Hva er etisk riktig handling overfor dyr?

Av Jørund Aase Falkenberg, leder i Norsk vegansamfunn (2010)

Dette er et svar på en kronikk trykket i klassekampen tirsdag 6. april (link).

Hva er etisk riktig handling overfor dyr?

Forholdet mellom mennesker og dyr har en lang og blodig historie. I moderne tid har vi begynt å  stille spørsmål til vår behandling av dyr, selv om det enda ikke har ført til en grunnleggende og konsekvent etisk debatt. Det er alltid gledelig å se innlegg som tar dyrenes side i temaet. Desverre er det få som tør å følge sin innsikt ut i sin fulle konsekvens. Dette gjelder også for Hilde Valbjørn Hagelin og Espen Gamlunds kronikk om burhøns 6. april.

Kronikkørene nevner tre faktorer som gjør at mennesker velger å kjøpe produkter som fører til lidelse for dyr: At mennesker er fremmedgjorte fra virkeligheten maten kommer fra, at dyr med lav ”bambi-faktor” sjeldnere omfattes av menneskers omtenksomhet (som høner), og at idylliske og ikke faktabaserte forestillinger om dyrehold dominerer. Dette er viktige og riktige observasjoner. I kronikken handler det om egg, og konklusjonen er at man av etiske hensyn bør velge egg fra frittgående høner. Her skurrer det når man vet hva ”frittgående høner” innebærer.  De er ikke særlig frie der de går rundt i store haller, tett i tett, tråkker over hverandre og hakker hverandre ihjel på grunn av stress og unaturlige forhold.

Hvordan har det seg at mennesker aksepterer at dyr utsettes for lidelse? Noe av forklaringen er allerede nevnt. Hvordan henger det sammen at mennesker som har innsett uretten som dyr utsettes for bruker sin energi til å argumentere for omlegging fra en form for undertrykkelse til en annen? Om man har innsett at voldtekt utsetter offeret for lidelse, så jobber man ikke for at voldtektene skal foregå i en mindre brutal form.

Hva er politisk venstresides solidaritetsbegrep verdt om det ikke omfatter de som ikke kan snakke, organisere seg og kjempe for sin sak, de ikke-menneskelige dyrene? Mange vil ikke ta et slikt spørsmål på alvor og ser ikke at dyrene kan omfattes av alminnelige moralske hensyn og empati. Jeg vil påstå at det ikke finnes relevante forskjeller på mennesker og dyr som kan rettferdiggjøre undertrykkelsen av dyr når vi ikke aksepterer undertrykkelse av mennesker. Om dette stemmer, er ikke konsekvensen at vi må legge om til dyrhold som tar mer hensyn dyrene. Om vi skal ta rasjonelle slutninger baser på kunnskapen vi har, betyr det at vi må kutte ut dyreholdet – abolisjonisme, ikke reform. Mennesker har tidligere stått overfor det samme valget når det gjaldt menneskeslaver. At ikke andre dyr omfattes av de samme moralske hensyn, er et resultat av spesiesisme – artssjåvinisme.

Det er fullt mulig å  legge om til et samfunn der dyr ikke utsettes for lidelse, frarøves frihet og liv. Er det vanskelig å se, er det fordi tradisjon og (u)kultur gjør det vanskelig å tenke oss noe annet enn det vante. Et helt samfunn er tregt å endre på, det tar tid, men personlig kan man gjøre konsekvente valg nå. Det mest virkningsfulle man kan gjøre om man ikke vil bidra til undertrykkelsen av dyr, er å slutte å bruke animalske produkter, i kosthold, klær etc. Det er enklere enn man tror, det er bra for helsen og miljøet og viktigst, det er det etisk riktige overfor dyrene.

, ,

Comments are closed.
[print_link]

Org.nr.: 895215732 / Bankkonto: 1503.71.30351 / e-post: kontakt@vegansamfunnet.no