Kjøttforbruk debatteres heftig i mediene for tiden. Det tvistes både om hvorvidt det er dyreetisk og miljømessig forsvarlig, og om hvor sunt det egentlig er. Veldig mange er enig i at kjøttforbruket bør reduseres av alle disse grunnene. At dyrs rett til liv er viktigere enn menneskers preferanser for kjøtt er et mindre utbredt syn, som alt for lett avfeies som fundamentalistisk.
Tekst: Arild Tornes. Innlegg ble sendt til Aftenposten og Dagbladet, men ikke trykket.
Matskribenter på defensiven
Det er lett å forsvare kjøttspising, skriver Aftenpostens kommentator Joacim Lund, og ber folk reservere dårlig samvittighet til «synder fra virkeligheten». Han får følge av Andreas Viestad i Dagbladet. Begge besvarer kronikken til filosof Espen Gamlund, hvor forfatteren argumenter for at denne behandlingen av dyr er etisk problematisk.
Lund har helt rett i at det er veldig lett, folk gjør det jo hele tiden. Det er alltid lett å forsvare noe flertallet gir sin tilslutning til og som har sterk støtte i, noe Lund gjør et poeng ut av, næringsliv, kultur og tradisjoner. For lett. Det er lett å forsvare en etablert moral, men å rettferdiggjøre den er en helt annen sak. Der kapitulerer Lund og de fleste andre kjøttforsvar.
Den gyldne regel
Gamlunds hovedargument, som kan sies å være alle etiske vegetarianeres argument, er: «Vår nytte og glede ved å ha kjøtt på tallerkenen er ikke nok til å forsvare moralsk at vi skader og dreper dyr for et unødvendig formål: å spise dem». Kjøttkutt er også budskapet til kommentator Aksel Brannen Sterri i Dagbladet, som resonnerer på en lignende måte: «Tross alt er gleden din så liten og den potensielle skaden du påfører et annet følende vesen så stor.» Når vi ser bort i fra dem som insisterer på at dyr ikke lider og dem som mener at kjøtt er livsnødvendig for dem – noe det fins mye forskning på som tilsier det motsatte – hvordan kan noen egentlig være uenig i dette?
Er det ikke åpenbart at alt som seriøst kan defineres som etisk, respektfull og medfølende behandling av noen andre står i motsetning til å påføre dem unødvendige skader, lidelser eller deprivasjon av positiv livsutfoldelse? Hva står det ellers i motsetning til? Er vi seriøst interesserte i å ta hensyn til dyr, må vi i hvert fall være interessert i å eliminere de unødvendige skadene vi utsetter dem for, og å pushe grensen for dem, å gjøre det som kanskje er nødvendig i dag til unødvendig i fremtiden.
Det er ikke høye velferdskrav, men etiske minstekrav, som tilsier at vi bør eliminere kjøttproduksjon og annen skadevoldende dyreutnytting, så langt det lar seg gjøre. Det som kalles «den gyldne regel», gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg, bør også være retningsgivende for hvordan vi behandler ikke-menneskelige dyr.
Dyremishandlingen i systemet
Hvorvidt dyr behandles bra i norske gårdsbruk og slakterier er først og fremst et spørsmål som produksjonsmetodene som anvendes, ifølge Lund. Etisk motstand mot kjøtt blir omtalt som «blind moralisme» av Viestad: han slår et slag for det han kaller «etisk bevisste rovdyr», som «ser forbi kjøtt-eller-ikke-kjøtt-diskusjonen».
Dette er deres blindhet. Mennesker velger å leve som rovdyr eller ikke, og er definitivt ikke etisk bevisste hvis de nekter å vurdere, anerkjenne og ta ansvar for dette valget. Hvordan kan valget forsvares? Er man i det hele tatt interessert i om det kan forsvares eller ikke? Hvorvidt du velger å behandle den andre som et jevnbyrdig individ med krav på respekt eller som et «byttedyr» uten livsrett, gjør all forskjell i verden.
Den største moralske blindheten her er fordommen om at mennesker er moralsk overlegne andre dyr, og at deres liv og interesser kan ofres for å tilfredsstille våre. Dermed kan vi legge listen for hva som regnes for etisk akseptabelt å utsette dem for såpass lavt. Blir mennesker behandlet slikt er det «groteske overgrep», er det andre dyr blir det «ok dyrevelferd». Forsøk på rettferdiggjøring oppfattes overflødig.
Et mer kritisk blikk på de ofte selvgode forestillingene om «god, norsk dyrevelferd» gir Siri Martinsen (fra NOAH – for dyrs rettigheter) i Debatten på NRK, som kan sees på nett.
En mer inkluderende etikk
Økende oppslutning om dyrerettigheter og vegetarkost er del av en større bevissthet om at tradisjonell artsdiskriminering er en illegitim rettferdiggjøring av lidelser, drap og andre krenkelser.
Menneskets behandling av andre dyr, spesielt innen moderne matproduksjon, er en av historiens største overgrep, skrev den israelske historikeren Yuval Noah Harari i The Guardian. Det er den logiske konklusjonen når vi tar alle verdens skapninger med i betraktning og ser all menneskeskapt vold og lidelse i perspektiv. Da er det ingen grunn til å forbeholde vår solidaritet til vår avgrensede inn-gruppe: menneskerasen. Dette vil forhåpentligvis også være diagnosen til et mer sivilisert fremtidssamfunn.