International Animal Rights Conference 2014

Den internasjonale dyrerettighetskonferansen i Luxembourg ble arrangert for fjerde år på rad i september i år. Konferansen har som mål å skape en internasjonal plattform for aktivister og mennesker opptatt av dyrs rettigheter, med fokus på nettverksbygging og presentasjon av det nyeste innen dyrerettighetsspørsmål. NVS-styremedlem Arild Tornes deltok på årets konferanse, og kan fortelle om en spennende og hektisk helg sammen med hundrevis av andre engasjerte forkjempere for dyrs rettigheter.

Tekst og foto: Arild Tornes

Kufa. Foto.

Strålende vær ønsket årets konferansedeltagere velkommen.

Slaktehus viser ny vei

Siden 2011 har det blitt holdt en årlig internasjonal dyrerettighetskonferanse i Luxembourg, arrangert av tyske og luxembourgerske aktivister og organisasjonen Save Animals. Konferansen finner sted i Luxembourgs nest største by, Esch-sur-Alzette, like ved grensen til Frankrike. Der huses selve arrangementet i byens store kulturfabrikk, også kjent som Kufa, som opprinnelig er et nedlagt slaktehus (!). Det får vi ta som et positivt tegn.

Årets konferanse varte fra 11. til 14. september, og i år var det rekordmange deltakere – deriblant en gjeng på rundt ti nordmenn inkludert undertegnede.

Kompakt og inspirerende program

For min del var konferansen en lærerik og inspirerende begivenhet som ga et overblikk over hva som skjer av dyrerettighetsaktiviteter verden over. Det ble gitt presentasjoner av aktivister fra Brasil, Spania, Italia, Palestina, Israel, Belgia, Sveits, Tyskland, Latvia, Polen, Estland, Frankrike, Australia, England og USA, og det var besøkende fra langt flere land.

Inne på kulturfabrikken var det et eget lokale hvor ulike organisasjoner hadde informasjonsboder som man kunne besøke i løpet av dagene, og der var det også laget til en sofakrok hvor folk kunne sitte og slappe av. Programmessig var det mest lagt opp til foredrag med spørsmål i etterkant, men det var også mindre diskusjonsgrupper, filmvisning og konsert. Programmet var kompakt, og det var som regel to eller tre foredrag samtidig i forskjellige rom. Mange av foredragene har allerede blitt lastet opp på Youtube, og kan sees der. Og det var så klart mye god vegansk mat og snacks å få i pausene!

Gateway to Hell og kampen mot dyreforsøkslaboratorier

Noe av det første jeg lærte på konferansen var at Air France–KLM, flyselskapet jeg fløy med, er inngangsporten til helvete. John Roberts fra Gateway to Hell–kampanjen fortalte om deres arbeid: et globalt koordinert tiltak for å ramme flyselskapene som transporterer dyr, inkludert primater, fra avlere til dyreforsøkslaboratorier rundt omkring i verden. Her er Air France–KLM verst, og derfor utpekt som hovedmål. Og jeg som trodde jeg hadde mitt på det rene ved å unngå Ryanair …

Handelsvarer. Foto.

Bredt utvalg av litteratur og andre handelsvarer på konferanseområdet.

I løpet av konferansen var det flere presentasjoner av konkrete kampanjer, initiativer og organisasjoner. Her var det interessant å få innblikk i situasjonen til aktivister i Øst-Europa og Palestina, som lever under forhold hvor dyrevernsengasjement og veganisme ikke har samme grobunn som i vestlige land. I Israel har bevegelsen fått vind under vingene de siste årene, noe Stas Lifshitz fra 269 Life kunne fortelle om. Blant annet har folk fra 269 Life startet et sanctuary for hundrevis av frigjorte dyr i Nord- Israel.

George Guimaraes er både president for den brasilianske dyrerettighetsorganisasjonen VEDDAS og ernæringsfysiolog med ekspertise innen plantebasert kosthold, og holdt foredrag om begge temaene. For et år siden ble ca 180 hunder reddet fra et forsøkslaboratorium i Sao Roque etter at demonstranter stormet bygningen. Det skapte bred mediedekning og offentlig debatt. Laboratoriet ble lagt ned, og det ble fremmet et lovforslag om begrensning og regulering av dyreforsøk. Hvor dyrevennlig loven til slutt blir er det fortsatt strid om. VEDDAS er også involvert i en kampanje mot utbygging og ødeleggelser av regnskogen i Amazonas.

Kjerneverdier, økofeminisme og interseksjonalitet

Lisa Kemmerer, amerikansk filosof og økofeminist, holdt foredrag om dyreetikk og interseksjonalitet; det vil si hvordan forskjellige typer undertrykkelse, som rasisme, sexisme, spesiesisme og klassisme overlapper, henger sammen og forsterker hverandre. Også sosiolog Daniel Kirjner gikk nærmere inn på sammenhengen mellom maskulinitet, jakt og objektifisering av kvinner og dyr.

Kemmerer holdt i tillegg en presentasjon basert på hennes kommende bok, Eating Earth: Environmental Ethics and Dietary Choice (2014), som kommer ut i månedsskiftet oktober/november. Det er omtrent samtidig som den kritikerroste dokumentaren Cowspiracy slippes. Begge tar for seg husdyrproduksjonens bidrag til global oppvarming, og hvilke miljøvennlig potensiale som ligger i en omlegging til plantebasert matproduksjon. Det er et høyaktuelt tema for tiden!

Kim Stallwood, som har lang fartstid i dyrerettighetsbevegelsen, pratet om det han oppfatter som motivasjonen og verdigrunnlaget som ligger til grunne for bevegelsen. Medfølelse, sannhet, ikke-vold og rettferdighet er, ifølge Stallwood, dens kjerneverdier. Som han også pratet om på fjorårets konferanse (foredraget finnes på youtube) argumenterte han for at dyrerettighetsaktivister bør engasjere seg mer innen mainstream politikk. Foredraget baserte seg på hans ferske bok Growl: Life Lessons, Hard Truths, and Bold Strategies from an Animal Advocate (2014).

Bonnardel, Cusack og Olivier. Foto.

Bonnardel, Cusack og Olivier fra “The movement for the abolition of meat”.

Upolitiske veganere

Hvordan utarbeide effektive strategier var et tema som gikk igjen på konferansen. Sharon Nuñez pratet om nødvendigheten av en god metodologi basert på sin kampanjeerfaring fra Animal Equality. Franske aktivister fra bevegelsen Meat Abolition fortalte om sin strategi for å reise avskaffing av slakt og kjøttproduksjon som et politisk krav. Selv om de er positivt innstilt til vegetarianisme og veganisme som individuelle valg, argumenterer de for at dette forslaget bør reises og diskuteres uavhengig av veganbevegelsen, fordi hovedmålet må være å forandre samfunnet, ikke å moralisere ovenfor enkeltindivider.

Et forbud mot pining, drap og forbruk av dyr er ikke akkurat realistisk å forvente i nærmeste fremtid, men en må likevel skape offentlig debatt og folkelig oppslutning om saken hvis det noensinne skal bli aktuelt. Dette snakket også Anoushavan Sarukhanyan fra Sveits mye om i sine foredrag, og kritiserte vegetar- og veganbevegelsen for å være for upolitisk og for forbruksorientert. Sarukhanyan foreslo også å etablere en internasjonal merkedag mot spesiesisme. En representant fra det venstreradikale nettverket Blockupy holdt på sin side foredrag om hvorfor avskaffing av kapitalismen og klassesamfunnet er nødvendig for å oppnå frigjøring for dyr.

Kjøttkulturens selvbedrag

Effektiv kommunikasjon var et tema i flere presentasjoner. Den tyske filosofen Jens Tuider tok opp argumenter for og mot dyrerettigheter, men han rettet også oppmerksomhet mot grensen for rasjonell argumentasjon og at mennesker i stor grad styres av irrasjonelle motiver. Stijn Bruers hadde mye interessant å si om samme tema, og viste til store mengder sosialpsykologisk forskning som konkluderer med at mennesker er veldig svake for gruppepress og selvbedrag.

Bruers argumenterer for at flere studier støtter opp om hypotesen at de fleste kjøttspisere opplever konflikt mellom det de gjør og deres egne verdier. Denne konflikten håndterer de med rasjonaliseringer, fortrengninger og kognitiv dissonans, og det er studier som viser korrelasjon mellom kjøttspising og nedvurdering av dyrs mentale kapasiteter og lidelsesevner. Studiene viser faktisk at dersom folk spiser kjøtt mens de blir spurt om dyrs følelsesevner, vil de statistisk sett nedvurdere dem. Dette skjer ikke når de spiser vegetabilsk mat og stilles de samme spørsmålene. Plantemat kan altså gjøre folk mer dyrevennlige!

Lærdommen fra disse studiene bør tas med i kommunikasjon med publikum, ved å ikke overdrive menneskers rasjonelle evner. Både ”hjerter og sinn” må tas med i betraktingen, var konklusjonen både Tuider, Bruers og andre talere trakk frem.

Er aktivisme terrorisme?

Peter Young, Jack Conroy og Tino Verducci holdt hver sine foredrag der de delte erfaringer og tanker om statlig represjon, straffeforfølgelse og fengselsliv. Young, som tidligere var en talsperson for ALF (Animal Liberation Front), holdt foredrag om direkte aksjon og gikk inn på debatten om statlig represjon i USA. Han advarte mot fryktkulturen som ofte omgir debatten og politimannen i hodet (alle har en liten politimann i hodet).

SHAC var en internasjonal kampanje for å få stengt Europas største dyreforsøkslaboratorium, Huntington Life Science (HLS). Kampanjen ble startet i 1999 etter at det ble lekket videodokumentasjon av HLS-ansatte som slo og mishandlet forsøkshunder. Conroy var involvert i Stop Huntington Animal Cruelty USA (SHAC USA), og fortalte om hvordan myndighetene fikk de involverte dømt for terrorisme. Verducci fortalte om situasjonen slik den var i UK, hvor SHAC-aktivister møtte samme skjebne.

Lærerik møteplass for dyrevernere

Dette er bare en liten del av sakene som ble tatt opp. Med så mange ulike foredrag og samkjøringer, gjaldt det å plukke ut det man selv synes var mest interessant å få med seg. Her har arrangørene vært dyktige til å sette sammen konferansen, da programmet hadde et bredt spekter av temaer, og variasjonen gav noe til enhver. Konferansen var også en ypperlig sosial møteplass for å bli kjent med likesinnede og knytte nettverk, og kan anbefales for alle som er engasjert for dyrerettighetssaken.

Mange av de interessante foredragene ligger som nevnt ute på youtube, på Vegan Kanal. Der kan du få med deg ikke bare årets foredrag, men også foredrag fra tidligere konferanser.

, , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no