Hvorfor jeg ble veganer – fortellinger fra norske veganere

Veldig få av de som allerede er veganere har vært det hele livet. De fleste har bestemt seg for å bli veganere i voksen alder, eller som ungdommer. Hva gjør at noen velger å bryte med det etablerte og leve som veganere?

Colleen Patrick-Goudreau, en kjent vegansk taler og forfatter, sammenligner det å bli veganer med å våkne opp eller å få en aha-opplevelse.

Hello I'm vegan

Som barn lærte du trolig at det er normalt og nødvendig å fange, skade og drepe dyr. “Kuene gir oss melk og grisene gir oss kjøtt”, ble mange fortalt. Du så nok en masse reklame for produkter laget av og fra dyrekropper, som hamburgere, skinnjakker og ost. Kanskje ble du fortalt at ekte menn skal spise masse kjøtt og at alle må drikke kumelk for å være sunne. Hvis du viste medlidenhet med dyr, fikk du kanskje beskjed om at du var svak, for emosjonell eller barnslig. Som folk flest endte du opp med å se på dyr som ting, som varer som kjøpes og selges. For eksempel tenker du på kylling og laks som produkter du kjøper i butikken. Du tenker ikke over at disse produktene faktisk er døde kropper, stablet oppå hverandre i en kjøledisk.

Noe skjer, og oppvåkningen starter. Du blir oppmerksom på hvordan dyr behandles i samfunnet vårt og opplever det som galt. Du begynner å se på dyr som levende vesener som føler smerte og ønsker å leve, og oppdager at de er mer enn bare ting som skal forbrukes av deg. For mange veganere skjer denne oppvåkningen over lengre tid, og mange starter som vegetarianere.

Vi spurte norske veganere «Hva førte til at du bestemte deg for å bli veganer?», og her er svarene vi fikk. Det kommer også flere artikler i denne serien med flere fortellinger.

Jørund

Det som fikk meg til å begynne på veien mot veganisme var økt bevissthet om helse og dyrs egenverdi. Jeg kuttet ut det meste av animalske produkter fra kosten, men trodde lenge at melk kunne være etisk forsvarlig og fortsatte å bruke dette.

Etter noen år ville jeg gjøre mer for dyrene og ble aktiv i en dyrerettighetsorganisasjon. Gjennom kunnskap om forholdene i dyreindustriene og i møte med mennesker som valgte å ta konsekvent avstand fra undertrykkelse av dyr skjedde det gradvis noe med meg.

Jeg fant ingen rasjonelle grunner for at mennesker kan utsette dyr for lidelse og død kun fordi de tilhører andre arter enn vår egen. Dersom jeg skulle ta min egen fornuft og samvittighet på alvor, var det ingen vei utenom. Jeg måtte bli veganer.

Victoria

Overgangen til en vegansk livsstil var for meg en reform, ikke en revolusjon. Da jeg flyttet fra Oslo til den økologiske jord -og hagebruksskolen i Sogn og Fjordane, ble jeg introdusert til et forholdsvis annerledes miljø med en mer helhetlig tankegang der miljø og dyrevelferd var vel så viktige som egen helse. En fantastisk skole for meg som før hadde levd på pizza og melk i perioder.

Men da jeg hadde fjøsuke opplevde jeg at melkekyrne likevel ikke hadde det bra. Ropene etter kalvene som ble tatt fra kuene var hjerteskjærende, og ingen av kuene så ut til å like å stå inne på bås og bli melket av maskiner.
Et ‘veganfrø’ var sådd i meg.

Senere studerte jeg ernæring i Australia og lærte hvor bra den veganske dietten var for helsen og miljøet. Jeg spiste stadig mere plantekost, og ble senere 100% vegan. Nå elsker jeg denne livsstilen.

Mariann

Jeg hadde vært vegetarianer i 9 år allerede, men å bli veganer virker så skummelt fordi jeg ikke visste hva jeg skulle spise.
Derfor turte jeg ikke sette meg inn i melke, egg, ull og skinn-industrien fordi jeg da sikkert måtte kutte ut disse produktene. Heldigvis kom jeg over en veganblogg med mange oppskrifter, og jeg tenkte overrasket: “Er det dette som er veganmat?” Da skjønte jeg at var jo mye godt å spise selv som veganer og jeg turte å se hva som skjedde med kyrne, hanekyllingene og sauen. Og jeg kunne aldri gå tilbake.

Det er de beste jeg har gjort. Matgleden min har økt og samvittigheten er ren. Og det var ikke vanskelig i det hele tatt.

Veronika

Sidan eg var lita har eg ynska å bli vegetarianar. Eg har eigentleg aldri likt kjøtt, fisk eller egg, og drakk berre mjølk viss det var O’boy i den.

Då eg skjønte kva kjøtt eigentleg var kutta eg det vekk ifrå alle måltid. Men beskjeden var klar i heimen: “Du et den maten vi andre et!” Difor vart veggisplanen min lagt på hylla i nokre år.

Som sjukepleiarstudent vart eg igjen interessert i den maten ein puttar i seg, samt at eg vart veldig bevisst på dyrehold.
Eg har alltid hatt dyr rundt meg, eg vaks opp med 4 hundar, 5 kattar,  og 4 rotter, og næraste nabo hadde kyr. Difor har eg alltid skjønt at dyr har følelser. Ja, på lik linje som meg.

Eg byrja å lese meir om vegetarisme, og kom då inn på veganisme.  Jo meir eg las om det, jo meir overtydd vart eg. På dagen vart eg veganar. Eit standpunkt eg står ved og vil halde livet ut.

Tone

Jeg ble veganer for 3 år siden, etter å ha vært lacto-ovo-vegetarianer [spiser egg og melk, red. anm.] siden ungdomskolen. Nå er jeg 40 år.

Over en lengre periode følte jeg at det ikke var etisk riktig å kjempe for dyrs rettigheter samtidig som jeg selv var medvirkende til dyrs lidelse ved å bruke animalske produkter.

 Jeg føler at det å bli veganer er et av de viktigste valgene jeg har tatt i livet mitt og en av de største gaver jeg har gitt meg selv.

Veganisme er ikke en diett, men et viktig etisk og politisk standpunkt mot slaveri, vold og lidelse. Det er også den mest miljøvennlige formen for livsstil, da kjøttindustrien er en miljøversting.


Flere fortellinger i serien

,

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no