Men hva spiser du egentlig: Erle i Sogndal

Norsk vegansamfunn ønsker i denne miniportrettserien å vise variasjonen som finnes i et plantebasert kosthold. Samtidig vil vi presentere de ulike menneskene som velger å spise plantebasert: Fra de som allerede er veganere, til de som er på vei til å bli det. Bli gjerne med selv og send inn ditt bidrag.

Tekst redigert av Linda K. Mathisen. Alle foto: Privat.

Erle. Foto.

Fæl skolemat som inngangsport til vegetarianisme

Jeg heter Erle Hind, og er født i 1985. Opprinnelig er jeg fra Tromsø, men siden 2010 har jeg vært bosatt i Sogndal, hvor jeg jobber som musikkarkivar i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Jeg er oppvokst i en familie der mat er veldig viktig. Det å lage mat sammen og å samles rundt middagsbordet har vært en selvsagt del av barndommen og ungdomstida mi. Etter videregående gikk jeg et år på folkehøgskole, og det var her jeg fikk øynene opp for vegetarianisme. Før den tid hadde jeg ikke tenkt så mye over at det var mulig å spise plantebasert. Miljø, etikk og helse nevnes ofte som årsaker til at folk går over til et plantebasert kosthold. For min del ble jeg vegetarianer rett og slett fordi maten på folkehøgskolen var forferdelig! Da jeg begynte å studere og flyttet inn på studentby høsten etter folkehøgskolen, kunne jeg omsider lage min egen mat. Da ble jeg vegetarianer for fullt. I dag er det veldig festlig å tenke tilbake på 20-årige meg, som ikke bare var elendig til å lage vegetarisk mat, men som også synes veganere var ekstreme gærninger! Når jeg tenker over kostholdet i min spede begynnelse som vegetarianer, blir jeg helt flau. Jeg hadde et relativt ensidig kosthold, og mange middagsretter gikk igjen på menyen. Heldigvis ble jeg stadig flinkere til å kokkelere og til å utvide repertoaret.

Kjøkkenskap. Foto.Kjøkkenskap. Foto.Veganer på bygda

Samtidig som jeg flytta til Sogndal sommeren 2010, oppdaga jeg matbloggen VeganMisjonen. Sogndal er et lite sted, og min første tanke var: “Du og du, jeg skal definitivt bli veganer! Meeeeeeen, det kommer nok ikke til å skje så lenge jeg bor i saftbygda”. Etter en overgangsfase på omtrent et halvt år, ble jeg veganer fra nyåret 2011. Det kan jeg takke Jane H. Johansen for! Nå har det gått flere år, jeg bor fortsatt i Sogndal, og jeg er fortsatt veganer. Med andre ord, så er det fullt mulig å spise vegansk selv om man bor på bygda.

I det daglige handler jeg mest på Meny, Coop Extra og Rema 1000. Nå og da bestiller jeg varer fra nettbutikkene iHerb og Veganlife. Jeg kjøper i all hovedak økologiske varer. Så ofte jeg kan handler jeg på gardsbutikken på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland.

Systematiske menyer og matinspirasjon

Jeg er uhyre systematisk (jeg jobber tross alt i et musikkarkiv!), og finner mye glede i å planlegge menyer og handlelister. Ettersom jeg som oftest følger oppskrifter i kokebøker framfor å skape egne retter, blir det gjerne mat til overs (hvis oppskrifta er beregna på 6 personer, halverer jeg den ikke, men ser det heller som en gylden anledning til å fylle opp fryseren). Jeg fryser alltid ned middagsrester, og bruker restene som lunsj på jobb.

Bokhylla 2Kokebøker. Foto.

Jeg bruker fortsatt VeganMisjonens suverene oppskrifter flittig. I tillegg lager jeg mye mat fra This Rawsome Vegan Life og Veganvrak. Jeg er glad i kokebøker i fysisk format, og har laget uttallige oppskrifter fra Isa Chandra Moskowitz sine bøker (hvis du skal investere i én kokebok, så vil jeg anbefale Vegan with a Vengeance!). Dessuten lager jeg ofte mat fra Colleen Patrick-Goudreaus kokebøker. En annen favoritt er “How it all vegan” av Sarah Kramer og Tanya Barnard. 

Snacks mellom måltidene

Frokost er innmari viktig for meg, og nå om sommeren går det mye i gigantiske smoothies. Jeg har skikkelig dilla på overnatta havregrøt, og spiser ofte frokostblandinger som denne. Jeg liker å lage mat fra bunnen av, og frokostblandinga er ikke noe unntak. Ellers går det mye i rå bokhvetegrøt. I tillegg spiser jeg en del brød. Som pålegg bruker jeg for eksempel hummus, nøttesmørsjokoladepålegg eller skivet Jeezini Santi-ost. I ukedagene er jeg som oftest sulten igjen innen klokka ni-halv ti. Da spiser jeg fersk eller tørka frukt, nøtter, eller soyajogurt. I lunsjpausene spiser jeg som regel middagsrester. Supper, gryter, lasagne, pizza – alt går i mikroen i kantina på jobb. Noen ganger spiser jeg brødskiver med avokado eller peanøttsmør. Innen klokka to er jeg småsulten igjen, og da blir det enda en håndfull nøtter og litt frukt.

Erle på kjøkkenet. Foto.

Å ta seg tid på kjøkkenet og matglede hører sammen, mener Erle.

Så snart jeg kommer hjem fra kontoret, er det tid for middag. Da er det bare å ta en titt på “menyen” som henger på kjøleskapsdøra. I løpet av ei uke spiser jeg for eksempel søtpotetsuppe med kokosmelk, hjemmelaga burgere med tilbehør, indisk kikertgryte med ris, bønnegryte med quinoa, linsesuppe, risotto og flaskegresskarsuppe. Jeg har alltid vært glad i god mat (selv om jeg ikke var særlig flink til å lage mat da jeg først ble vegetarianer). Jeg liker å sette i stand forseggjorte måltider som tar tid å forberede. Men nå om sommeren spiser jeg en del lettere matretter, som ikke krever at jeg må stå inne på kjøkkenet i en evighet. Noen ganger spiser jeg kvelds. Da går det mye i det samme som til frokost: brødskiver, havregrynsgrøt, hjemmelaga frokostblanding eller en smoothie.

Helgefrokosten (og hjemmelaga rå sjokolade!) er nok min største guilty pleasure. I helgene lager jeg gjerne tykke amerikanske pannekaker, vafler, matmuffins eller tofu scramble.

Turmat som holder hele veien hjem

I sommerhalvåret går jeg mye på fjellet, og da er det viktig å sørge for ordentlig mat både før, under og etter turen. Jeg pleier å smøre matpakka og pakke sekken kvelden før. Da er det bare å sprette ut av senga, hive i seg frokost og komme seg på fjellet! Overnatta havregrøt er perfekt frokost før fjellturer. Det metter lenge og gir mye energi. Når jeg er på fjellet sørger jeg alltid for rikelig med mat i sekken. Ingenting er kjipere enn å gå opp på (eller ned fra) en fjelltopp med tom mage. Matpakken kan for eksempel bestå av banan, eple, dadler, rosiner, mandler, valnøtter, cashewnøtter, solsikkefrø, tørka fiken og aprikos. Ellers går det mye i brødskiver med nøttesmør eller Jeezini Santi-ost. Annen vegansk mat som egner seg godt i tursekken er hjemmelaga barspizzasnurrer og wraps. Og selvfølgelig sjokolade! Ingen tursekk uten sjokolade. Enten har jeg med meg Coop Änglamärks melkefrie sjokolade eller sjokoladen fra GoEco. Jeg drikker litervis med vann underveis på turen, og noen ganger har jeg med smoothies fra Bendit eller små porsjonpakker med soyasjokomelk.

Erle på Bjørgahaug. Foto.

Erle nyter en aktiv hverdag – her på toppen av Bjørgahaug.

For meg har det å bli veganer vært et utrolig riktig – og viktig – valg. Jeg har blitt innmari glad i å lage mat, og ikke minst har jeg blitt veldig mye flinkere til å lage mat. Maten jeg spiser er mer variert, balansert og velsmakende enn noen gang.

, , , , , , , , , , , ,

One Response to Men hva spiser du egentlig: Erle i Sogndal

  1. Anders V. 11. August 2014 at 18:13 #

    Kult!!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no