Vi må slutte å spise våre hav

Klovnefisker i Great Barrier Reef, Australia. Foto: Leonard Low.

Livet i havet er akutt truet av utryddelse. Plantekost er løsningen.

Av One Green Planet / Hope Bohanec, oversatt av Norsk vegansamfunn

Det kan godt hende at planeten aldri vil komme seg fra miljøraseringen utført av den kommersielt fiske. Før trodde vi at havene rommet endeløs overflod. Nå lærer vi raskt at til og med våre hav ikke klarer seg i møte med menneskets grådighet. Mange fiskearter som før ble ansett som talløse er i alvorlig fare for å bli jaktet til utryddelse. Havet er ikke en ”fornybar ressurs” slik vi tidligere trodde og det er alt for mange mennesker på jorden for at sjømat skal kunne være en bærekraftig matkilde.

Hvert år drepes milliarder av fisker for mat. Hvis ikke nåværende fiskerater reduseres drastisk anslår forskere at alle arter som fanges for sjømat vil kollapse innen 2050.[i] Den intensive uttømmingen av fiskebestanden kan generelt sett forklares ved to faktorer; den teknologiske utviklingen innen fiskedriften, sammen med at det er minimale reguleringer og restriksjoner for å la fiskebestander reprodusere seg. Mennesket er et fryktinngytende rovdyr og det finnes ikke noe hav som er dypt nok til å gjemme seg i.

Vi må slutte å spise våre hav. Å spise fisk er en økologisk forbrytelse.
– Kaptein Paul Watson, Sea Shepherd

Store datastyrte skip tråler over dype sjøer med flere mil med garn som kan utslette 130 tonn fisk i et enkelt sveip. Bunntrålere forårsaker massive ødeleggelser, skraper opp havbunnen og dreper og ødelegger mil etter mil med koraller, svamper og bunnlevende fisker. De ender opp som utilsiktet fangst som forkastes som søppel. Fisking er en av verdens mest sløsende og destruktive industrier. Hvert år blir mer enn syv millioner tonn såkalt ”bifangst” (kanskje mer presist beskrevet som ”bidrap”) utilsiktet fanget og ødelagt; inkludert over 300.000 sjødyr som forskjellige fiskearter, skilpadder, hvaler, haier, albatrosser og andre sjøfugler.[ii] Hvert år blir 7.3 millioner tonn med marint liv fanget av fiskeindustrien kun for å bli kastet tilbake i død tilstand. Det blir ansett for å være et akseptabelt tap for det industrielle profittjaget.[iii]

Ifølge FN er alle de 17 største elvemunningene det fiskes i overfisket. Av de ti mest ettertraktede marine fiskeartene er syv fullt utnyttede eller over-utnyttede. Nesten 90% av havets store rovfisker er borte og det tvinger nasjoner til økt fiske lavere på næringskjeden for å dekke etterspørselen.[iv] FNs organisasjon for mat og jordbruk gav i 2008 ut State of the World Fisheries and Aquaculture hvor de konkluderte med at 80% av alle marine fiskebestander blir fullt utnyttet, overutnyttet eller redusert. Det inkluderer bestander av de syv største rovfiskene.

På grunn av menneskets utnytting av havene sulter utrydningstruede arter. De fanges også i fiskegarn som dreper uten å diskriminere mellom arter. Som mennesker har vi et valg i forhold til hva vi spiser. Jeg har levd i to og tyve år uten fisk i min diett og jeg er frisk og sunn. Marine pattedyr er ikke så heldige; de trenger fisk for å overleve og vi stjeler og ødelegger deres eneste næringsgrunnlag.

Utrydningstruede arter er også sårbare for industriens garn og andre utstyr. Akkurat som delfiner kveles og dør i tunfiskindustriens garn, drepes millioner av sjøskilpadder i garnene til rekeindustrien. For hver kilo reker som fanges i Mexicogulfen kommer fire kilo med ”bifangst” i tillegg, som dør og kastes over bord igjen.[v]

Ikke bare tømmer vi havene for fisker i en alarmerende fart, men halvparten av verdens fiskefangst gis til produksjonsdyr! Faktisk blir mer fisk konsumert av USAs husdyrbruk enn av hele menneskebefolkningen i alle vesteuropeiske land til sammen.[vi] Fabrikkproduserte griser og kyllinger spiser mer fisk enn haier og måker. Det er et absolutt sløseri.

Utrolig nok, nyere bevis tyder på at vår rådrift av havene bidrar til den globale oppvarmingen. En studie i den prestisjetunge journalen Science har funnet ut at fiskers avføring hjelper havet til å absorbere karbondioksid. Alkalinske kjemikalier som kalsiumkarbonat i fiskers ekskrementer balanserer syrenivået i havet og hjelper til med å ta CO2 ut av atmosefæren.[vii] Med massiv uttarming av fiskebestanden og korresponderende reduksjon av fiskebæsj blir havene ute av stand til å fange CO2en slik de har gjort gjennom årtusener. Den globale oppvarmingen fører til økning av sjøtemperaturer og gir havet høyere syrenivå; det truer koraller, plankton og annet marint liv.

Haifinner

Som rovdyr spiller haier en svært viktig rolle i havets økosystem. Det er over 350 haiarter med fossile avstøpninger som går 400 millioner år bakover i tid. Det gjør dem til en av de eldste fiskeartene.

Nesten alle haiarter har opplevd en drastisk nedgang i sammenheng med den globale etterspørselen etter den smakløse overdådige retten kalt haifinnesuppe. Haifinnefangst er en grusom prosess hvor haienes finner på oversiden og på sidene blir kuttet av, noen ganger gjør de det med alene også. Resten av den ofte fortsatt levende fisken blir kastet tilbake over bord. Haiene vil da synke til bunnen, ute av stand til å svømme vil de dø en sakte forferdelig død.

Tigerhaien er en utrydningstruet art som er spesielt rammet av haifinne-industrien.

Tigerhaien er en utrydningstruet art som er spesielt rammet av haifinne-industrien. Foto: Albert Kok.

Hvert år blir 73 millioner haier drept på denne måte for haifinnesuppe.[viii] Denne unødvendige retten har vært en stor bidragsyter til den nære kollapsen av mange haiarter verden over. Vitenskapsfolk advarer om at den massive nedgangen i haibestanden har en ødeleggende effekt på det marine økosystemet fordi haiene opprettholder den naturlige balansen i havets næringskjede. Situasjonen er så kritisk at hav- og naturvernsorganisasjoner arbeider med National Marine Fisheries Service (NMFS) og andre offentlige myndigheter for å forsøke å innføre forbud mot besittelse, salg og distribusjon av haifinner på internasjonale kystlinjer. Håpet er å redusere fangsten. Her i USA har Hawaii og Washington akkurat innført forbud mot salg og distribusjon av haifinner. Det ventes på en lignende lov i California.

Fiskeoppdrett

Fiskeoppdrett eller akvakultur er langt fra å være en økologisk løsning. Faktisk så oppstår de samme problemene når du konsentrerer store mengder fisk i små beholdere som det gjør når du plasserer dyr i bur og båser i det industrielle husdyrholdet. De blir syke av de unaturlige og stressende forholdene og produserer konsentrert, økologisk skadelig, avfall.

Tusener av fisker svømmer i en tank, som ikke er større en et svømmebasseng og som hovedsakelig er en skitten pøl av deres egne ekskrementer. Fiskeoppdrettsanlegg er notoriske når det gjelder å dumpe kjemikalier i tankene. Antibiotika og andre stoffer blandes i disse forurensede vannene og lekker ut i grunnvannet utenfor. Fiskeoppdrettsanlegg bruker villfisk til å fore deres oppdrettsfisk, så industrien ender opp med å drepe flere fisker enn de produserer. Fem kilo ansjos blir til kun en kilo laks. En studie av Inter-American Tropical Tuna Commission avslørte nylig at det krever opp til 60 millioner tonn av ”fanget villfisk” per år for å fø tre millioner tonn av de tre største tropiske tunfiskartene som vi nå høster hvert år fra fiskefarmer. Som nevnt er det en ufattelig sløsing.

Ikke et sunt valg

Mennesker har ingen fysiologiske behov som gjør at vi må spise fisk. Som med alt annet kjøtt har heller ikke fisk noen magiske egenskaper som finnes i fiskekjøtt. Planter gir omega 3 fettsyrer og proteiner uten å gi oss mettet fett, kolestrol, muligheter for kvikksølv, tungmetaller og ødeleggelse av havene, som med sikkerhet kommer sammen med fiskemåltidet. Planter gir også et overskudd av næringsstoffer som animalske kilder mangler.

Fisk er hovedgrunnen til at mennesker blir forgiftet med methyl-kvikksølv. Verdens ledende forskere på kvikksølv har konkludert med at risikoene med fisk forurenset med kvikksølv krever en verdensomspennende advarsel, spesielt for barn og kvinner i fertil alder.[ix] I fisk finner vi også nivåer av PCB, DDT, bly, dioksin, tungmetaller og en rekke andre typer gift.

Sushi kan lages vegansk!

Sushi kan lages vegansk! Bildet og oppskrift er fra bloggen VeganMisjonen.

En venn av meg skal snart på en farefull og modig reise – hun skal arbeide på et Sea Shepherd skip som er gjort i stand for å beskytte blåfinnet tunfisk i Middelhavet. Vi kjenner alle til Whale Wars og deres kamp for å beskytte de majestetiske hvalene, men blåfinnet tunfisk er like utrydningstruet. De nærmer seg utrydning hvis det ikke skjer en snarlig inngripen. Blåfinnet tunfisk er en vital del av det skjøre marine økosystemet og fangsten har blitt redusert med 80% de siste ti årene. Så tragisk det er at modige aktivister må risikere deres liv for å forsvare denne viktige arten når løsningen er så enkel – hva med vegansk sushi?

Det mystiske og bemerkelsesverdige havet er akutt faretruet og vil snart dø hvis vi ikke krever vannene tilbake og nekter å støtte masseutryddelsen vi foreløpig forårsaker. For å parafrasere kaptein Paul Watson – det som rammer havet rammer oss alle. Verden er et sammenhengende nett; vi kan ikke ha en sunn planet uten et sunt marint økosystem. Vi har et valg foran oss, et valg som vi står ansikt med tre ganger om dagen. Vi har et ansvar for å stanse oppspisingen av havene.

Om artikkelen

Artikkelen er skrevet for One Green Planet som også har dens eksklusive opphavsrett. Hvis du har noen spørsmål eller vil gi tilbakemelding, vennligst kontakt One Green Planet direkte på http://www.onegreenplanet.org/contactus/. Artikkelen er oversatt med deres tillatelse.

Om forfatteren

Hope Bohanec har vært aktiv i dyrevern og miljøvernaktivisme i over 20 år. Hun er kampanjeansvarlig for den internasjonale dyrevernorganisasjonen In Defence of Animals. Hope var Sonoma Countys koordinator for innføring av dyrevernlovforslaget ”Proposition 2”. I etterkant stiftet hun Compassionate Living Outreach. Hope står for en innflytelsesrik PowerPoint presentasjon med tittel Eco-Eating: A Cool Diet for a Hot Planet som tar opp miljøkonsekvensene av husdyrbruket ved å gå gjennom fagfellevurdert vitenskaplig forskning. Hun er en anerkjent amerikansk leder og taler i dyrevernbevegelsen og er en velkjent foredragsholder i Bay Area og resten av USA.

One Green Planet beskriver seg selv som et ”online økosystem”, som fremmer økologisk bevissthet, miljøvern og en vegansk livsstil. De har en holistisk tilnærming til vern av mennesker, ikke-menneskelige dyr og naturen. De skriver om kosthold og ernæring, vitenskap og teknologi, etisk og miljøvennlig forbruk, rasjonalisering av dyreutnytting og utrydding av truede arter. One Green Planet ble stiftet i 2010.

http://www.onegreenplanet.org

Referanser

[i] Worm, B.; Barbier, E.B.; Beaumont, N.; Duffy, J. E.; Folke, C.;
Halpern, B.S.; Jackson, J.B.C.; Lotze, H.K.; Micheli, F; Palumbi, S.R.;
Sala, E.; Selkoe, K.A.; Stachowicz, J.J.; Watson, R. 2006 Impacts of
biodiversity loss on ocean ecosystem services. Science 314(5800):787-79.
[ii] United Nations Environment Programme. Turning the Tide on Falling
Fish Stocks – UNEP-Led Green Economy Charts Sustainable Investment Path.
May 17, 2010.
[iii] Nash, J. Madeleine. “The Fish Crisis.” Time Magazine. August 11, 1997.
[iv] Cetacean Bycatch Resource Center. www.cetaceanbycatch.org. May 25,2010.
[v] The Consortium for Wildlife Bycatch Reduction, New England Aquarium
[vi] The Ecological Fishprint of Nations: Measuring Humanity’s Impact on
Marine Ecosystems Dr. J. Talberth, K. Wolowicz, Dr. J. Venetoulis, Dr. M.
Gelobter, Dr. P. Boyle & B. Mott, University of British Columbia, The Ocean
Project, Center for Sustainable Economy, Redefining Progress, 2006
[vii] The Consortium for Wildlife Bycatch Reduction, New England Aquarium
[viii] Conservation International
[ix] The Madison Declaration on Mercury Pollution doi: 10.1579/0044-
7447(2007)36[62:TMDOMP]2.0.CO;2 AMBIO: A Journal of the Human Environment:
Vol. 36, No. 1, side 62–66.

, , ,

Comments are closed.