Tekst: Marte Munkeli
Dersom du har vært veganer i mer enn to timer, har du med stor sannsynlighet rukket å høre en variant av følgende utsagn:
” – Jeg respekterer at du er veganer, men da må du respektere at jeg spiser kjøtt.”
Dette høres umiddelbart logisk og tilforlatelig ut, og vanskelig å argumentere mot. Respekt mot respekt, ja, sånn må det jo være. Men når vi ser nærmere på situasjonen: Er det virkelig rimelig å forlange respekt for dine handlinger fra noen som har tatt et bevisst etisk valg mot nettopp slike handlinger?
Å respektere andres valg om å spise kjøtt
Jeg ble vegetarianer som 16-åring i en middels stor norsk by. Jeg har et levende minne om en kveld jeg skulle på fest til en venn som bodde et stykke utenfor byen. Jeg ble kjørt dit av et familiemedlem, og på veien begynte vi å diskutere mitt standpunkt som vegetarianer. Stemningen ble etter hvert amper, og endte med at vedkommende plutselig forlangte at jeg skulle uttrykke respekt for at personen spiste kjøtt – ellers ville jeg bli satt av bilen der og da!
Jeg skulle gjerne ønske at dette var en historie som ville illustrere min sterke ryggrad og integritet i ung alder, og at den endte med at jeg resolutt ba vedkommende stoppe bilen, gikk hele veien til festen, og to mil hjem igjen på natta. Men som de fleste andre i den alderen var jeg nok mest opptatt av å komme meg på festen før den var over. Jeg kapitulerte og sa at jeg respekterte at vedkommende spiser kjøtt. Men det var en løgn.
Og det er fortsatt en løgn. Som ung vegetarianer fikk jeg ofte høre at jeg nok ville bli ”rundere i kantene” med årene. Mer pragmatisk i mitt møte med andre har jeg nok også blitt. I mine egne standpunkt om hva som er etisk riktig og galt har jeg imidlertid ikke blitt mer avslepen, men heller sterkere og tryggere.
Det er viktig å få fram at jeg respekterer veldig mange som spiser kjøtt. Alle familiemedlemmene mine spiser kjøtt, alle kollegaene mine gjør det, veldig mange av vennene mine gjør det, og mange jeg ser opp til i politikken og samfunnsliv gjør det. Jeg respekterer dem som mennesker, er i flere tilfeller dypt glad i dem, og mange av dem har kvaliteter jeg har stor beundring for. Men valget om å spise produkter som vi vet medfører lidelse og død for dyr når dette ikke er nødvendig, har jeg ingen respekt for. Aksept kan jeg til en viss grad si at jeg har, for ellers ville jeg neppe kunne fungert i samfunnet. Men respekt har jeg ikke.
Misforståelser omkring veganisme
Dette faller mange tungt for hjertet, og man stilles spørsmålet om hvordan man kan forvente respekt for sitt valg om å leve som veganer, dersom man ikke respekterer andres valg om å spise kjøtt. Dette spørsmålet bunner etter min erfaring ofte i en av to ting. Det første er en misforståelse om at veganisme handler om å være veldig glad i grønnsaker, eventuelt at man synes kjøtt er ekkelt, og at det er et rent personlig valg. Dette er en ren misoppfatning, og er ganske lett å oppklare:
Veganisme er ikke om et valg om å spise masse grønnsaker, være sunn, spirituelt ”ren” eller noen andre lignende oppfatninger folk har om dette valget. Det handler om å leve på en måte som tar avstand fra utnytting og drap av dyr så langt dette er praktisk mulig i samfunnet du lever i. Det er ikke et personlig, egoistisk valg man tar for å gjøre livet vanskelig for seg selv eller andre.
Noen veganere har oppriktig ingen problemer med at andre bruker animalske produkter. For meg, og, tør jeg påstå, de fleste andre veganere er det imidlertid i prinsippet likegyldig om det er en selv eller andre som påfører dyr lidelse og død – resultatet er det samme for dyra. Veganere blir ofte anklaget for å blande seg i hva andre spiser. Sannheten er at vi bryr oss ikke så mye om hva folk spiser, men hvem de spiser.
Hva betyr respekt
Den andre grunnen til at respekt-mot-respekt-spørsmålet kommer opp, er at motparten har en grunnleggende annen oppfatning enn meg om hva begrepet respekt egentlig innebærer. Når det gjelder det språklige er nok en stor del av problemet at ordet respekt i dagligtalen brukes ganske lemfeldig. Alt og alle krever respekt for sine standpunkter og handlinger, selv der hvor disse står i et direkte motsetningsforhold til andre parters rettigheter og etiske standpunkt. For eksempel vil en tilhenger av abortloven kunne argumentere saklig med en prinsipiell abortmotstander, til tross for sine uenigheter. Men å si ” – Jeg respekterer at du er mot abort, men da må du til gjengjeld respektere min rett til å ta abort” er ikke et gyldig innspill i debatten. En slik ytring gir ingen mening.
Respekt handler om noe mer enn å anerkjenne, ta på alvor og akseptere. Respekt er en holdning overfor handlinger, verdier og oppfatninger som vi erkjenner som å være enten på lik linje med eller høyere enn våre egne. Respekt er ikke noe som kan forlanges og kreves, men må komme som et naturlig resultat av at en handling eller holdning er god, ikke påfører andre unødvendig lidelse og kanskje gjør verden til et litt bedre sted – og iallfall ikke verre. Valget om å spise kjøtt i vårt moderne samfunn, hvor vi både har kunnskapen og tilgjengelige alternativer til å la være, oppfyller ikke disse kriteriene.
Neste gang noen forlanger respekt for sitt valg (mange glemmer at det faktisk er et valg) om å spise kjøtt, kan du svare noe sånt:
” – Jeg respekterer deg som menneske, og mange av de sakene du står for og jobber for har jeg dyp beundring for. Å spise kjøtt er imidlertid en handling som påfører dyr unødvendig lidelse og død, og det kan jeg dessverre ikke respektere.”