Paradigmeskifter: grunner til optimisme

earth

Foto: Bruce Irving. Deles under lisens: CC 2.0

Gjennom historien har det forekommet store forandringer, eller omveltninger, i folks samfunn, verdensbilder og verdisyn. Dette kalles paradigmeskifter. Derfor er det ikke urealistisk å forestille seg en kommende omveltning i menneskets relasjon til andre dyr, spesielt når det er så mange gode grunner til å endre den.

 

Av Lee Hall. Artikkelen er oversatt av Norsk vegansamfunn.

 

 

Pek på veganisme som en vei til et bedre samfunn, og folk spør kanskje: ”Hvordan kan du tro – når 211 000 nye mennesker fødes hver eneste dag, med kriger over alt, isbjørner som drukner, utrydning av arter, fattigdom og gatebarn i den sørlige verdensdel – at disse vegangreiene vil virke?”

Men veganere vet at disse problemene er knyttet til menneskers avgjørelser. Vi kan ta andre, nye valg, og hjelpe andre til å gjøre det samme.

På 1960- tallet pratet Thomas Kuhn om paradigmeskifter som forandret våre verdensbilder. Et eksempel er den såkalte kopernikanske revolusjon. Før Kopernikus trodde folk at jordens var sentrum i universet; alt roterte rundt oss. Men Kopernikus beviste at jorden sirkulerer rundt solen. Relativt raskt i historiens gang ble vårt perspektiv radikalt forandret.

På samme måten utfordrer veganismen et gammelt verdensbilde som sier at alt og alle roterer rundt oss. Miljøvernere vet hvor feilaktig denne forestillingen er. Meitemarker, bier og andre tidligere antatt ubetydelige skapninger blir i dag forstått som svært innflytelsesrike vesener i det levende samfunnet. Samtidig har veganere, som pioneren Donald Watson, vist at vi ikke kan rangere dyr moralsk; alle har krav på å leve på sine egne premisser, inkludert bier og meitemarker.

Den kopernikanske revolusjonen skjedde ikke fordi folk trinnvis aksepterte en forandring. Selv om noen grupper tilegnet seg nyheten senere enn andre, ble ingen bedt om å gradvis akseptere at solen var litt nærmere sentrum over tid. Astronomiske kart viste ikke at jorden beveget seg gradvis vekk i fra sentrum når nye utgaver ble trykt.

Sammenlign det med veganisme: alle har et potensiale til å leve etter veganske verdier akkurat nå. Å forsøke å gjøre det i grader – for eksempel ved å bytte ut egg fra burhøns med egg fra ”frittgående” former for hønsedrift – er å glemme at jordklodens rom er begrenset. Spredningen av beite-baserte former for husdyrbruk fordriver og dreper frittlevende skapninger. Argumentet for en slik gradvis omlegging av industriene anerkjenner ikke at hele samfunn av frie dyr hver eneste dag blir fordrevet og byttet ut med industrilandskap og bygninger.

For å slutte å se på dyr som objekter, trengs et fullstendig paradigmeskifte. Det er en skarp psykologisk distinksjon, og ikke en kontinuitet, mellom å akseptere menneskets overmakt og å forkaste den. De som stiftet The Vegan Society visste dette.

Et paradigmeskifte er radikalt per definisjon. Så klart vil det møte motstand; Galileos bøker ble forbudt fordi han aksepterte Kopernikus’ teori, som ble sett på som kjettersk. Men det kulturelle skiftet, som skjer så  snart det nye paradigmet blir presentert og anerkjent, kan ikke stoppes.

Når forestillingen om menneskets overlegenhet blir forstått som en gammel, destruktiv myte, vil den bli erstattet av et nytt paradigme. Ved å lære å lage veganske matretter eller å dyrke vegan-økologiske hager og avlinger er det mange som allerede forbereder seg på dette paradigmeskiftet. Den sosiale forandringen kan bli synlig relativt raskt, og det er bra, for ifølge de fleste beregninger har vi liten tid på oss.

Lee Hall er juridisk ansvarlig for dyrerettighetsorganisasjonen Friends of Animals. Hall har skrevet On Their Own Terms (2010), Dining With Friends (2010), og Capers in the Churchyard (2006).

Andre artikler av Lee HallHva er dyrerettigheter? Den veganske fredserklæring

Relaterte artikler: Dyrs liv og menneskets sjåvinisme

, ,

One Response to Paradigmeskifter: grunner til optimisme

  1. Yor 14. January 2014 at 15:44 #

    Jeg tenker at etterhvert som oljen går tom, og stadig større landarealer må brukes til å dyrke biobrensel/drivstoffsalkohol, så vil en ny måte å spise på tvinge seg frem. Det skal langt mindre jordbruksarealer til for å fø en vegansk befolkning enn en kjøttspisende befolkning. Det må enorme arealer til for å møte verdens energibehov uten olje. Da har man ikke råd til å sløse med plassen på energiinnefektiv matproduksjon som kjøtt og kumelk.

    Men hvis folk blir tvunget til å spise langt mindre animalsk mat, så vil viljen til å ta inn over seg dyrenes lidelse i forbindelse med matproduksjon bli langt større. Nå om dagen virker det nesten umulig å få venner og bekjente til å ville se en film som Earthlings. De er redde for å få dårlig samvittighet neste gang de spiser kjøtt eller tar på seg en skinnjakke. Det vil forandre seg straks kjøtt og skinn blir forbeholdt de svært rike. Det er mulig dette er en smule hyklersk, men samme kan det være så lenge det fører til mindre lidelse for dyrene…

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.