Måtte vente en time på hjelp til hardt skadet katt

Fotografi av en katt som ligger på et undersøkelsesbord hos veterinæren. Katten ligger på siden og har utvidede pupiller, og ser skrått nedover. I bakgrunnen ser man armen til en veterinær og litt av ermet på den blå veterinærskjorta.

Bildet er tatt på veterinærklinikken over en time etter at Andrea Bruer først ringte om hjelp. Andrea tok bildet for å være sikker på å finne riktig eier. (Bildet er publisert med tillatelse fra kattens eier.)

Det var natt til tirsdag 8. september at Andrea Bruer (27) og samboeren hørte et voldsomt leven utenfor stuevinduet på Bjølsen i Oslo. Da de oppdaget at det var en grevling og en katt som sloss, og at katten var hardt skadet, forsøkte de å få tak i hjelp. Men det viste seg å være vanskelig.

Tekst: Redaksjonen

– Det var i grunn marerittaktig. Katten lå der og trengte desperat hjelp, men det var som om tiden gikk kjempesakte. Det føltes nesten umulig å overtale noen til å hjelpe, sier Andrea.

Det var mørkt, så hun fikk ikke sett skadeomfanget på katten. Men da hun forsøkte å nærme seg den for å se skadene, knurret den, og hun ønsket ikke å stresse den mer eller skremme den, i frykt for at skadene skulle forverres. Derfor tenkte hun at de måtte ha litt kyndigere hjelp til å flytte katten i et bur og få den til veterinæren.

Fikk ikke tak i Viltnemda

Fordi de selv ikke har bil, bur eller grove hansker, søkte de derfor opp nummeret til Viltnemda. Nummeret som da dukket opp, var 02800. Hun ringte dit og forklarte situasjonen. Men Bruer ble raskt fortalt at dette ikke var en sak for politiet.

– Jeg forklarte at jeg selvsagt hadde full forståelse for det, men at det nå en gang var det nummeret som oppgis for de som ønsker kontakt med Viltnemda. Da virket operatøren faktisk litt overrasket. Etter hvert gikk han – noe motvillig, virket det som –  med på å ringe Viltnemda, men sa at han ikke ante når de ville komme. Jeg spurte om jeg kunne ringe dem direkte, men han ville ikke sette meg over. Han virket for meg rett og slett dessverre helt uinteressert i å hjelpe, sier hun.

Politiet kunne ikke hjelpe

Hun ringte en døgnåpen veterinærklinikk, men ingen tok telefonen. Desperat etter flere alternativer fant hun ut at Falck kunne bistå med frakt av skadde dyr, så hun ringte dit.

Foto av katt med brun pels og hvite detaljer foran på brystet. Mørkebrune striper. Katten ser rett inn i kameraet, og er fotografert rett forfra, ganske nært.

Hva konkret innebærer det at enhver plikter å hjelpe et dyr som er skadd og i nød? Foto: Pixabay.

– Men jeg måtte legge på med dem med etter bare noen minutter, fordi det rullet en bil opp utenfor. Jeg tenkte det kanskje var Viltnemda, men det var to politibetjenter som sa at operatøren visstnok ikke hadde fått tak i Viltnemda, eller noe slikt. De sa at de ikke hadde noen andre oppdrag akkurat da, og det virket også til at de hadde veldig god tid, de var på stedet i omtrent tjuefem minutter. De var jo veldig hyggelige, og hjalp til med å jage bort grevlingen da den kom tilbake, og tok seg ellers god tid til å snakke med meg, sier Andrea.

Politiet skal være behjepelige

– Politidirektoratet kan ikke kommentere den konkrete saken, da dette kan komme som en klagesak og da vil direktoratet være klageorgan. På generelt grunnlag kan vi si at politiet så langt som mulig skal være behjelpelig med å avlive på stedet eller få skadde kjæledyr til veterinær. Men politiet må prioritere, og derfor kan vi ikke garantere at man vil få hjelp dersom andre oppdrag får høyere prioritet. Når det gjelder påkjørt vilt varsler politiet lokal viltnemnd som tar hånd om dyret, skriver Wemunn Aabø, seniorrådgiver i Politidirektoratet, i en e-post til Norsk vegansamfunn.

I følge Andrea oppga betjentene i denne situasjonen at de ikke kunne hjelpe til med å få fraktet katten til en veterinær. Dette var til tross for at hun fikk avtalt å møte en veterinær på en klinikk med døgnvakt bare tre-fire minutter unna med bil, og selv om de altså sa til Andrea at det ikke var andre saker som hastet da hun understreket at hun ikke ville bry dem, og hun oppfattet at de hadde god tid. Betjenten foreslo etter hvert at Andrea skulle ringe Viking.

Viking: –  Vi hjelper bare ville dyr

Men da hun ringte Viking, fikk hun klar beskjed: De hjelper bare ville dyr som er skadet, ikke husdyr. – Jeg ble mer og mer desperat og fortvilet, men klarte på et eller annet vis å forholde meg rolig. Jeg forklarte betjenten at jeg ikke fikk noe hjelp fra Viking. Da gikk den ene betjente litt unna, og jeg forstod at han snakket i telefonen med noen. Etter det som føltes som veldig mange og treige minutter, kom han tilbake og sa at joda, Viking skulle nok komme likevel. Så måtte de dra videre.

Viking kom femten-tjue minutter senere. Da de endelig hadde fått flyttet katten over i buret, og Viking-bilen dro for å møte dem på klinikken mens de ringte drosje fordi de måtte være med på klinikken og betale, hadde det gått nesten akkurat en time fra hun først ringte 02800.

Hjelpeplikt?

– Jeg syns det er helt vanvittig. Det står jo i loven om dyrevelferd at man enhver har plikt til å hjelpe skadde dyr. Enhver. Men hva konkret går egentlig denne plikten ut på i en slik situasjon? Hva plikter egentlig politiet, Viking, og for den saks skyld de naboene som var klar over situasjonen, å gjøre? Og hva innebærer vel denne plikten, om ikke å nettopp hjelpe til med frakt av et hardt skadd husdyr til veterinær, uten å nøle?

Penger er også en viktig faktor for om de i det hele tatt får hjulpet dyr i en slik situasjon, fant Bruer og samboeren ut denne natten.

– Det var ved et rent lykketreff  at vi, som ellers kan kalles typiske fattige studenter, hadde nok penger på bankkortet denne natta til å betale for alt. Moren til samboeren min hadde tilfeldigvis vunnet i Lotto, og overført et beløp til felleskortet vårt. Men hva hvis vi ikke hadde kunnet betale på stedet de 1500 kronene for Viking-transport til klinikken fire minutter unna, 2400 i nattgebyr på dyreklinikken, drosje for å rekke å komme dit samtidig som Viking, pluss kostnadene for det som dessverre måtte bli avlivning og kremasjon?

Bilde av grevling som står delvis skjult bak en trestubbe. På bakken er det sand/jord som grenser til gress, og vi ser grevlingen fra dens venstre side.

Grevlinger er rovdyr, og kan være farlige for katter dersom kattene forsøker å jage dem vekk fra territoriet sitt, som var tilfellet i denne saken.

Uheldig forskjell på regelverk og praksis

Marte Munkeli, leder i Norsk vegansamfunn, sier hun er stolt over innsatsen fra Andrea, som tidligere har sittet i styret i Norsk vegansamfunn og vært aktiv som frivillig. Hun mener Andrea gjorde langt mer enn man kan forvente av en privatperson uten spesiell kompetanse på dyr:

– Jeg synes det er trist at det skal være så vanskelig å få hjelp i en så vanskelig situasjon. Regelverket og praksis må samkjøres og forenkles, slik at det er lett å finne ut at hvor man skal henvende seg. Det bør da ikke være forventet av man selv følger opp situasjonen videre med dyr man ikke har ansvar for, og i alle fall ikke at man blir sittende med regninga, sier Munkeli.

Håper andre kan være mer forberedt

Andrea var heldig, for eieren av katten tilbød seg å betale tilbake alle utgiftene. Hun håper at andre i lignende situasjoner ikke vegrer seg for å hjelpe katten i frykt for at de skal tape penger:

– I de fleste tilfeller vil nok eieren både ville og kunne betale hele eller deler av beløpet. Og hvis de ikke gjør det, kan du faktisk kreve dette, i tråd med Lov om dyrevelferd. Hverken dyr eller menneskers liv bør ha noen prislapp, særlig ikke om de ligger der og har det vondt. Så ikke bekymre deg for pengene i en slik situasjon, sier hun.

I etterkant av hendelsen har Andrea opprettet en egen blogg dedikert til å gi tips til andre som vil være mer forberedt på å hjelpe dyr i nød, både på bakgrunn av erfaringene hun hadde og research hun har gjort. Adressen er hjelpdyra.wordpress.com.

–  Det var fint å skrive om opplevelsen på bloggen, og å dele tipsene, for å bearbeide det hele litt, sier hun, og legger til at andre gjerne må dele flere tips og erfaringer i kommentarfeltet på bloggen.

Andrea Bruer sier hun håper andre dyr og mennesker slipper å oppleve å måtte vente så lenge på hjelp.

Andrea Bruer håper andre kan lære av hennes triste opplevelse, og at ingen trenger å måtte vente så lenge på hjelp til et skadet dyr igjen. Foto: Privat.

– Jeg unner ingen dyr å måtte vente så lenge på hjelp. Og jeg unner ingen mennesker å måtte oppleve den fortvilelsen og frustrasjonen ved å vite at det ligger et dyr som desperat trenger hjelp én meter unna, men at folk rett og slett ikke kan eller vil hjelpe.

Andrea sier at hun håper på endringer i måten denne type situasjoner håndteres av politiet og andre instanser:

– Det er betenkelig at vi, når vi nå engang har ordnet oss slik at vi har avlet frem disse dyrene og skal ta vare på dem, ikke har bedre hjelpetilbud til når de havner i stygge ulykker. Jeg forstår selvsagt at politiet må prioritere andre saker, men i det minste burde sette en i kontakt med Viltnemda, og Viking og lignende firmaer burde kunne rykke ut med én gang, når de uansett får en klekkelig sum for det. Jeg håper at fokus på denne saken kan bidra til noen endringer, sier hun.

 

Norsk vegansamfunn fikk ikke kommentar på e-post til Viking innen svarfristen, men vi vil redigere artikkelen fortløpende dersom de svarer.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Trackbacks/Pingbacks

  1. 20 viktige tips til deg som vil hjelpe dyr i nød | Hvordan hjelpe dyr i akutt nød? - 16. September 2015

    […] Gå rett til de 20 tipsene mine til deg som vil være mer forberedt på å hjelpe dyr i nød, eller les videre om hvorfor jeg har laget en slik liste. Du kan også lese nettartikkelen Norsk vegansamfunn publiserte om denne hendelsen. […]

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no