Veganisme er et livssyn og en levemåte basert på respekt for dyr. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår generelt å støtte produksjonsformer som utnytter dyr.
Veganisme i praksis
Veganere velger mat, produkter og ressurser fra planteriket fremfor dyreriket.
Veganere spiser et plantebasert kosthold, og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten eksluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr.
Et vegansk kosthold er basert på belgfrukter som bønner, linser og erter, korn, grønnsaker, sopp, frukt, bær, nøtter, frø og kjerner, planteoljer, urter og krydder. Dette kan varieres i det uendelige: Burgere, gryteretter, smoothies, brødmat, salater, wok, curryer, grøt, pastaretter, pannekaker, pizza, taco, kaker, iskrem etc. (Eksempler kan du finne på facebookgruppa: Hva slags veganmat lager du i dag?)
Veganere unngår bruk av pels, skinn, ull, dun og silke. I stedet velger de klær og sko lagd av andre materialer som lin, bomull, bambus, hamp og syntetiske stoffer.
Veganere støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av dyreforsøk, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Veganere støtter heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus og kommersielle dyrehager.
Definisjon av veganisme
Selve ordet «vegan» ble lagd i 1944 av Donald Watson, da han og fem andre stiftet den britiske foreningen The Vegan Society. Ordet er avledet av de første og siste bokstavene i «vegetarian», med begrunnelsen «because veganism starts with vegetarianism and carries it through to its logical conclusion».
The Vegan Society var den aller første veganforeningen, og deres definisjonen av veganisme brukes fremdeles i bredt omfang av veganere og veganorganisasjoner verden over. Det er også denne definisjonen Norsk vegansamfunn bygger på:
Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere, så langt som praktisk mulig, alle former for utnyttelse av og urett mot dyr for mat, klær eller andre formål.
Veganisme som et livssyn
Fra stiftelsen av de første veganforeningene, har veganisme alltid vært uløselig knyttet til en etisk overbevisning der respekt for dyrs liv står sentralt. Ulik de tidlige vegetarforeningene som ekskluderte kjøtt og fisk fra kostholdet av rent helsemessige årsaker, er veganeres fremste formål å unngå utnytting, lidelse og død for dyr. Veganere mener at samfunnets utnytting av dyr bør avskaffes.
I 2015 ble veganisme anerkjent som livssyn av Likestillings- og diskrimineringsombudet og den Europeiske menneskerettskommisjonen har sagt klart at vegansisme er omfattet av livssynsbegrepet. Det betyr at veganere har en lovfestet rett til å ikke bli diskriminert fordi de er veganere. I august 2020 ble livssynssamfunnet Norsk vegansamfunn stiftet. Veganisme som livssyn er en utvidelse av humanismen som mener at alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Det betyr at veganere mener at også dyr har egenverdi.
