, akkurat som øyne er tilstrekkelig for en interesse i å fortsette å se og ører er tilstrekkelig for en interesse i å fortsette å høre, så er evnen til å føle – evnen til å oppleve ens liv – alene tilstrekkelig for en interesse i å fortsette sin eksistens.
Enkelte har foreslått at å ha et begrep om døden og legge planer for fremtiden, eller en interesse for en bestemt pågående aktivitet er nødvendig for å ha en interesse i å fortsette livet. Men hvis det var tilfellet, som vi gikk inn på ovenfor, vil også mange mennesker mangle en interesse for å eksistere.
NB: En analogi til en juridisk kontrakt er hjelpsom til å forklare hvorfor følelser alene, fremfor begreper om fremtiden, er et nødvendig og tilstrekkelig kriterium. Juridiske kontrakter er ofte komplekse og inneholder uvanlige begreper og betydninger for folk som ikke er advokater. Å foreslå at et individ må ha en konseptuell forståelse av fremtiden for å ha en interesse i fremtiden er analogt til å foreslå at en part i en kontrakt må ha en konseptuell forståelse av en skadelig klausul for å bli skadet av klausulen. Men vi vet at vi kan bli skadet av klausuler i kontrakter som vi ikke forstår når vi skrev under på dem. På lignende måte er det opplagt at følende ikkemennesker (akkurat som med følende mennesker med begrensede mentale evner) kan skades ved å bli drept selv om de ikke har en forståelse av deres fremtid eller deres død som abstrakte begreper.
Er det ikke rimelig å si at en tidlig død forårsaket av en annens valg, med et mulig unntak for ekstrem tortur, er den ultimate skadepåføring? Selv en rask og helt smertefri død frarøver et individ muligheten til å oppleve hans eller hennes liv, på enhver måte, for alltid. Det virker derfor fornuftig at hvis vi mener at andre dyr enn mennesker bør beskyttes fra unødvendig skade, så bør de beskyttes fra å bli unødvendig drept. Siden vårt samfunns sine grunner til å bruke dyr er basert på bekvemmelighet og vaner og er unødvendig, har vi ingen god grunn til å fortsette med slike barbariske handlinger.
Det er lett å skjønne at hvis det å dø er en skade for følende mennesker, uavhengig av intelligens og andre evner, så må det også være skadelig for følende ikkemenneskelige dyr, uavhengig av intelligens eller andre evner. Når folk som mener menneskers liv og død er viktig er villig til å ignorere betydningen av andre dyrs liv og død, så drar de et skille basert på spesiesistiske fordommer, på samme måten som rasister og sexister ignorerer betydningen av interessene til minoritetsgrupper og kvinner.
Hvis vi gjør et ærlig og redelig forsøk på å sette oss i samme posisjon som andre følende skapninger, er det veldig enkelt å se hvorfor vi bør respektere deres liv, uavhengig av deres art eller andre karakteristikker de måtte ha. Som oss, vil de være glade, sunne, frie fra skader og oppleve det mest dyrebare de har: livet selv.
Originalteksten «A Matters of Life and Death» ble publisert hos Gentle World. Gentle World er en organisasjon som driver opplysningsarbeid for veganisme. De driver nettsiden gentleworld.org