Av Kaja Brynildsen Østerud, Styremedlem i Norsk vegansamfunn (2010
– Sendt som innlegg til Morgenbladet august 2010 – ikke trykket.
Det har vært spennende (og til tider frustrerende) å følge debatten om dyrene vi bruker og dreper for mat, som har gått her i Morgenbladet. Noen etterlyser praktiske tips fra Martinsen og andre om hva man skal gjøre som forbruker, og sier at de som svartmaler ikke presenterer noen praktiske alternativer. Men ser de ikke det innlysende praktiske alternativet – veganisme? Veganisme er den avvisende holdningen til menneskers utnytting av andre dyr. Veganere unngår alle animalske produkter i mat, klær og andre produkter, og bidrar ikke dyretesting eller bruk av dyr i underholdning. Det er ikke så vanskelig som det kan høres ut. Veganere er en voksende gruppe mennesker, og millionvis av mennesker verden over viser hver dag at det er mulig å leve godt uten å støtte seg på systematisk drap og utnytting av andre dyr. Veganismen godtar ikke såkalte “forbedringer” av utnyttingen, for vi vet at utnyttingen ikke egentlig behøver å skje, at den er miljøfiendtlig og dyrefiendtlig – samme hvor mye vi sier vi bryr oss om dyrene før vi sender dem av gårde for å drepes. Spørsmålet om dyrs rettigheter er ikke bare et forbruksspørsmål, men et samfunnsspørsmål der vi alle er ansvarlige. I stedet for å spørre hvordan vi best kan utnytte, bør vi ikke spørre oss om det er greit å utnytte i det hele tatt?
Noe er fundamentalt galt når vi, på vegne av dyrene, godtar det vi kaller kompromisser. Live Kleveland i Dyrevernalliansen mener veganerne som ikke vil kalle drap humane, som ikke sier ja til burfrie egg, vender dyrene ryggen. Vi mener det er dem som applauderer idet folk betaler for dyrenes smerte og død som er de som vender dem ryggen. Vi står overfor et skille i dyreverns- og rettighetsbevegelsen. Mellom et fokus på “forbedringer” i de utnyttende systemene og et fokus på spredning av en helhetlig vegansk etikk. Vi får ingen meningsfull endring for dyrenes del hvis vi ikke tar et oppgjør med grunnholdningene til andre dyr – selve årsaken til at vi føler vi kan behandle dem som vi gjør nå. Mennesker har jobbet med reguleringsproblematikk i hundrevis av år, men dyrene lider som aldri før.
Et ikke helt ulikt skille fantes i USA for en god stund tilbake, da mange ble enige om at slaveriet medførte mye lidelse for de mørkhudete slavene. For noen betydde dette at man skulle jobbe for å behandle slavene bedre, for andre betydde det å jobbe for total avvikling – abolisjonisme. Dagens abolisjonister er veganerne. Marit K. Slotnæs sier i sin kronikk at “…å diskutere kjøttproduksjon med de mest puritanske dyrevernerne er å diskutere skjenketider med totalavholdsmenn” . Det er mer beskrivende å sammenligne det med å diskutere slaveri med en abolisjonist eller voldtekt med en feminist. Vi har alle sannheter om rett og galt, til og med konsekvente eller “puritanske” om du vil. Hvor mange kaller den som er totalt imot menneskeslaveri eller voldtekt for en puritansk og dogmatisk person? Det er på tide å ønske nye tanker om hvem som fortjener vår genuine omtanke velkommen.