Fem myter om veganere

Carol J. Adams er forfatter av flere bøker om vegetarianisme og veganisme, inkludert The Sexual Politics of Meat (1990).

Selv om tidligere president Bill Clinton ikke teknisk sett er veganer, har hans plantebaserte diett uten kjøtt og meieriprodukter – og hans påfølgende vekttap – skapt overskrifter for en liten, men voksende bevegelse.

Tross alt, er kun 3.2 prosent av amerikanere vegetarianere og kun 0.5 prosent heiser det veganske flagget og unngår alle animalske produkter og biprodukter i deres kjøkken og klesskap.

Men er veganisme sunt? Lite mandig? Vanskelig? La oss gå gjennom mytene og faktaene om denne livsstilen.

 

Av Carol J. Adams. Den engelske originalartikkelen stod på trykk i Washington Post

 

 

1. Veganere har problemer med å få i seg nok proteiner

”Hvor får du proteinene dine fra?” er sannsynligvis det fremste spørsmålet veganere får. Men proteiner trenger ikke å kommer fra dyr. Planteprotein er verken ufullverdig eller utilstrekkelig – og planter har mye fiber, lite fett og er kolesterolfritt. Animalske proteinkilder derimot inneholder ikke fiber, har mye fett og kolesterol, og er knyttet til økt risiko for hjertesykdommer, kalsiumtap fra skjelettet og dårlige nyrefunksjoner.

Ernæringsfysiologer er enig om at voksne som inntar rundt 2000 kalorier om dagen bør få i seg rundt 50 gram proteiner. Hva skal en veganer gjøre? Vel, en halv kopp med kikerter inneholder 6 gram proteiner. En halv kopp tofu har omtrent 20 gram. En vegetarburger har rundt 15 gram. Vi kan få i oss 50 gram  fort og enkelt uten kjøttpudding eller bacon.

En vegansk diett som inkluderer et variert utvalg av planteføde gir alle proteinene et individ trenger. Det er sant for både voksne, tenåringer og barn. Som ernæringsfysiologene Brenda Davis og Vesanto Melina forklarer i ”Becoming Vegan” er svaret på dette hyppige spørsmålet: ”fra alle plantene jeg spiser”.

 

2. Veganere har talløse regler for hva som kan spises.

For veganere så virker det som om det er kjøttspisere som er dem med mange regler. I vestlige land spiser folk kuer men ikke hester, og kyllinger men ikke katter. Men blant hinduer i India er kuer forbudt og i Filippinene og Korea er Fido på menyen. Noen religioner forbyr spising av griser, mens andre ikke gjør det. I møte med disse varierende og ofte selvmotsigende normene, har veganere kun en regel: Vi vil ikke spise, bruke eller kle oss i noe som kommer fra dyr – enten det er kjøtt, skinn, egg, melk, ull, silke eller honning.

Hvis det virker som om veganere trenger en instruksjonsmanual er det fordi døde dyr dukker opp på de minst forventede plasser. De fleste marshmallows lages av gelatin, som kommer fra dyrs ben. Det samme gjelder for gelkapsler og fotofilm. Tilogmed enkelte fruktpaier inneholder biff-fett. Tørketrommelpapir kan også ha animalsk fett. Tannkrem kan inneholde benmel. Og sjampo kan ha egg-protein.

Og det kan virke som om listen fortsetter ut i det uendelige. Men på ditt lokale supermarked finner du mer og mer veganvennlige produkter. I 2011 er det ikke vanskelig å leve opp til veganismens enkle ideal: å forsøke å gjøre så lite skade som mulig.

 

3. Veganisme er lite mandig – ekte menn spiser kjøtt.

I 1990 skrev jeg en bok med tittelen ”The Sexual Politics of Meat” for å dissekere ideen om at spising av dyrs kropper gjør folk sterke og virile. Denne myten fikk gjennomslag i 1960-årene når antropologene Desmond Morris og Robert Ardrey gav “man the hunter” æren for sivilisasjonens utvikling. I dag finner vi kulturutrykk – som Burger King’s ”I am Man” kampanje og en reklame for Hummer-biler som impliserer at en mann som kjøper tofu må ”gjennomrette balansen” gjennom å kjøpe en stor bil – som bidrar til å opprettholde denne myten.

Selv Michael Pollan som beskriver en villsvinsjakt i ”The Omnivore’s Dilemma”, blir et bytte for ideen om at menn må jakte: ”Å gå med en ladet rifle i en ukjent skog mens du får øye på ditt bytte får deg til å stritte av spenning.” For veganere er denne tegneserieaktige jaktpornoen latterlig. Det Pollan ser på som et dilemma, tar vi imot som en enkel avgjørelse.

Men hvis ekte menn en gang spiste kjøtt, så er det ikke slik lenger. Olympisk mester i sprint, Carl Lewis, er veganer. Tidligere tungvekstbokser Mike Tyson er veganer. Outkast’s Andre 3000 (rapper) er veganer. I Austin ble en hele gruppe med brannmenn veganere. Men ut over de berømte navnene som har omfavnet veganisme for etiske eller helsemessige grunner er det et ubestridelig faktum at kjøttspising ikke øker ens libido eller fruktbarhet  – og at en vegansk diett ikke minsker den.

 

4. Veganere bryr seg mer om dyr enn mennesker.

Veganisme er en rettferdighetsbevegelse som inkluderer hensyn til dyr, men også mange andre saker som affekterer mennesker. Matvalgene veganere tar belyser miljøkostnadene til produksjonen av kjøtt og meieriprodukter, hjertesykdommer, offentlige helseproblemer knyttet til fedme, og som Eric Schlosser poengterer i ”Fast Food Nation”, dårlige forhold i slaktehusene, hvor arbeidere skades mer enn i noen andre industrier. Ved å spise vegansk en dag i uken reduserer du faktisk ditt karbonavtrykk mer enn ved å spise lokalprodusert mat hver dag i uken.

De økonomiske kostnadene forbundet med den systematiske dyremishandlingen kommer i tillegg til de sjokkerende undercover-opptakene fra industrifarmene. Å spise korn-fôret kveg presser kornprisene opp. I 2008 bidro høye priser til mat-opprørene i Haiti, Bangladesh, Egypt og andre steder i verden. Industriell kjøttproduksjon lar smittsomme bakterier som salmonella snike seg inn i vår matforsyning.  Og å behandle en generasjon oppvokst på billige Big Macs vil bli en betydelig finansiell utfordring for helsevesenet.

 

5. Det er dyrt og ubeleilig å være veganer.

Prøv å lev som veganer en dag og se hva som skjer. Er det så vanskelig å erstatte kjøttsaus med marinade? Å bestille en pizza med grønnsaker fremfor en med ost og kjøtt? Å lage en stor salat og tilsette kikerter fremfor kalkun? Å bestille en vegansk rett på en av de etniske restaurantene som har rikt vegansk utvalg – etiopisk, thailandsk, vietnamesisk, kinesisk og italiensk?

En grunn til at Patti Breitman og jeg skrev ”How to Eat Like a Vegetarian Even if You Never Want to Be One” var for å vise folk hvor enkelt det er å være veganer. Hvis du er vant til en diett med mye biff, kylling og svin, kan veganismen utvide dine valgmuligheter. I begynnelsen vil du oppdage alle måtene du kan tilberede tofu, seitan, tempeh og teksturert vegetabilsk protein – sammen med mer grønnsaker, korn og bønner. I deler av landet kan noen av de produktene være vanskeligere å få tak i enn hamburgere og stek, men de er ikke nødvendigvis dyrere. Og hvis de er det, så kan de spare deg for medisinske kostnader i lengden.

Ikke-veganere tenker at forandringen er vanskelig. Å ikke forandre seg er vanskeligere.

 Flere artikler av Carol J. Adams: Den kjønnede kjøttpolitikken

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no