Veganisme og spiseforstyrrelser

Sommerfugl brukes ofte som symbol på at man har overvunnet en spiseforstyrrelse.

 

Det finnes mange grunner til å kutte ned på animalske produkter. Mange mener hensynet til dyra bør veie tungt nok til at man kutter ut biffen og kumelka. Noen ser klimafordelene ved å ikke støtte en næring som er på klimagasstoppen. Andre vektlegger helseaspektet, at det sunneste kostholdet er plantebasert.

Men er det noen sammenhenger mellom å bli vegetarianer eller veganer og utvikling av spiseforstyrrelser? Og kan man være vegetarianer eller veganer i tilfriskningsfasen av en spiseforstyrrelse? I forbindelse med World Eating Disorder Action Day 2. juni, har vi sett nærmere på litteratur og erfaringer på området. Det hender at veganisme blir assosiert med spiseforstyrrelser, og vi ønsker derfor å nyansere bildet.

Trigger warning: spiseforstyrrelser

Forfatter: Marit Ylvira Haugland (sekretær Norsk vegansamfunn, mastergrad i psykologi og frivillig rådgiver Rådgivning om spiseforstyrrelser)

Hva er en spiseforstyrrelse?

En gaffel med blått målebånd surret rundt, hvit bakgrunn.

En spiseforstyrrelse er en psykisk sykdom, og aldri et valg. Det er en mestringsmekanisme; en måte å håndtere følelser på, og eventuelt å ta kontrollen over noe når noe annet er ute av ens kontroll. Det kan også ses som en type selvskading. For noen starter det med å ville slanke seg, men det gjelder ikke alle.

Årsakene bak spiseforstyrrelser er svært komplekse, og ikke i noen tilfeller kan man peke på en spesiell hendelse eller et spesielt livsaspekt som årsaken til at noen utvikler en spiseforstyrrelse. Dette gjelder for alle typene spiseforstyrrelser.

Det er flere typer spiseforstyrrelser. Mennesker med anoreksi begrenser matinntaket og går dermed ofte ned i vekt, selv om dette ikke gjelder alle. Bulimi kjennetegnes av overspisingsepisoder etterfulgt av kompensasjon, det være seg overdreven trening, begrenset matinntak, avføringsmidler eller oppkast. Personer som lider av bulimi kan være normalvektige, undervektige, overvektige, eller svinge mellom disse. Overspisingslidelse er også en spiseforstyrrelse, kjennetegnet av episoder av overspising uten kompenserende atferd.

Dette er en svært underdiagnostisert spiseforstyrrelse, blant annet på grunn av stigmaet rundt og holdninger til overvekt. Megareksi kjennetegnes av overdreven trening og overopptatthet av eget utseende, med mål om å bygge mest mulig muskler. Personer med ortoreksi er overopptatt av å spise sunnest eller «renest» mulig, ofte kombinert med trening. Megareksi og ortoreksi er ikke inkludert som diagnoser i diagnosemanualen i dag, men anerkjennes av fagpersoner som egne typer spiseforstyrrelser.

Det finnes også en diagnose som heter «uspesifisert spiseforstyrrelse», som inkluderer spiseforstyrret atferd som ikke oppfyller kriterier for de andre spiseforstyrrelsene, men som går tilstrekkelig ut over livskvaliteten til den det gjelder, til at det krever behandling. De fleste som lider av spiseforstyrrelser ser friske ut, men mange er svært syke.

Spiseforstyrrelser antas av mange å ramme først og fremst kvinner, men sannheten er at også mange menn lider av dem. Kroppspress rammer begge kjønn, og media fremstiller kvinners og menns kropp på en nærmest uoppnåelig måte. Idealet er kanskje likevel mest begrenset når det gjelder kvinner; mens menn kan tillate seg litt mer ulike kroppstyper, har kvinnen et overveiende ideal om å være tynnest mulig, uten kroppshår og så videre.

Det brytes heldigvis med dette i flere tilfeller i dag, og vi ser en bølge av motstand mot det. På den ene siden er det de som mener at «healthy is the new skinny» – dette kan dessverre for noen gå over i ortoreksi, eventuelt megareksi. På den andre siden er det de som vektlegger at alle er forskjellige og unike, og at alle kroppstyper er vakre.

Kan vegetarisme og veganisme bli brukt for å dekke over et spiseproblem?

Innen spiseforstyrrelsesfeltet finnes en tendens til mistenksomhet rundt vegetarisme/veganisme, fordi det er en mulighet til å dekke over spiseforstyrrelser. Sammenhengen mellom vegetarisme og spiseforstyrrelser er lite utforsket.

Noen studier hevder å ha funnet at vegetarisme (inkludert veganisme) henger sammen med et spiseproblem, og at personer som sier de er vegetarianere oftere enn ikke-vegetarianere vil utvikle en spiseforstyrrelse.

For eksempel fant Kadambari, Cowers og Crisp (1986) at 45 % (98) av kvinnene i utvalget på 180 personer med anoreksi var vegetarianere. Dette er et høyt antall tatt i betraktning utbredelsen av vegetarianere på åttitallet. Forfatterne delte inn vegetarisme i ulike grader: «fraværende» og «sporadisk» (ikke-vegetarianere), «vanligvis» og «alvorlig» (vegetarianere), noe som inkluderer «semi-vegetarianere», og omtaler vegetarisme med et noe «gammeldags» og negativt syn.

I en litt nyere studie fant Neumark-Sztainer og kolleger (1997) at vegetarianere i deres utvalg (107 ungdommer) hadde betydelig større risiko for å rapportere om spiseforstyrret atferd. En studie av Martins og Pliner (1999) konkluderte med at vegetarisme av noen kan brukes for å maskere slankeatferd, da de fant en sammenheng mellom begrenset matinntak (her i forbindelse med tanker om vekt) og vegetarisme i deres utvalg (226). Analysene inkluderte imidlertid semi-vegetarianere.

Gilbody, Kirk og Hill (1999) fant kun et begrenset matinntak blant vegetarianere i sitt utvalg (131, hvorav en drøy tredel var vegetarianere), men ikke større grad av slanking. Forfatterne konkluderer med at vegetarisme ikke er en risikofaktor for spiseforstyrrelser.

Klopp og kolleger (2003) fant at vegetarianerne i deres utvalg (på 143 kvinnelige college-studenter) hadde større risiko for spiseforstyrrelsesrelatert atferd. Imidlertid var gruppen vegetarianere på 30 personer, hvorav 23 var semi-vegetarianere (ingen var veganere).

Bas, Karabudak og Kiziltan (2005) konkluderte også med at vegetarianerne i deres utvalg (på 1205 tyrkiske ungdommer mellom 17 og 25 år) hadde større risiko for spiseforstyrret atferd enn ikke-vegetarianerne. Av ungdommene var 31 vegetarianere, men halvparten av disse var semi-vegetarianere.

Men er det egentlig en så tydelig sammenheng?

Det er flere metodologiske svakheter i de eldre studiene. Blant annet har noen av studiene brukt et mål på forstyrret spiseatferd hvor man rapporterer om man ekskluderer matvarer fra kostholdet sitt. Vegetarisme og veganisme ekskluderer per definisjon spesifikke matvarer. Altså bør undersøkelser av sammenhenger mellom spiseforstyrrelser og vegetarisme/veganisme bruke et mål som tar hensyn til definisjonene av vegetarisme og veganisme.

Kvinner og menn har også blitt undersøkt i samme grupper. Kvinner har større sannsynlighet for både å bli vegetarianere/veganere og for å utvikle spiseforstyrrelser. Derfor burde gruppene ikke blandes, eventuelt balanseres bedre. Kroppsbildeforstyrrelser er en prediktor og et diagnosekriterium for spiseforstyrrelser, men er ikke blitt inkludert i studiene.

I de fleste studiene er det ikke inkludert motivasjoner rundt å gå over til et vegetarisk/vegansk kosthold. Ikke alle gjør det av helsemessige grunner, og man kan få en spiseforstyrrelse uten at det har noe med overgangen til vegetarisme/veganisme å gjøre.

Michelle Morand, grunnlegger av et spiseforstyrrelsessenter i Victoria, USA (sitert i Finnigan, 2000), vektlegger at vegetarisme og veganisme potensielt kan brukes for å maskere en spiseforstyrrelse, men at det ikke betyr at vegetarisme/veganisme er en årsak eller risikofaktor for spiseforstyrrelser.

Det er også viktig å tenke på at noen promoterer vegetarisme som en måte å gå ned i vekt på. Dette er ikke kjernesaken for vegetarianere og veganere; vegetarisme og veganisme har oppstått som et alternativ til utnytting og slakt av dyr. Ifølge Carol Tickner, ernæringsterapeut ved et spiseforstyrrelsesprogram i USA (også sitert i Finnigan, 2000), er en sunn vegetarianer noen som tar seg tid til å forsikre seg om at en får i seg alle næringsstoffer som kroppen trenger, og en sunn person har energi, lytter til kroppens behov, og gir kroppen næringen den trenger.

Fisak og kolleger (2006) fant ingen signifikante forskjeller mellom vegetarianere og ikke-vegetarianere på mål på spiseforstyrrelsesrelatert atferd eller kroppsbilde (i et utvalg på 256). De fant signifikante forskjeller mellom gruppene på motiver for matvalg, men det har sammenheng med vegetarianeres og veganeres valg om et henholdsvis delvis og fullstendig plantebasert kosthold. Av vegetarianerne i studien var litt over halvparten (57 %) semi-vegetarianere, 25 % var lakto-ovo-vegetarianere, og 7,7 % var veganere.

Var deltakerne egentlig vegeterianere?

I nyere studier har forskere pekt på manglende evne i tidligere studier til å finne de «ekte» vegetarianerne. De har inkludert «semi-vegetarianere» i studiene som vegetarianere. Dette er personer som for eksempel ikke spiser rødt kjøtt, men alt annet av animalsk opprinnelse, eller personer som spiser lite kjøtt og dermed kaller seg vegetarianere.

I Timko, Hormes og Chubskis dobbel-studie (2011) fant de ingen økt risiko for spiseforstyrrelse blant de «sanne» vegetarianerne og veganerne. Faktisk var de de sunneste i utvalget (på 486 personer) med tanke på vekt og spising, mens semi-vegetarianerne rapporterte om mest spiseforstyrrelsesrelatert atferd.

‘Semi-vegetarianerne ble imidlertid sammenlignet med ikke-vegetarianere i en påfølgende studie (i samme artikkel), og her fant forfatterne lite som tydet på mer spiseforstyrrelsesrelatert atferd blant semi-vegetarianerne, og de konkluderer med at årsaken er at semi-vegetarianerne er mer bevisste på hva de spiser, men ikke nødvendigvis av årsaker relatert til vekt eller lignende.

En studie av Bardone-Cone og kolleger (2012) fant i sitt utvalg at de med en historie med spiseforstyrrelser (93 personer) var signifikant mer sannsynlige å ha vært eller være vegetarianere, mot de uten en historie med spiseforstyrrelser (67 personer). De fleste av deltagerne som hadde en historie med både spiseforstyrrelser og vegetarisme, opplevde imidlertid at vegetarismen var relatert til spiseforstyrrelsen og at de hadde blitt vegetarianere etter at de hadde blitt syke. Forfatterne understreker igjen at motivasjonen bak valget om å bli vegetarianer/veganer er avgjørende.

Alt i alt er forskningen på dette området mangelfull og sprikende. Det er viktig å se forskjellen på vegetarisme/veganisme som et valg utenom en eventuell spiseforstyrrelse, og som en følge av spiseforstyrrelsen. Kan man bli frisk fra en spiseforstyrrelse uten å gi opp sin etiske overbevisning rundt mat?

Å være vegetarianer eller veganer når man skal bli frisk fra en spiseforstyrrelse

Det finnes ikke forskning omkring vegetarisme/veganisme i tilfriskningsfasen av en spiseforstyrrelse. Til tross for — eller kanskje på grunn av — dette, møtes personer til behandling for spiseforstyrrelser som er vegetarianere eller veganere med skepsis av mange fagfolk. De kan mistenke at det er et symptom på spiseforstyrrelsen.

Britiske Vegan Society har en god artikkel (link) hvor Elijah Holland inervjuer Marissa Kai, en lidenskapelig veganer som har blitt frisk etter flere år med bulimi. Hun forteller at hun ikke kom til tilfriskningsfasen før etter hun ble veganer.

Noen som har en spiseforstyrrelse kan være vegetarianer eller veganer av feil årsaker, mens for andre kan det være den eneste veien ut av spiseforstyrrelsen. Marissa forklarer at hun fikk et sunt forhold til mat, som ga henne motivasjon til å bli frisk, da hun ble veganer.

Hun opplever et større formål med livet som veganer. Å bli frisk er selvsagt en komplisert, langt fra rettlinjet, og for de fleste en lang prosess, og det handler om mer enn å begynne å spise igjen. Det er også svært individuelt hva som hjelper hver enkelt person. Marissa anbefaler å bygge og opprettholde et sunt forhold til mat før man tenker på å å bytte kosthold, hvis man er redd for at overgangen kan trigge gamle uheldige vaner.

I en annen artikkel (link) forteller Elena Orde, redaktør for britiske Vegan Magazine, hvordan man kan bli veganer uten å trigge spiseforstyrrelsesrelaterte tanker rundt mat. Hun vektlegger å utforske motivasjonen bak valget; det bør ikke være motivert av aspekter ved kropp og vekt. Du bør gå frem i eget tempo — kanskje er det ikke det lureste å bli veganer over natta, men stegvis over en periode.

Hold også fokus vekk fra kalorier eller vekt, med mindre det er for å sikre seg at man får i seg nok, som noen vegetarianere og veganere kan slite med. Husk at perfeksjon ikke er en del av å være veganer. Dette er det nok mange som trenger å lære, enten det er relatert til hvordan veganere “skal se ut”, eller hva veganere kan tillate seg å spise, for eksempel relatert til matvarer med spor av melk eller egg, eller lignende.

Forfatteren av denne artikkelen har selv vært i tilfriskning fra en spiseforstyrrelse, og er i dag veganer. Hun begynte med å skulle «spise sunnere», og kuttet ut rødt kjøtt. Sakte, men sikkert, utviklet hun en spiseforstyrrelse, som ble diagnostisert som anoreksi, men som nok egentlig var ortoreksi.

I løpet av tilfriskningsfasen ble hun veganer, og opplevde et nytt og bedre forhold til mat. Hun er i dag frisk, og har en mastergrad i psykologi og er frivillig rådgiver for personer med spiseforstyrrelser ved ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Hun mener, som Timko, Hormes og Chibski (2011) også gjør, at selv om det å kutte ut visse matvarer er et vanlig tegn på spiseforstyrrelse, gjelder ikke det nødvendigvis for vegetarianere eller veganere i større grad enn befolkningen for øvrig.

Motivasjonen bak valget er viktig

En omlegging til en vegetarisk eller vegansk levemåte (redusere inntak og bruk av animalske produkter) gjøres først og fremst av hensyn til dyra. Helsegevinstene er også viktige for mange. Et plantebasert kosthold
kan redusere risiko for kreft med opptil 40 %, minske risikoen for hjerte- og
karsykdommer med over 30 %, og senke blodtrykket og kolesterolnivåer (www.vegsoc.org/health).

Kjøttindustrien alene står for 18 % av verdens samlede klimagassutslipp, ifølge FN, så en overgang til plantebasert kosthold vil også gange miljøet. Et plantebasert kosthold kan dessuten være billigere enn et kosthold som inkluderer kjøtt og andre animalske produkter (det spørs blant annet hvilke kilder til protein man bruker).

Når det gjelder hvorvidt vegetarisme eller veganisme er en risikofaktor for spiseforstyrrelser, finner vi ikke støtte i forskningen for dette. Vi har sett at forskningsresultatene omhandlende sammenhengen mellom vegetarisme/veganisme og spiseforstyrrelser er sprikende, og at nyere studier har kritisert eldre studier for metodologiske svakheter. Om noen bruker vegetarisme eller veganisme for å dekke over spiseforstyrrelser, betyr ikke dette at vegetarisme/veganisme i seg selv er en risiko for utvikling av spiseforstyrrelser.

I tilfriskningsfasen av en spiseforstyrrelse bør man være oppmerksom på utelukkelse av animalske produkter som en trygghetsatferd for å slippe å spise «nei-mat».

Likevel kan de som velger å utelukke animalske produkter av andre hensyn enn vektkontroll, bli friske av en spiseforstyrrelse uten å måtte inkludere animalske produkter. Motivasjonene bak bør utforskes. Hvis en person som lider av en spiseforstyrrelse er vegetarianer eller veganer av etiske årsaker, bør valget respekteres.

Opplever du et anstrengt forhold til mat, kropp og/eller trening? Eller er du redd for at noen som står deg nær har det? Du kan få hjelp, og det er mulig å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Kontakt ROS (www.nettros.no) eller Spiseforstyrrelsesforeningen (www.iks.no) for å snakke med noen i dag. Deres frivillige har egenerfaring og/eller fagkompetanse på området, og er der for deg!

 

Referanser:

Bardone-Cone, A. M., Fitzsimmons-Craft, E. E., Harney, M. B., Maldonado, C. R., Lawson, M. A., Smith, R. & Robinson, P. (2012). The inter-relationships between vegetarianism and eating disorders among females. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 12(8), 1247-1252. DOI: 10.1016/j.jand.2012.05.007

Bas, M., Karabudak, E. & Kiziltan, G. (2005). Vegetarianism and eating disorders: association between eating attitudes and psychological factors among Turkish adolescents. Appetite, 44, 309-315. DOI: 10.1016/j.appet.2005.02.002

Finnigan, B. (2000). Vegetarianism and disordered eating. Hentet fra http://nedic.ca/sites/default/files/files/Vegetarianism%20and%20disordered%20eating.pdf

Fisak, B., Peterson, R. D., Tantleff-Dunn, S. & Molnar, J. M. (2006). Challenging previous conceptions of vegetarianism and eating disorders. Eating and Weight Disorders – Studies on Anorexia, Bulimia and Obesity, 11(4), 195-200. DOI: 10.1007/BF03327571

Gilbody, S. M., Kirk, S. F. L. & Hill, A. J. (1999). Vegetarianism in young women: Another means of weight control? International Journal of Eating Disorders, 26(1), 87-90. DOI: 10.1002/(SICI)1098-108X(199907)26:1<87::AID-EAT11>3.0.CO;2-M

Kambari, R., Gowers, S. & Crisp, A. (1986). Some correlates of vegetarianism in anorexia nervosa. International Journal of Eating Disorders, 5(3), 539-544. DOI: 10.1002/1098-108X(198603)5:3<539::AID-EAT2260050310>3.0.CO;2-O

Klopp, S. A., Heiss, C. J. & Smith, H. S. (2003). Self-reported vegetarianism may be a marker for college women at risk for disordered eating. Journal of the American Dietetic Association, 103(6), 754-757. DOI: 10.1053/jada.2003.50139

Martins, Y., Pliner, P. & O’Connor, R. (1999). Restrained eating among vegetarians: Does a vegetrian eating style mask concerns about weight? Appetite, 32, 145-154. Tilgjengelig på http://www.idealibrary.com/.

Neumark-Sztainers, D., Story, M., Resnick, M. D. & Blum, R. W. (1997). Adolescent vegetarians: A behavioral profile of a school-based population in Minnesota. Arch Pediatr Adolesc Med, 151(8), 833-838. DOI: 10.1001/archpedi.1997.02170450083014

Timko, C. A., Hormes, J. M. & Chubski, J. (2011). Will the real vegetarian please stand up? An investigation of dietary restraints and eating disorder symptoms in vegetarians versus non-vegetarians. Appetite, 58(3), 982-990. DOI: 10.1016/j.appet.2012.02.005

Trautmann, J., Rau, S. I., Wilson, M. A. & Walters, C. (2008). Vegetarians in their first year of college: Are they at risk for restrictive or disordered eating behaviors? College Student Journal, 42(2), 340-347.

https://www.vegsoc.org/health

https://www.vegansociety.com/whats-new/blog/veganism-and-eating-disorder-recovery-part-1

https://www.vegansociety.com/whats-new/blog/3-tips-going-vegan-after-restrictive-eating-part-2

Alle bilder er fra www.pixabay.com

, , , , , , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no