Hvorfor jeg ble veganer – del 2/3

Veldig få av de som allerede er veganere har vært det hele livet. De fleste har bestemt seg for å bli veganere i voksen alder, eller som unge voksne. Hva gjør at noen velger å bryte med det etablerte og leve som veganere?

Denne artikkelen er oppfølgeren til Hvorfor jeg ble veganer – fortellinger fra norske veganere.

Vi spurte norske veganere «Hva førte til at du bestemte deg for å bli veganer?», og her er svarene vi fikk.

Cathrine

Jeg bestemte meg vel egentlig aldri for å bli veganer, jeg følte ikke jeg hadde noe valg etter å ha sett “The best speech you will ever hear” av Gary Yourofsky på Youtube. Det var min mor som insisterte på at jeg skulle se den, da den hadde gjort både henne, min bror og hans samboer til veganere over natta. Nysgjerrigheten (og overraskelsen) tok overhånd og vips – jeg ble veganer på timen.

Etterhvert har jeg lært mer og mer om kjøttindustrien, men også mye om egg- og melkeindustrien, som ofte blir glemt. Det er mye snakk om kjøtt, men svært få vet hvilke horrible ting som skjer i egg- og melkeindustrien og at det faktisk er samme industri som kjøttindustrien. Det å bli veganer har vært mitt livs beste valg.

Veganism. It's clucking awesome.

Bente

Jeg er veganer av etiske årsaker, og det kan jeg kan takke bloggen veganerliv.com for. Jeg har alltid vært glad i dyr og motstander av f.eks. hvalfangst og pelsdyroppdrett. Likevel så jeg ikke sammenhengen mellom bruk og drap av disse dyrene og de dyrene jeg daglig hadde på min middagstallerken.

Gradvis begynte likevel sammenhengen å gå opp for meg: Hvis jeg erkjenner at katter og hunder har følelser og at pelsdyr lider i trange bur, hvordan kan jeg da late som om dyr i kjøtt, egg og melkeindustrien er så veldig annerledes?

Jeg innså at uansett rase eller art har vi alle et ønske om å leve, være frie og å oppleve gleder. Jeg ville ikke lenger bidra til at så mange dyr frarøves nettopp dette, så da var valget om å bli veganer enkelt :)

Linn

Jeg bestemte meg for å avstå fra å bruke dyr som et produkt og med dette bidra til å boikotte matindustrien, pels- og skinnindustrien. Det ble åpenbart for meg at det er feil av oss menneskene å tro at dyrene er underdanige og mindre verdt enn oss.

Min interesse for veganisme kom allerede i studietiden fordi jeg er dyrevenn, og så noen videoer om hvordan dyrene blir slaktet…grøss.. Dette er noe jeg ikke kan stå for.

Dyr skal ikke dø, lide, eller leve et liv i bur som et industriprodukt for meg. Dyrene er mine venner, og jeg spiser ikke venner. En dag vil dette forhåpentligvis være åpenbart for alle. Jeg var også på besøk i Krakow og innom Auschwitz, der viste de forferdelige levevilkår og forklarte hvordan fangene ble behandlet, de gjentok “som dyr”. Bare det sier noe om holdningen man har til dyr…

Celia

Fra jeg var 6 til fylte 15 bodde jeg på min mors bondegård. Hun drev gjennom de ni årene hovedsakelig med sau og høns.
Mamma brydde seg om dyrene, og gården jeg bodde på var slett ikke en ille en. Likevel, med det rett foran øynene var det vanskelig å ikke se forbindelsen mellom dyrene i fjøsen og maten på fatet.

På skolen fikk jeg “pinnekjøtt!” og lignende ropt etter meg i gangene fordi det var kjent at det plaget meg. Jeg viste fingeren til slaktebilen, og jeg hadde et mareritt om at noen spiste sauen “min”, Lotte. Hun var blitt til en karbonade, og drømmen plaget meg veldig. 13-14 år gammel ble jeg gradvis vegetarianer.

Da jeg var 15 hørte jeg første gang ordet “vegan”, googlet og lærte, og ble veganer i løpet av noen måneder.

For meg er det en selvfølge å alltid velge det som gjør andre minst skade, så veganisme er så selvsagt som å puste.

Emma

Etter å ha gått et år på hotell og næring på videregående og et år husdyrvelferd på høgskole har jeg besøkt flere slakterier og gårdsbruk og sett hvordan ting foregår der.

Disse stedene skulle være blant de beste i Norge. Jeg synes ikke det var bra nok. Jeg ønsker meg ikke melk fra en ku som må stå med avføring langt oppover bena i et fjøs større deler av året, og bli fratatt kalven med en gang den er født. Hvor kua må få så mange kalver i året som mulig for å gi mest mulig melk, og hvor selektiv avl har ført til at kua nå har så stor melkeproduksjon at det ikke er uvanlig at kua får helseproblemer fordi all næring går til melka.

Altså hjelper det ikke at man velger å ikke spise kjøtt når man forsatt bidrar til lidelse. I landbruket har dyrene ingen egenverdi, kun verdien av hvor mange penger de kan produsere.


Les neste artikkel i serien!

,

3 Responses to Hvorfor jeg ble veganer – del 2/3

  1. Danielle 17. May 2016 at 19:30 #

    Er det mulig å få Gary Yorofsky til Oslo? :)

  2. Danielle 17. May 2016 at 19:32 #

    Beklager feil skrevet :) Mener altså Gary Yourofsky http://www.adaptt.org/

Trackbacks/Pingbacks

  1. Hvorfor jeg ble veganer – fortellinger fra norske veganere | Norsk vegansamfunn - 26. March 2014

    […] Flere fortellinger i serien […]

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no