Første veganer flytter inn på Farmen

Samuel Rostøl

Denne uken inntar årets utfordrere Farmen. Én av dem er veganer og dyrerettighetsaktivist Samuel Rostøl. Foto: Jenny Ingemarsson (www.jennyingemarsson.com)

For tolvte gang ruller Farmen over norske TV-skjermer, og denne uken er det duket for nye forviklinger når årets utfordrere flytter inn. For dyrerettighetsaktivist Samuel Rostøl er det en rolle med flere betydninger. Som første veganer i TV2s realityserie har han først og fremst et ønske om å utfordre vårt syn på dyr.


Tekst: Trine Strømme


Samuel Rostøl er ikke den som lar anledningen gå fra seg til å tale dyrenes sak.  Da han tidligere i høst la inn en søknad om å delta i Farmen – et overraskende valg, vil kanskje noen si  lå det likevel ikke noen spesiell motivasjon bak.

 Jeg søkte på impuls, for å være ærlig. Da en venn foreslo at jeg burde legge inn en søknad, lo jeg bare. Men så ble jeg nysgjerrig, og det var like før søknadsfristen gikk ut, og så ble det til at jeg søkte likevel.

Sørlendingen, som til vanlig jobber som sykepleier på et barnesykehus i Göteborg, har markert seg som en ivrig debattant og forkjemper for dyrs rettigheter. Han er ikke redd for å stikke seg ut, stille spørsmål ved det etablerte. Men å delta i en av Norges mest populære tv-serier var altså ikke noe han hadde planlagt. Riktig nok drømmer han om å eie sitt eget småbruk en vakker dag.

– Jeg tenkte at det hadde vært litt av et eventyr å bli med, og en ekstremt lærerik erfaring. Det at jeg er veganer, noe som i prinsippet burde diskvalifisere meg, var sekundært akkurat i det øyeblikket.

Vil vise at vi har et valg

For hverdagen på Farmen er ikke av den sorten Samuel drømmer om. På Finnsvika gård i Halden, der serien spilles inn, er det slett ikke lagt opp til noen vegansk levemåte. Her er tiden skrudd hundre år tilbake, og deltakerne forventes å livnære seg av dyrene på gården. Det innebærer også å ta livet av dem. Ikke den mest nærliggende arenaen for en veganer, med andre ord. Det kunne en i alle fall tenke seg.

Samuel ser det annerledes: For ham ble det en anledning til å vise at en annen virkelighet er mulig.

Vel hjemme etter innspilling er han full av inntrykk.

 Det er jo åpenbart slik at tilværelsen på en gård hundre år tilbake i tid inkluderte bruk av dyr, og dette var ikke et unntak. Det visste jeg da jeg gikk inn i Farmen, og slik ble det også. Dyr hadde blitt slaktet før jeg kom, og ble slaktet mens jeg var der.

Målet til Samuel var ikke å redde dyrene på gården. Det hadde han uansett ingen sjanse til, sier han. Han ville heller forsøke å så noen tankefrø ved å vise at vi i dag, hundre år senere, har et valg.

Men enkelt var det ikke å komme så tett på.

– Egentlig hadde jeg mest lyst til å skrike til dem og be dem kutte ut. Deler av meg angrer på at jeg ikke gjorde det, men målet mitt var ikke å stoppe det uungåelige. Jeg kunne avbrutt slakten der og da, men bare midlertidig. Det hadde ikke medført annet enn at jeg hadde gjort dyrets siste stund stressende og forferdelig, og kanskje utsatt døden med et par dager.

I stedet ønsket Samuel å vise, både i ord og handling, at en virkelighet uten utnyttelse av dyr er et realistisk og meningsfullt alternativ. I løpet av tiden på Farmen ble det mange samtaler med de andre deltakerne om dyrs interesser og tankegangen bak en vegansk levemåte; samtaler Samuel beskriver som åpne og gode, ofte innledet av andre enn ham selv. Deilig grønnsakssuppe ble det også, laget av råvarer fra grønnsakshagen. Og han rakk å bli godt kjent med dyrene på gården. I løpet av tiden på Farmen passet han på å gi grisene og kuene all den omsorgen han var i stand til.

Et rasjonelt og empatisk valg

Det er slik han beskriver veganisme: Som det mest kjærlighetsfulle valget en kan ta. Men også det mest rasjonelle. Det vil si: Det eksisterer ikke noe egentlig «men» her. «Men»-et representerer en falsk dikotomi. Å velge vegansk er ganske enkelt både kjærlighetsfullt og rasjonelt på samme tid, fastslår han.

Joda, Samuel lever en noe ukonvensjonell tilværelse. For et års tid siden sa han opp leiligheten, kjøpte et telt og flyttet ut i skogen. Han verdsetter nærheten til naturen. Men den som håper å få bekreftet myten om den spirituelle veganeren som begrunner sin levemåte i at den skulle være naturlig, vil trolig bli skuffet. For Samuel er det ikke så viktig hva som er naturlig, men hva som er fornuftig – og mulig. Som uttalt skeptiker og evig sannhetssøker (med liten s) har mang en motdebattant fått sine påstander om veganisme (for så vel som imot) imøtegått, eller blitt bedt om å komme tilbake med bedre kildehenvisninger. Iblant har han fått høre det. Samuel ler litt av det hele. Da Facebook-gruppa Veganpreik, et diskusjonsforum han selv står bak, nylig rundet to år og 4 500 medlemmer, markerte de det med denne illustrasjonen:

Er gresset virkelig grønnere på den andre siden? Illustrasjon: Lise Mari Lorentzen (hentet fra Facebook-gruppa Veganpreik)

— Har du en kilde på det? Illustrasjon: Lise Mari Lorentzen (fra Facebook-gruppa Veganpreik)


Målet er å inspirere, sier han. Han er glad for å ha deltatt i Farmen, men også for å være hjemme igjen, tilbake til hverdagen anno 2016. Oppholdet var spennende, men også krevende. Burde han gjort noe annerledes? Kunne han det? På et tidspunkt følte han seg som en forræder, sier han.

– Jeg følte meg maktesløs i møte med erkjennelsen av at det ikke var noe jeg kunne gjøre for å unngå at dyrene ble slaktet. Det er den samme maktesløsheten jeg kjenner på ellers også, overfor den utnyttelsen vi prøver å bekjempe. Men her var det så konkret, ekte og rett foran øynene på meg.

Forventer ulike reaksjoner

I tiden før innspillingen var det ikke få kvelder Samuel spurte seg selv om det var et klokt valg å delta. Han har også lurt på hva andre veganere vil tenke.

– Kommer jeg til å klare å portrettere veganisme som et rasjonelt og kjærlig valg, uten å få veganere på nakken for at jeg ikke gjør x, y og z? Det var kanskje min største bekymring. Men gang på gang landet jeg på at dette er min aller beste mulighet, i hele mitt liv, til å nå ut til folk.

Samuel regner med at ikke alle vil være enige i valgene han tar.

– Men jeg kom frem til at uansett hvordan jeg oppfører meg, så vil det være noen som er uenig, og det får være. Å inspirere andre veganere er uansett ikke mitt mål. Det er alle de andre som ser på TV-programmet jeg vil nå frem til, som jeg vil så et lite frø hos. Tiden vil vise om jeg lykkes.

Vil du få med deg hvordan det går når Farmens første veganer flytter inn? Følg med på TV2 i kveld kl. 21.40.

, , , , , , ,

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no