Av Arild Tornes, styremedlem i Norsk vegansamfunn
– Sendt som innlegg til Morgenbladet august 2010 – ikke trykket.
Gjennom Morgensbladets kjøtt- serie har vi fått innblikk i forholdene dyr lever og dør under, åpenbart til en del leseres fortvilelser. Tross mye moralsk indignasjon over industrielt husdyrbruk, blir sjelden hovedpremissene problematisert.
Både kritikere og forsvarere av industrilandbruket fokuserer på regulering av bur, båser og slaktemetoder, og har en endimensjonal logikk om at man skal redusere lidelse. Begge parter har mer til felles enn det først kan synes som. De er enig i at forholdene i de dyreutnyttende næringene kan og bør forbedres, at problemene først og fremst er interne og at de kan løses med tekniske reguleringer.
Det er en svært snever tilnærming. Logikken utdefinerer alle spørsmål som kan utfordre legitimiteten til husdyrhold og bruken av dyr som forbruksvarer. Som for eksempel: hvordan kan vi forsvare skading og drap av dyr i det hele tatt? Hvordan kan vi ha lover som sier at dyr skal skånes for ”unødvendig lidelse” uten at vi går inn for å legge om til et plantebasert landbruk og kosthold? Som et spørsmål om rettferdighet, hvordan kan vi akseptere spesiesisme (artsdiskriminering)?
Marit Slotnæs slo spikeren på hodet når hun i Morgenbladet nr. 19 viser at motstanden mot industrilandbruket lettere kan begrunnes estetisk enn etisk. Nå virker det som hun selv forsvarer en mer estetisk enn en etisk tilnærming til saken. Men vi som engasjerer oss for det her fordi vi mener livene til ikkemenneskelige dyr teller, kan ikke ignorere etikken.
Det er en grunn til at den industrielle utviklingen av husdyrbruket også kalles rasjonalisering. Utviklingen er ikke bare økonomisk rasjonell, men også etisk rasjonell, så lenge vi aksepterer premisset bak husdyrbruk. Premisset er at ikkemenneskelige dyr er mindreverdige og utbyttbare størrelser, ikke subjekter, men ressurser. Ut i fra den forståelsen gjør ikke mennesker noe galt i å ta deres liv og frihet fra dem. Hvis det er akseptabelt på liten skala, er det ingen essensiell forskjell i å blåse det opp til storindustri. Det er en kvantitativ forskjell, men igjen kvalitativ. Gitt det premisset virker det forståelig å avfeie protester mot de grusomme forholdene med at de kun er sentimentale og dekadente. Hvis ikkemenneskelige dyr er mindreverdige og utbyttbare er det ingen god grunn til vi skal bry oss om deres lidelser. Interessene til mindreverdige skapninger kommer naturligvis sekundært etter alle andre hensyn. Derfor virker reaksjonene mot det industrielle husdyrbrukets eksesser mer estetiske enn etiske. Det blir et spørsmål om hvor grov mishandling vi tåler å bevitne før vi blir kvalm og mister matlysten.
Et engasjement for dyr, mot degraderingen av dem, går dypere enn en protest mot industrielt husdyrhold. Å virkelig respektere et annet subjekt innbærer erkjennelsen av et delt likeverd. Når vi respekterer at andre dyr har like stor rett til sitt liv som vi har til vårt, da er det menneskets opphøyning av sin velferd og sine interesser, på bekostning av alle de andres, som synes sentimentalt og dekadent.
Problemet rot er menneskets vold mot andre dyr og ideologien som legitimerer det. Problemet er egentlig menneskets vold mot enhver sosial gruppe de definerer som mindreverdige, objektiverer og utnytter. Derfor er det et blindspor å forsvare den økologiske eller ”frittgående” versjonen av husdyrbruk. Forholdene der kan være brutale, men de representere ikke noe alternativ til volden, til den systematiske degraderingen av ikkemenneskelige dyr, som er problemets rot.
Når den vegetariske og veganske bevegelsen begynte å formes på 1800-tallet, var det før den største industrialiseringen i landbruket. Det var en reaksjon mot husdyrbruk, ikke det industrielle. Slik bør fokuset fortsatt være for oss som forstår etisk behandling av dyr som en forpliktelse til å respektere deres liv og ikke konsumere og utnytte dem. Tenk hvor lett det er å livnære oss på ikke-animalske produkter i dag i vårt samfunn, sammenlignet med hvordan det var for pionerene for ett og to århundre siden.