Vegansk vår 2017: – Dyrevern og miljøvern henger nøye sammen

– Å spise vegansk er nok ikke så vanskelig som mange tror. Foto: Iselin L. Hauge

Kjøttet har hun kuttet ut for lenge siden. Nå gleder Une Aina Bastholm seg til å bytte ut gulostskivene fra kantina med hummus og linsepostei – og vegansk melkesjokolade. Kumelk er jo uansett en litt merkelig ingrediens.

Tekst: Trine Strømme

– Jeg trengte egentlig bare at noen spurte!

Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talskvinne har sagt ja til utfordringen. Nå venter en måned med plantemat. Om hun tror det blir en stor utfordring? Nei, egentlig synes hun ikke at tanken er så fremmed.

– Kjøtt er et dyr som har levd

– Jeg har jo, i hvert fall i matveien, levd vegansk i større perioder. Og så har jeg perioder der jeg spiser mer ost, for eksempel.

– Da jeg gjorde koblingen over en kyllingmiddag, ble det veldig unaturlig for meg å fortsette å spise det som lå på tallerkenen. Foto: Pixabay.com

Kjøtt har hun ikke rørt på nærmere 20 år, etter at hun plutselig en dag innså at kjøtt skilte seg fra matvarer flest på ett vesentlig punkt. 12 år gamle Une Aina Bastholm var ikke i tvil: Heretter ble det vegetarmat.

– Det var jo fordi jeg oppdaget at kjøtt er et dyr som har levd. Da jeg gjorde den koblingen over en kyllingmiddag, ble det veldig unaturlig for meg å fortsette å spise det som lå på tallerkenen. Jeg har alltid hatt et nært forhold til dyr.

I en liten uke fortsatte hun å spise kjøtt som ikke så ut som et dyr. Men så var det slutt.

– Det var liksom den forbindelsen som gjorde at jeg syntes det var ekkelt. Det var veldig sterkt. Etter hvert skjønte jeg at det samme gjaldt for alt kjøtt. Da forsvant resten.

Felles ønske om frihet

Une beskriver det som en opplevelse av å kunne identifisere seg med produksjonsdyrene. Slett ikke på alle måter, men likevel: gjennom noen felles, grunnleggende behov.

– Selv om jeg mener at et menneske er noe annet, så har jeg ingen problemer med å identifisere meg med det å ønske frihet, for eksempel.

De fleste av oss erkjenner dette med noen typer dyr, fremholder hun.

– Grunnen til at vi har kjæledyr er jo at vi opplever at vi forstår dem, og omvendt. Vi leser dem og kommuniserer med dem. Men produksjonsdyrene har de fleste forbrukere mindre kontakt med.

Hva skal vi med kumelk når vi har plantemelk?

– Litt rart at voksne drikker kumelk

Kumelk har hun også sluttet å drikke.

– Jeg bruker aldri vanlig melk i matlaging. Eller altså kumelk, da.

Er det en bevisst handling eller at du ikke er så interessert?

– En bevisst handling, for så vidt. Det har i hvert fall vært det. Nå er det jo blitt en vane. Jeg synes havremelk smaker bedre til müsli, og soyafløte er helt topp i en del mat.

Une understreker at hun ikke har planer om å jobbe politisk for at folk skal slutte å drikke kumelk – men på et rent personlig plan er hun ikke videre begeistret. Mye av dagens melkeproduksjon belager seg på importerte proteiner som kunne vært menneskemat i stedet, poengterer hun. Dessuten:

– Jeg synes jo det er litt rart at voksne drikker melk. At vi tar melka fra kalven.

Vegansk pålegg i en travel hverdag

Ost hender det likevel at hun tyr til. For en travel politiker med lange arbeidsdager blir det mye mat på farten. Une ser frem til å utvide påleggs-repertoaret:

– Osten har blitt en sånn rask løsning for meg i lunsjen. Det er gjerne det ene vegetariske alternativet i kantina. Ost. Med paprika. Hvordan kan jeg med veldig enkle grep unngå å ende opp med den? Det har jeg lyst til å utforske gjennom Vegansk vår.

Planen for mai er derfor å alltid ha noe lurt i bakhånd. Først og fremst pålegg. Om hun har noen veganske påleggsfavoritter så langt?

– Å! Jeg er veldig glad i hummus. Og så har jeg begynt å utforske linse- og bønnepålegg og sånn. Så kanskje jeg skal bruke måneden til å bli enda flinkere til å lage forskjellige typer pålegg.

Hummus er en av Unes påleggsfavoritter, og kan varieres i det uendelige. Oppskriften på denne spinathummusen finner du menyforslaget for uke 2. Foto: Mari Hult / Vegetarbloggen

Melkesjokolade kan også bli et savn, kommer hun på. Men når hun tenker seg om, finnes det jo veganske varianter. Muligens selges det i butikken Une selv var med å starte opp: Etikken i Trondheim. En non-profit-butikk med fokus på miljøvennlige, dyrevennlige og rettferdige varer, forklarer hun.

Sterk sammenheng mellom dyrevern og miljøvern

Ved siden av gründervirksomhet har Une bakgrunn fra arbeid innenfor både miljø- og dyrevern, blant annet som ansatt i Dyrevernalliansen. Engasjementet for henholdsvis dyr og miljø henger nøye sammen for henne:

Vinteren har ikke helt sluppet taket når vi først møter Une – men nå venter en vegansk vår! Foto: Ragnar Haugan

– For meg er det veldig sammenvevd. Det kommer fra samme type virkelighetsforståelse. Som mennesker har vi muligheten, makten, til å underlegge oss og ødelegge mye natur. Men det betyr ikke at vi har noen rett til å gjøre det, for vi deler denne planeten med mange andre arter.

Une sier at hun ofte havner i diskusjon med folk som ikke greier å skille ordentlig mellom dyrevern og miljøvern. For selv om det er sammenhenger, er det ikke alltid slik at hensynet til det ene ivaretar hensynet til det andre.

– Du kan ha veldig god naturmangfoldspolitikk, mens dyr likevel lider. Og på samme måte: Det er ikke et naturmangfoldsproblem at vi har pelsdyroppdrett, men det er en grov undertrykkelse av de enkelte revene og minkenes behov for utfoldelse av sine behov. Det er utrolig at det er lov!

Så finnes det heldigvis ting man kan gjøre som ivaretar hensynet til både dyrene og miljøet. Som å spise vegansk, for eksempel. 31 dager med grønn og dyrevennlig mat venter. Une er klar.

– Jeg tror egentlig at jeg kan mange av triksene. Det handler mer om å ha en grunn til å teste det ut ordentlig. Å spise vegansk er nok ikke så vanskelig som mange tror.

, , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no