Dyrerettighetslitteratur

For å kunne bekjempe utnytting av dyr er det viktig å forstå mekanismene bak og etikken som taler dyrenes sak. Her er noen inspirerende bøker om temaet.

Du finner de aller fleste av disse bøkene i nettbutikker, som for eksempel Amazon, The Book Depository og Play.com

The Case for Animal Rights (1983), Tom Regan

Denne boka ble utgitt første gang i 1983, og er nå ansett som en klassiker i dyrerettighetslitteraturen. Regan legger frem argumenter for at ikkemenneskelige dyr har et sett med moralske rettigheter og at dette innebærer at de ikke skal brukes som midler til andres mål. Å anerkjenne dette innebærer retten til å behandles med respekt, noe som inkluderer å ikke bli skadet eller drept. Regan retter også kritikk mot Peter Singers utilitaristiske/nytteetiske tilnærming til dyrerettighetsetikk. Denne boken egner seg nok best for de som allerede er litt interessert i filosofi, for den kan oppleves som litt tung og akademisk.

Empty Cages : Facing the Challenge of Animal Rights (2004), Tom Regan

En nyere bok av Regan, utgitt første gang i 2004. Her diskuterer han de største dyreutnyttende industriene, og hvem dyrerettighetsforkjempere er. Regans egen vei fra å være slakter til ledende dyrerettighetsfilosof er en rød tråd gjennom boka. I motsetning til “The Case for Animal Rights” er denne boka en lettlest dyrerettighetsintroduksjon. Sitat fra boka: “Being kind to animals is not enough. Avoiding cruelty is not enough. Housing animals in more comfortable, larger cages is not enough. Whether we exploit animals to eat, to wear, to entertain us, or to learn, the truth of animal rights requires empty cages, not larger cages.”

An Introduction to Animal Rights: Your Child or the Dog? (2000), Gary Francione

Gary Francione, jussprofessor ved Rutgers University School of Law og forfatter av flere dyrerettighetsbøker gir en introduksjon til dyrerettighetsetikk. Han tar opp en vanlig problemstilling dyrerettighetsforkjempere stilles overfor: Dersom huset ditt brenner, redder du barnet eller hunden din? At man i en slik situasjon ville valgt barnet, betyr ikke det at hundens liv ikke har verdi, argumenterer Francione. Han forklarer videre konsepter som “moralsk schizofreni” (f.eks. at mennesker behandler noen dyr som del av sin familie, mens de spiser andre dyr) og diskuterer på en logisk og gjennomtenkt måte hvorfor vi ikke har noen moralsk rett til å behandle dyr som objekter og eiendom.

Animals as Persons: Essays on The Abolition of Animal Exploitation (2008), Gary Francione

En essaysamling der Francione argumenterer for hvorfor vi må la andre dyr tre ut av statusen som objekter, eller eiendom, og inn i statusen som personer. Francione er en selverklært “abolisjonist”, som betyr at han ønsker at eierskapet vi mennesker har over dyr skal avskaffes, ikke bare reformeres. Essayene tar opp temaer som den abolisjonistiske tilnærming, lovverk og eiendom, sansbarhet (sentience) som forutsetning for å ha moralske rettigheter, og forsøksdyrindustri.

On Their Own Terms (2010), Lee Hall

Lee Hall diskuterer forskjellene mellom abolisjonister (Francione og Regan) og utilitarister (Singer) i dyrerettighetsetikken, og er langt på vei enig i det abolisjonistiske standpunkt, men argumenterer for å ta med et økologisk perspektiv i dyrerettighetstenkningen. Hall mener vi må la dyrene leve på egne premisser ved å fri dem fra eierskap, avl og menneskelig dominans. Boken utfordrer oss til å forestille oss hvordan en verden der vi respekterer og anerkjenner dyrs moralske rettigheter vil se ut.

Why We Love Dogs, Eat Pigs and Wear Cows: An Introduction to Carnism (2009), Melanie Joy

Melanie Joy er professor i psykologi, og i denne boka diskuterer hun psykologien i det å velge å spise og bruke andre dyr. Hun introduserer begrepet ”karnisme” for å beskrive hvordan noen velger å spise kjøtt basert på kulturelle forestillinger om hva som er riktig å spise. Hun setter med dette fokus på at det å ikke være veganer også er et valg, vel så mye som å være veganer, og at det hun beskriver som karnisme også er basert på en ideologi. Dette er lett å glemme, fordi det oppfattes som en selvfølge å spise kjøtt.

Ninety-Five: Meeting America’s Farmed Animals in Stories and Photographs (2010), No Voice Unheard (red.)

Tittelen på boka er antallet ikke-menneskelige dyr en veganer i gjennomsnitt er anslått å spare i løpet av et år. Et tall som får all verdens betydning for alle de enkeltskjebnene som skjuler seg bak det. Boken er satt sammen av forskjellige historier til forskjellige individer som har vært så heldige å slippe å ende opp som bruksredskaper, klær og bestanddeler av et måltid, og som har endt opp på ulike fristeder (”sanctuaries”) der de får leve ut sine liv. Vi lærer dem å kjenne, med deres særegenheter, personligheter, vennskapsbånd, ønsker, frykt og lengsler. Om kalkunen Amelia som aller helst vil få en klem, om oksen Justice (avbildet på forsiden) som møter alle redde nykommere på fristedet han bor for å roe dem ned og bli hos dem til de føler seg trygge, og om grisen Lucas som elsker fart og spenning og som hemningsløst beundrer den sinteste grisen av dem alle, Petunia, og om mange mange flere. Boka er full av flotte og fargerike bilder av dyrene i sine nye og trygge omgivelser.

Animal Rights : A Very Short Introduction (2002), David Degrazia

Boken gir et kort overblikk over de mest grunnleggende etiske og filosofiske dyrerettighetsproblemstillingene. Spørsmål som tas opp er: “har dyr rettigheter?”, “hva slags mentale liv har dyr?” og “hvordan forstår vi velferd?”. I tillegg blir implikasjonene av disse problemstillingene for hvordan vi bør leve tatt opp.

Animal Liberation/Dyrenes frigjøring (1975), Peter Singer

Denne boken har fått mye oppmerksomhet, og er kjent for de fleste som har begynt å snuse på dyrerettighetslitteratur. Dette til tross for at Peter Singer er utilitarist/nytteetiker og tror derfor ikke på konseptet om å ha moralske rettigheter. Dette er i så måte ikke egentlig en dyrerettighetsbok, men et utilitaristisk forsvar for at vi må ta større hensyn til dyrs interesser. Boken tar for seg spesiesisme (artsrasisme) og forklarer hvordan menneskene er spesiesister når vi forskjellsbehandler individer som tilhører andre arter, utelukkende på det grunnlag at de tilhører andre arter.

Interseksjonalitet

Interseksjonalitet er et sosiologisk begrep som beskriver hvordan forskjellige former for diskriminering og undertrykkelse henger sammen. Definisjon (http://news.change.org/stories/intersectionality-101-sexism-racism-speciesism-and-more): “Interseksjonalitet er en teori som vil utforske måtene forskjellige sosialt og kulturelt konstruerte kategorier spiller sammen på mangfoldige nivåer for å manifestere seg som ulikhet i samfunnet. Interseksjonalitet hevder at de klassiske modellene for undertrykkelse i samfunnet, som de basert på rase/etnisitet, kjønn, religion, nasjonalitet, seksuell legning, klasse, art eller uførhet, ikke virker uavhengig av hverandre; i stedet virker disse undertrykkelsesformene sammen og skaper et system for undertrykkelse som reflekterer “interseksjonen” av mangfoldige former for diskriminering.”
Poenget er at undertrykkelsen av ikke-menneskelige dyr ikke er et løsrevet fenomen, men kan sammenlignes med og har en forbindelse til utnyttelse av mennesker.
Her er noen bøker som setter dyrs rettigheter i sammenheng med annen utnytting og diskriminering:

An Unnatural Order: Roots of Our Destruction of Nature (2005), Jim Mason

Boken gir et spennende historisk overblikk over menneskets forhold til andre dyr fra oldtidens jeger-(/)samler-samfunn til domestiseringen, jordbruksrevolusjonen og videre. Mason ser på “dominionism” – menneskets dominans over resten av naturen og dens skapninger – som en praksis og en ideologi som utvikler seg og skaper en kultur basert på undertrykkelse. Han viser på den måten hvordan interseksjonen mellom spesiesisme, sexisme, rasisme og kolonialisme skapes. Han ser også på hvordan alternative livsformer og kulturimpulser fortrenges.

The Dreaded Comparison: Human and Animal Slavery (1997), Marjorie Spiegel

Tittelen beskriver innholdet. Boken belyser likheter mellom behandlingen av menneskeslaver og behandlingen av husdyr. Det er ikke for ingenting at folk sier “de ble behandlet som dyr” når de reagerer på grusom behandling av mennesker. Når slik sammenligning gjøres vil endel avfeie det med at det krenker mennesker, at det trivialiserer overgrepene menneskene led under. Men som Spiegel sier er sammenligningen kun krenkende eller trivialiserende for spesiesisten, den som selv deltar i krenkelsen av ikkemenneskelige dyr. Både menneskeslaver og ikkemennesker blir fullstendig kontrollert av sine eiere, brennmerket, lenket, gitt munnkurv, fikk/får sin familie og sine barn tatt fra seg, ble/blir solgt og kjøpt på slavemarkedet. De ble drept hvis de gjorde motstand og ikke lenger ville tjene sin pålagte funksjon. Boken er ikke moraliserende, men dokumenterer kun de historiske forholdene med tekst og bilder. Språket og rasjonaliseringene for å forsvare slaveri blir også analysert.

Eternal Treblinka: Our Treatment of Animals and the Holocaust (2002), Charles Patterson

Charles Patterson er historiker og har tidligere skrevet om anti-semittisme og Holocaust. Boken ser på prosessen som gjerne kalles “dehumanisering”, som mer artsnøytralt kan kalle devaluering. Han ser på endel av det samme som Jim Mason gjør i sin bok, på menneskets historie om hvordan dets devaluering av andre mennesker og dyr skjer i sammenheng. Det kuliminerer i nazistenes utryddingsprogram, hvor metodene for industrielt husdyrbruk blir brukt for å kontrollere og utslette menneskene som naziststaten definerte som skadedyr.

Jordens herrar – Slaveri, djurförtryck och våldets försvarare (2011) – Pelle Strindlund

Omtale fra forlaget: ”I lang tid ble slaveri av andre mennesker sett som noe opplagt. Tenkere, forskere og politikere hevdet at slaveri var nødvendig, moralsk riktig og skapt av Gud. Slavehandel skapte arbeidsplasser og førte til at de som ble fanget fikk et bedre liv. De få som i utgangspunktet protesterte ble avvist som uvitende, fanatiske, emosjonelle, og mer. I dag er vårt syn på slaveriet svært annerledes. Det er lett for oss å på to hundre års avstand se hulheten i de gamle argumentene. Men finnes det andre former for undertrykking, som vi er like blinde for som vi en gang var for menneskeslaveri? Ja, det gjør det, mener Pelle Strindlund. Den åpenbare parallellen er dagens utnyttelse av andre dyr. I “Jordens herrar” sammenligner han argumenter for slaveri på 1700 – og 1800-tallet med dem for dagens utnyttelse av dyr. Han viser omfattende og dyptgående likheter: i hvordan slavene og dyrene behandles, hvordan undertrykkelse av begge grupper legitimeres, og hvordan de som kritiserer utnyttelsen bekjempes.”
www.karnevalforlag.se/bocker/jordens-herrar

Animal Rights/Human Rights – Entanglements of Oppression and Liberation (2002), David Nibert

Sosiolog David Nibert hevder menneskets utnytting av andre dyr ikke er naturlig, ikke mer enn menneskers undertrykkelse av andre menneskegrupper, men derimot sosialt konstruert av det politisk-økonomiske system. Det kapitalistiske regimets drivkraft er profittmaksimering gjennom utsuging, både mennesker og dyr ofres til formålet. Nibert viser også hvordan undertrykkelsen av ikkemenneskelige dyr bidrar til undertrykkelse av menneskegrupper, og hvorfor bevegelser for menneskerettigheter og dyrerettigheter vil tjene på solidarisering og felles kamp.

Skjønnlitterære bøker

Noen bøker tar opp dyrerettighetsetikk gjennom skjønnlitteratur. Her er et par eksempler:

The Death of the Animal: A Dialogue (2009), Paola Cavalieri

Den italienske filosofen Paola Cavalieri gir i The Death of the Animal et forsvar for at alle bevisste skapninger har lik moralsk status. Teksten er en kritikk av det hun kaller moralsk perfeksjonisme, tendensen til å rangere individer i et hierarki med forskjellige grader av iboende verdi. Både her og i hennes forrige bok, The Animal Question (2001), gir hun et omstendelig og solid forsvar for en radikal likestilling som inkluderer alle former for subjektivitet. The Death of the Animal har en annen form. Den er skrevet som en fiktiv samtale mellom to filosofer, som en sokratisk dialog. Det gjør den mer åpen, luftig og lettlest. På en gresk øy, over fire sommerdager, møtes Alexandra og Theo for å reflektere over etikk og ”dyret”. Historien etterfølges av kommentarer og diskusjon.

The Lives of Animals (2001), J.M. Coetzee

Boken handler om den fiktive forfatteren og vegetarianeren Elizabeth Costello som blir invitert til å holde en forelesningrekke på et kjent universitet, men som i stedet for å diskutere sitt forfatterskap tar opp dyrs rettigheter. Historien fortelles gjennom øynene på hennes sønn, som selv er svært fiendtlig til morens holdninger og vegetarianisme. Boken tar opp forskjellige dyrerettighetstemaer gjennom forelesningene som forekommer i boka, men den tar også opp fremmedgjøringen som oppstår mellom de som som anerkjenner dyrs rettigheter og de som ikke gjør det. Historien etterfølges av kommentarer og diskusjon fra forskjellige filosofer og teoretikere.

, , , ,

Comments are closed.
[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no