Hvorfor jeg ble veganer – del 3/3

Veldig få av de som allerede er veganere har vært det hele livet. De fleste har bestemt seg for å bli veganere i voksen alder, eller som unge voksne. Hva gjør at noen velger å bryte med det etablerte og leve som veganere?

Denne artikkelen er oppfølgeren til Hvorfor jeg ble veganer -del 2.

Vi spurte norske veganere «Hva førte til at du bestemte deg for å bli veganer?», og her er svarene vi fikk.

Per

En vitsetegning! Jeg så en vitsetegning når jeg var ungdom som handlet om at det er sært at vi steiker døde dyr og spiser dem, og jeg måtte spørre meg selv “Ja, hvorfor gjør vi egentlig det?”

Når jeg for første gang i livet mitt traff en vegetarianer flere år senere spurte jeg henne hvorfor hun er vegetarianer – og fikk et dårlig mumle-svar om at hun bare syns det var viktig. Årene etterpå prøvde jeg likevel litt vegetarmat her og der, av nysgjerrighet, og kom med en tilfeldighet over en populær podcast på Internett, kalt “Vegan Freak Radio”.

Vegan Freak Radio forklarte meg veldig tydelig at hvis jeg ikke vil skade og drepe dyr må jeg stoppe å spise dem. De forklarte også hvorfor det ikke er nok å være vegetarianer. Til slutt måtte jeg gå med på at det er riktig, det var ingen vei utenom hvis jeg ville oppføre meg konsekvent med verdiene mine!

Bilde fra www.c-a-l-f.com

Roman

Etter å ha sett filmen “Schindler’s list” ville jeg gjøre noe for å forbedre verden. Jeg skjønte jo, at jeg ikke kunne gjøre noe for dem som allerede hadde mistet sine liv. Derfor ville jeg gjøre noe for dem som fremdeles lever og som har sin holocaust hele tiden, dvs. for dyrene. De kan ikke forsvare seg og heller ikke tale for seg selv. Det er bare vi som kan gjøre noe for dem. “Hvis jeg ikke kan gjøre noe mer, så kan jeg ihvertfall slutte å bruke produkter av dyrenes lidelse og elendighet” – tenkte jeg, og da kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å bli veganer. Dette er en selvfølge for en som bruker sunn fornuft, følelser og samvittighet.

Inger

Jeg ble veganer av mange grunner. For det første fordi jeg vil spise lidelsesfri mat. Jeg mediterer også og merker det negativt på min meditasjonspraksis om jeg spiser animalsk mat. Jeg tenker også at jeg må tenke meg selv i samme situasjon som dyrene og om jeg ikke ville likt den samme behandlingen så kan jeg ikke påføre dem det. Jeg ville ikke likt å bli avlet opp for melk, fastbundet i en bås døgnet rundt, så det er helt klart melkefri kost på meg.

Steffen

Jeg hadde vært lacto/ovo vegetarianer i ca. 15 år og så på veganere som litt bleke og usunne mennesker :)
Da jeg så et foredrag med Gary Yourofsky på youtube i 2010 bestemte hele familien seg der og da for å endre hele livstilen til Vegansk. Det var som en innsprøytning av fornuft og klokskap som fortalte oss at vi lever mye bedre på alle måter som Veganere. Etter nå over 3 år med en fantastisk livvstil, nydelig mat og god samvittighet angrer vi ikke et sekund :)

Nå tenker jeg ikke lenger at det er jeg som må begrunne hvorfor jeg er veganer. Det er heller de som ikke er, som bør begrunne hvorfor de IKKE er veganere. Så enkelt er det!

,

2 Responses to Hvorfor jeg ble veganer – del 3/3

  1. jK 5. June 2013 at 17:27 #

    Flott artikkel! Jeg ser både her og generelt sett at veganere er oftere jenter enn gutter, og jeg tror det har noe med den macho-holdninga til mannfolk spesielt her i Norge (og tilsynelatende enda mer prominent i USA): Du er en pyse om du ikke konsumerer dyreprodukter, spesielt kjøtt. Generelt sett er jenter litt mer empatiske også, og det er nok mange andre mindre variabler i spill.
    Det er en holdning hvor du blir gruppert med stereotypisk amerikansk hippie eller “sprituelle veganere” (se en tilfeldig tv-serie og der dukker de opp) om du viser omsorg ovenfor de klassiske farm-dyra i tillegg til dyra de fleste mennesker her har en viss respekt for velferden til. Til og med når jeg kan demonstrere hvordan empati ikke er nødvendig engang: Veganisme er ren logikk i bunn og grunn. Etikk, å definere lidelse som en negativ verdi, og da finne den mest effektive måten å forminske denne negative verdien.

    Hvem er egentlig pysete her?
    Mitt enkle motargument har vært “Jeg som bryter sosiale konvensjoner, jeg som må tvinge meg selv til å slutte å spise mat jeg alltid har elsket smaken av hele livet kun pga prinsipper fra logisk resonering, jeg som tar opp med folk og sier at det de gjør er kriminelt og uetisk, jeg som diskuterer alene mot hele grupper av mennesker, JEG er pysa?”

Trackbacks/Pingbacks

  1. Hvorfor jeg ble veganer – del 2/3 | Norsk vegansamfunn - 26. March 2014

    […] neste artikkel i […]

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no