Reaksjoner fra familie og venner

[Heidi]

Jeg føler meg litt rar, for jeg har ikke opplevd den samme konflikten i forhold til kjæresten min som flere her har. Han har aldri vært i nærheten av å skulle vurdere vegetarianisme, så det har liksom aldri vært noen sak hos oss. Det har nok hjulpet at vi allerede hadde et godt grunnlag for en "fredelig sameksistens", i og med at jeg hele tiden har vært religiøs, mens han (igjen) aldri har hatt noen form for gudstro overhodet.

[maja sofie]

Du er egentlig heldig som klarer å akseptere og slå deg til ro med at mennesker du er gla i spiser kjøtt. For det er vanskelig å fungere i denne verden hvis ikke. Jeg har problemer med å fullt ut akseptere og respektere mennesker som spiser kjøtt og føler en konstant avstand til dem. Og det går jo ut over forhold til både venner og familie. For meg er kanskje vanskelig å skille mellom person og handling. Kan for eksempel en person være et godt menneske hvis han gjør "onde" handlinger?

[Jorund]

Jeg tror nok det er en større forskjell på kristne og satanister enn veganere og kjøttspisere.
Så er det vel veldig individuelt hvordan man påvirkes av folk rundt seg. Jeg synes noen ganger det er vanskeligere å forholde meg til vegetarianere enn kjøttspisere, fordi det er så vanskelig å forstå hvordan de som har innsett lidelsen dyr utsettes for fortsetter å støtte den gjennom andr produkter enn kjøtt. Det spiller også inn for meg om jeg oppfatter folk å være oppriktig interessert i å gjøre godt og at de evt. er på vei til å bli veganere, men at det kan ta litt tid å komme dit.

[maja sofie]

Det er nok bare jeg som er litt "messed up" Håper at jeg ikke fornærmet noen med mine dramatiske sammenligninger

[Heidi]

Maja Sofie, jeg tror du er inne på noe veldig viktig når du snakker om vanskelighetene mellom å skille person fra handling. Det er i hvert fall noe som er veldig viktig for meg å ha i minne, selv om jeg ikke alltid klarer å "føle" skillet. Jeg tror heller ikke det finnes kategorier som onde og gode mennesker, for alle gjør jo kjipe ting av og til, selv om noen jo gjør mer enn andre. Men så er det jo et spørsmål om hvilke handlinger en kan leve med og ikke, og hvilket grunnlag forholdet er bygget på, hvor en virkelig knyttes sammen - om det gir noen mening. Samboeren min og jeg har det godt sammen fordi vi er like i væremåten vår, men vi deler egentlig ikke så mange interesser (utenom sci-fi) eller hjertesaker, og når vi ikke har inkludert de områdene i forholdet, kan de heller ikke splitte oss.

[arild]

Det trenger ikke være så store forskjeller på kristne og satanister, det er så mange forskjellige typer av dem. Dem som kaller seg satanister er ofte erklærte hedonister og individualister. De er ikke mennesker som vil "det onde", slik de ofte blir fremstilt. Så det burde ikke være umulig at en kristen og en satanist ble sammen.

[maja sofie]

Jeg såg en gang et tv-program om en kristen og en satanist som var gift. I det tilfelle var det kanskje motsetningene som tiltrakk hverandre. Vi har rotet oss litt bort fra temaet reaksjoner på oss og våre valg fra familie og venner og er nå kommet over på noe kanskje vel så interessant; våre reaksjoner på dem Jeg tror en del har slått seg til ro med situasjonen(at folk flest, også mennesker vi er gla i spiser kjøtt) og at noen ikke klarer det.

[bente_i]

Spennende og lærrerrikt å lese om andres erfaringer

Jeg er ikke veganer (enda), men har oplevd mye av det samme da jeg bestemte meg for å bli vegetarianer. Stort sett er folk forståelsesfulle, men jeg føler ofte at jeg må forsvare valget mitt om ikke å spise dyr. De gangene jeg begir meg ut på en forklaring virker det som om de fleste er enige med meg, men de havner fort selv i en forsvarsposisjon og tyr til de vanlige argumentene som "jeg klarer meg ikke uten kjøtt" og "det er jo naturlig å spise kjøtt".

Jeg husker det var vanskelig for meg å fortelle til venner og familie at jeg ville bli vegetarianer. Jeg har alltid vært en som tar mye hensyn til andre og som ikke ønsker å skape bry, så min overgang fra kjøttspisende til vegetarianer var veldig gradvis. Flere ganger spiste jeg kjøtt selv om det bød meg i mot, fordi jeg turte ikke å si ifra. Nå er jeg litt på det samme stadiet når det kommer til egg og melkeprodukter, det virker nemlig som om alle rundt meg er veldig takknemlig for at jeg fremdeles spiser det. Da er det ikke så vanskelig å lage mat til meg liksom Men jeg er uansett fast bestemt på å nå målet mitt som veganer en gang, uansett hva de rundt meg sier og mener. Jeg vet det er det riktige valget.

[arild]

Lykke til!

Vi lærer endel om mellommenneskelige reaksjoner og forskjellige måter å håndtere det på når vi gjør forandringer som avviker fra forventninger og normer. Å gjøre slike fundamentale forandringer, som å bli veganer, kan lære oss til å bli bedre til å vise og kreve toleranse, å sette grenser, å skille mellom hva vi gjør av egen vilje og hva vi gjør av press utenfra.