Er humanismen rasistisk?

I Morgenbladet 21.10. hadde Dag Hareide en kronikk hvor han problematiserte humanismens ekskludering av ikkemenneskelige dyr. Han stiller spørsmålet om den selv står for en slags menneskerasisme. Samtidig konkluderer han med at vi kan eller bør akseptere at mennesket er et rovdyr, slik andre dyr er rovdyr. Arild Tornes, styremedlem av Norsk vegansamfunn, kom med dette svaret i Morgenbladet 04.11.

Det som menes med rasisme i denne sammenheng er spesiesisme. Spesiesisme betyr diskriminering av andre arter (spesies). Kritikken av spesiesismen sier at dette er en urettferdig og vilkårlig form for diskriminering og undertrykkelse, på samme måte som rasisme og sexisme. Diskrimineringen og undertrykkelsen er den samme i alle tilfellene, den eneste forskjellen er hvilke kategori ofrene tilhører.

 

 

Humanisme som rasisme

Av Arild Tornes

Dag Hareide stiller spørsmålet om humanismen er en slags rasisme, og tegner et godt bilde av dens problemer i sin kronikk i Morgenbladet 21.10. Til slutt skriver han om hvordan vi kan akseptere ”mennesket som et rovdyr”. Ironisk nok kan det virke som et forsøk på å redde humanismen ut bakveien, og jeg vil si litt om hvorfor vi ikke kan akseptere at mennesker velger å leve som rovdyr.

Humanismen har mange likhetstrekk med religioner, selv om den gjerne vil assosieres med sekulær fritenkning. Det er det universelle menneskeverdet, med menneskerettighetene, som er troens kjerne. På det mytologiske plan har gudene blitt bort, men igjen sitter mennesket – vesenet som ble skapt i Guds bilde og gitt herredømme over resten av skapelsen. Selv om mange ikke lenger tror på den første delen av fortellingen tror vi på resten, om menneskets suverene verdighet og rett til å dominere. Er ikke dét et kvasireligiøs dogme?

Tenk på all den samlede lidelsen i verden, på alle skapningene som vrir seg i smerte og flykter i dødsangst. Noen av dem er mennesker, flesteparten er det ikke. Hvis vi virkelig utvider vår sensitivitet og solidaritet med alle fremtrer humanismen som historiens verste form for rasisme. Tenk på de verste skrekkeksemplene fra vår historie på overgrep mot mennesker. Disse opplevelsene er daglig rutine for andre dyr.

Humanismen er så befestet i våre hoder at den nærmest har blitt synonym med godhet. Når folk vil erklære sin velvilje, solidaritet og medfølelse med andre kommer de med humanistiske erklæringer. Men humanisme handler ikke om godhet, medfølelse eller respekt for andre. Det handler om en begrensing av alle disse kvalitetene til å kun handle om oss selv, menneskeapen homo sapiens. Slik er humanismen et hinder for vårt moralske liv. Moralsk engasjement for andre dyr blir ofte motarbeidet av humanister. En heving av andre dyrs status blir fremstilt som en trussel mot menneskets status. Hvis en forstår verdier på den måten, som relative, relasjonelle og knappe, kan en tvert imot argumentere for at mennesker tillegges for høy verdi. En kan kommer frem til at det er umoralsk å tillegge mennesker for høy verdi når det får så destruktive konsekvenser for andre dyr. Det kan sies å være en form for menneskevernsekstremisme.

Dag Hareide viser til den radikale reaksjonen som har kommet mot humanismen siden 1970-tallet i form av dyrerettighetsfilosofi. Teoretikerne som Peter Singer, Tom Regan og Gary Francione går langt i å likestille mennesker med andre dyr i den forstand at de deler verneverdige interesser. 

Konsekvensene av dette beskriver Hareide som ekstreme og uklare. De er så klart ekstreme i den forstand at de er ytterliggående eller at de krever store endringer. Regan og Francione kommer frem til av vi må avvikle husdyrbruk, kjøttproduksjon og dyrs eiendomsstatus. De er veganere som mener man bør styre unna all utnytting av dyr inkludert konsum av animalske produkter.

Men konsekvensene er ikke uklare. Det er tvert i mot deres klarhet som mange finner skremmende, siden de inneholder så tydelige forpliktelser til at folk bør legge om sin livsstil og forandre hele samfunnet fra grunnen av. Hvis det kun er dette som får oss til å stemple disse tankene som ”ekstreme” og skyve dem til side så er vi ikke gode etikere. Vi kan ikke la sløv bekvemmelighet styre våre moralske valg. Vi må forsøke å ta disse spørsmålene på alvor og ta stilling til dem. 

En måte å ikke gjøre det på er å akseptere ”mennesket som et rovdyr”, som Hareide er inne på. Mennesker er ikke rovdyr i en normativ forstand, fordi vi kan velge. Da må vi forholde oss til vår kulturs moralske diskurs. Det aksepteres aldri at mennesker oppfører seg som rovdyr i møte med andre mennesker. Hvis vår vold mot andre mennesker ikke kan forsvares med begrunnelsene om at vi har kriget, drept og voldtatt siden tidenes begynnelse, da kan vi heller ikke forsvare vår vold mot andre dyr – ikke en gang det å spise dem.

, ,

One Response to Er humanismen rasistisk?

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.