Ditt syn på "kjæledyr"

[Morten Larsen]

Er interessert i å høre andres syn på "kjæledyr". Mange lacto-ovo-vegetarianere mener jo at det er en selvfølge at vi skal kunne eie andre vesner og bruke dem så lenge vi er snille mot dem, mens jeg er grunnleggende uenig mener at så lenge vi kjøper og handler med andre vesner vil de bli undertrykt og bli sett på som redskaper for vår glede.

Men hvor går egentlig grensen for hva som er greit i forhold til andre dyr? Har vi rett til å eie dem? Har vi rett til å "adoptere" dem dersom de ikke har et hjem? Og hvis vi først har adoptert dem, er det greit å sterilisere dem? Eller hva med å holde dem i bur (dersom de f.eks ødelegger stedet der du bor, slik som degusen Bilbo jeg og kaja har adoptert) hvis vi ikke finner noen annen løsning, eller skal man sette dyrene på nivå med mennesker og gi dem helt like rettigheter? Og skal man skille mellom intelligente dyr og ikke intelligente dyr (evt dyr som er bevisste på sin egen eksistens?) når man diskuterer slike moralske dilemma?

Hadde vært spennende med innspill...

[Heidi]

Som flere vet begynte mitt engasjement for dyrerettigheter med en skepsis til kjæledyrhold. Det var gjennom å lese om hamsternes naturlige levekår og behov som gjorde at jeg forstod at jeg ikke kunne gi dem alt de har behov for.

Jeg er derfor for en avvikling av avlen, og mener selvfølgelig at vi må ta vare på de vi har avlet frem og gjort avhengig av oss. Jeg anser derfor det å adoptere dyr som trenger et hjem for en viktig form for aktivisme - kanskje den aller viktigste. Jeg skiller meg kanskje litt ut ved at jeg mener at det også er tillatelig å kjøpe dyr om det er den eneste måten man har for å hjelpe dem. De kan tross alt ikke velge om de blir syke i en dyrebutikk eller hos Dyrebeskyttelsen. De har ikke bestemt at vi kan sette prislapper på dem. De kan heller ikke ringe Dyrebeskyttelsen og be om hjelp når de er blitt for gamle for salg og skal drepes på bakrommet i butikken.

Jeg holder gnagere, og de bor i bur. Det er både for vår og deres egen sikkerhet. Samt noen praktiske grunner. Hadde vi ikke kunnet holde dem i bur, hadde vi ikke kunnet hatt dem her overhodet, og under omstendighetene mener jeg det er bedre å bo i bur med mye gulvløping enn å kanskje ikke få leve i det hele tatt.

[Kaja]

Jeg har en lignende opplevelse som Heidi, bare at jeg fikk den gjennom å lese om kanin. Det å sette avl og salg av dyr i system kun for å oppfylle våre behov for en lekekamerat, et kosedyr eller lignende er ikke rett i mine øyne. Som eiendom vil deres behov alltid komme i andre rekke, og deres eksistens er prisgitt våre lyster og ønsker. Antallet "kjæledyr" i verden som har det geniunt godt er forsvinnende liten i forhold til alle de som er neglisjert, mishandlet og/eller dumpet. Vi avler ikke på "kjæledyr" for å være greie mot dem, det er på grunn av egoistiske motiver.

Jeg er helt enig at å adoptere dyr er en viktig form for aktivisme. Jeg er i utgangspunktet imot å støtte dyrebutikker som selger dyr, men fikk det synet nyansert en smule etter en diskusjon med Heidi for en stund tilbake. Noen ganger sitter det noen og lider rett foran øynene på deg, og da er det ikke galt å hjelpe hvis man kan. Tvert imot. Det er heller ikke dyrene de tjener pengene på, det er alt utstyret og fôret. Det kan man jo kjøpe et annet sted.

[Johanne]

Jeg ser ikke noe galt i at mennesker og dyr bor sammen, så lenge det gjøres riktig. At forholdet ikke bygger på utnyttelse - jeg synes ikke man skal skaffe seg et dyr av egoistiske grunner eller fordi det er "søtt." Jeg synes generelt ikke at mennesker som ser på dyr som mindreverdige, bør ha dyr.
Jeg er imot dyrebutikker, jeg synes ikke dyr skal bli objektivisert på den måten; hvis man ønsker seg et kompanjongdyr, bør man redde et fra et herberg.
Kaniner som står i bur hele dagen, hunder som står i bur hele dagen mens "eierne" er på jobb, anskaffelse av dyr til små barn som leker... eksempler på dyrehold jeg ikke liker.
For å oppsummere, jeg synes "kjæledyr" er greit om man ser på dyret som et kompanjongdyr, ikke føler noe eierskap over det, og behandler det som en likeverdig. Et familiemedlem.

[Kaja]

For å oppsummere, jeg synes "kjæledyr" er greit om man ser på dyret som et kompanjongdyr, ikke føler noe eierskap over det, og behandler det som en likeverdig. Et familiemedlem.

Men er det ikke et problem at så lenge dyr er eiendom så er det opp til enhver å bestemme om dyret er en ting eller et familiemedlem? Og hvis man er imot at dyr er eiendom, hvordan kan man da forsvare avl og salg av dyr?

Jeg anser mine smådyr som familiemedlemmer, men jeg kunne aldri i verden støttet at noen som dem ble avlet inn i denne verden for å underholde meg. Og når jeg mener det, så betyr det jo at kjæledyrhold ikke er forsvarlig i mine øyne. Det eneste som er forsvarlig er å ta vare på dyr i nød, så lenge de eksisterer, og ikke avle på dem videre. Nå vil det nok ikke være slik at de dyrene vi kaller kjæledyr står i fare for å dø ut med det første, men jeg ser at det er best for "kjæledyrene" om det skjedde på sikt. Individene vil ikke lide av at de menneskeskapte artene og rasene dør ut. Og individer teller så uendelig mye mer enn skapte arter.

[Johanne]

For å oppsummere, jeg synes "kjæledyr" er greit om man ser på dyret som et kompanjongdyr, ikke føler noe eierskap over det, og behandler det som en likeverdig. Et familiemedlem.

Men er det ikke et problem at så lenge dyr er eiendom så er det opp til enhver å bestemme om dyret er en ting eller et familiemedlem? Og hvis man er imot at dyr er eiendom, hvordan kan man da forsvare avl og salg av dyr?

Det er definitivt et problem. Min tankemåte er at kjæledyr er greit om de blir behandlet som de skal og blir sett på som likeverdige som mennesker. Men om kjæledyrindustrien fortsetter som den er i dag, så er jo det fullstendig valgfritt. Jeg ser gjerne at hele kjæledyrindustrien blir fullstendig avviklet, siden jeg er imot avl og salg av dyr, mens jeg i teorien mener det er akseptabelt for noen mennesker å ha kompanjongdyr.

[NikolaiTorpDragnes]

Er for det første enig i at hele ordet "kjæledyr" er en fornærmelse. For det andre så må målet være at ingen mennesker skal kunne eie dyr eller behandle dyr som eiendom.

[arild]

Jeg syns begreper som "kjæledyrhold" og "husdyrhold" er misvisende. De gir utrykk for at en "holder" dyr, akkurat som en tar seg av dyr som trenger det, etter beste evne, noe det ikke er noe i veien med.

Men det ordene beskriver er en produksjon av dyr basert på at de skal tilfredstille menneskers behov for mat, klær og selskap. Derfor foretrekker jeg å kalle den type utnytting for "kjæledyrbruk" eller "kjæledyrproduksjon", som husdyrbruk og husdyrproduksjon. Så derfor tenker jeg at "kjæledyrhold" ikke kan forsvares, altså alt det som går på å opprettholde den institusjonen, som å avle og kjøpe dyr. Det å kjøpe "kjæledyr" blir en støtte til de dyreutnyttende næringene på samme måte som det å kjøpe kjøtt blir støtte til dem. Dyrebutikker og dyrehandel mener jeg går i mot den veganske etikk. Men å ta seg av dyr som trenger hjem, å ta til seg hunder, katter, mus og andre hjemløse dyr som ikke klarer seg på egen hånd, blir noe annet. Det gjør ofte veganere og dyreaktivister.

[arild]

Angående ordet kjæledyr, eller "pets" på engelsk, her er et utklipp fra en bloggpost av Mary Martin, hvor hun skriver om boken Animal Equality av Joan Donayer. http://www.animalperson.net/animal_pers ... .html#more

Dette har hun å si om ordet "selskapsdyr" og "kjæledyr":


""Companion animal reduces a dog, cat, or other nonhuman to the role of companion. Minus that role, the term implies, such an animal has no place; if they aren't some human's companion, or their companionship fails to please, they can be abandoned or killed" (8). In the notes, she explains that she uses "nonhuman companion and nonhuman friend with reference to nonhumans treated with full respectl I use pet with reference to nonhumans who are sold, discarded, or otherwise disrespected" (204)."

[bente_i]

Jeg har ikke satt meg noe særlig inn i problemstillingen rundt kjæledyr, men jeg merker at det gir meg veldig hodebry med en gang jeg begynner å tenke på det.

Jeg er mot avl og salg av dyr over disk i dyrebutikker. Jeg synes det er forferdelig at hvem som helst kan kjøpe seg et dyr for en slant med penger, og det gjør meg veldig vondt når jeg tenker på alle de forferdelige skjebnene millioner av kjæledyr møter. Samtidig så er min største glede her i livet kontakt med dyr, en kontakt som ikke hadde vært mulig dersom vi ikke hadde hatt kjæledyr. En egoistisk tankegang, ja - men jeg tror også at tamme dyr kan ha stor glede av kontakt med mennesker så lenge forholdet er personlig, langvarig og basert på respekt og kjærlighet.

For eksempel: Dyr som plasseres i en innhegning for at utallige mennesker kan komme for å klappe de på ryggen og på den måten få "kontakt" med dyr er ikke det jeg mener. Det er verken personlig, langvarig eller basert på respekt og kjærlighet. Men et menneske og et dyr som utvikler et vennskap/familieforhold og på den måten blir livslange kompanjonger ser jeg på som noe positivt. Et slikt forhold tror jeg kan spre glede for både mennesket og dyret. Jeg er iallefall utrolig takknemlig for at jeg har et slikt forhold med min katt, det er utrolig givende, og denne gleden er noe jeg ønsker at mine fremtidige barn også skal kunne oppleve.

Problemet oppstår når man begynner å tenke praktisk. For at slike forhold mellom dyr og mennesker skal kunne oppstå forutsetter det at vi fortsetter med avl. Hvis vi fortsetter med avl så vil dyret alltid være mennesket underlegent, og uansett hvor hardt man jobber for at dyrene skal komme til familier som betrakter de som likeverdige familiemedlemmer så har man aldri noen garanti. Det er vanskelig å gjennomføre i praksis, noen dyr vil alltid falle utenfor og noen mennesker vil alltid falle for fristelsen og tenke profitt - vips! så er man tilbake ved start.